Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Ikke bare må hun takle koronakrisen her hjemme som leder av LOs største forbund. Mette Nord er også president i den europeiske faglige sammenslutningen for ansatte innen offentlige tjenester (EPSU) – og er nå dypt bekymret for sine 8 millioner medlemmer i Europa.

Hun var lenge visepresident i EPSU, før hun på siste kongress rykket opp til leder. Det betyr at hun nå er president for en organisasjon som har 270 fagforbund i 49 europeiske land.

p

Da hun tiltrådte var kampen mot økende forskjeller en hovedsak for EPSU, der organisasjonen la planer om hvordan fagbevegelsen skal jobbe mot privatisering, for en rettferdig skattlegging og for å løse klima- og flyktningkrisen.

I disse dager er det koronapandemien som overskygger det meste.

Mette Nord har hatt spesiell fokus på kvinners rettigheter og hvordan kvinnelige arbeidstakere blir rammet ekstra hardt under den pågående krisen.

Kvinner og lavtlønnede rammes ekstra hardt

I dag viser statistikken i Worldometer at over 2 millioner mennesker i verden er smittet av koronavirus. Det betyr at pandemien vil påvirke det globale arbeidsmarkedet, folkehelsa og truer millioner menneskers levebrød og velvære i lang tid framover.

p

Ifølge FNs arbeidslivsorganisasjon ILO er nå mer enn fire av fem personer (81 prosent) i den globale arbeidsstyrken på 3,3 milliarder mennesker i dag rammet av helt eller delvis stenging av arbeidsplassen.

195 millioner jobber kan gå tapt

I en fersk rapport som ligger på ILOs hjemmeside slår FN-organisasjonen slår fast at pandemien som nå herjer kan føre til tap av 6,7 prosent av arbeidstimene i verden i annet kvartal 2020, tilsvarende 195 millioner heltidsjobber.

Særlig tror ILO krisen vil ramme ekstra hardt i sektorer med lave lønninger og folk i deltidsjobber og påpeker regioner som er ekstra sårbare nå.

For folk som allerede har lav lønn og i små stillingsprosent vil et tap av inntekt bli svært ødeleggende.

Dette bekymrer også EPSU-leder Mette Nord. Hun mener rapporten fra ILO er dekkende for det inntrykket hun har av situasjonen i Europa, og som man også så under finanskrisen.

Pandemien gir «wake up call»

Ifølge EPSU, som Nord leder, avslører pandemien hvor mye helsevesenet i enkelte land er blitt undergravet av årelange kutt, underfinansiering, underbemanning og manglende investeringer.

– EPSU har advart mot dette i mange år og pekt på konsekvensene for folks helse og ansattes arbeidsvilkår. Men dette har til nå blitt ignorert av regjeringer, sier hun.

p

Nord synes det er fryktelig å sitte på hjemmekontoret i Norge å se at koronaviruset dreper titusenvis i alle europeiske land.

– Vi har lenge sett at de offentlige helsesystemene var dårlig forberedt og mange av våre medlemmer står nå i frontlinjen for å begrense smitten, hjelpe de smittede og sørge for å holde samfunnshjulene i gang, sier hun.

Mange av Nords åtte millioner medlemmer jobber i førstelinjetjenesten i helsesektoren, eldreomsorgen, i fengslene, brannvesenet og i andre samfunnskritiske yrker.

– Europa har blitt det globale sentrum for pandemien, men fortsatt ser vi at folk i helsesektoren ikke har tilstrekkelig verneutstyr og utsetter seg selv for smittefare. Det har vi i EPSU påpekt ovenfor myndighetene, sier hun.

Nord sier det trengs mer ressurser i helsevesenet for å vinne kampen mot viruset og at det også er viktig i krisetider at de ansatte har anstendige arbeidsforhold, beskyttelse og får tatt sine pauser og fri mellom skiftene.

– Det er ekstremt krevende både fysisk og psykisk å jobbe så tett på folk i krise, så det er viktig å sørge for støtteordninger for å ta godt vare på de som nå jobber under sterkt press. De som nå kjemper i fronten fortjener et trygt arbeidsmiljø, sier hun.

Dette er bakgrunnen for at EPSU etterlyser mer langsiktige løsninger som anerkjenner helsetjenester og helsearbeidere i langt større grad.

– Kommersialisering og privatisering av helsetjenestene våre er ikke løsningen. Vi ønsker at myndighetene bygger opp offentlige helsevesen og i større grad verdsetter arbeidet til de som jobber i helsevesenet, for det meste kvinner, sier hun.

Nordisk modell er unik

– Vi i Norden er i en vesentlig annen situasjon, og for helsesektoren er det nesten ikke sammenlignbart over landegrensene. Den norske modellen med et offentlig skattefinansiert helsevesen, som sikrer at alle har rett til og tilgang på samme tilbud, er unikt. Strukturen med en sterk førstelinjetjeneste, som mangler i mange land, og samhandling med spesialisthelsetjenesten har fungert godt i denne situasjonen, sier hun.

Nord mener det er viktig å trekke fram trepartsamarbeidet og hvordan man samarbeider godt for å få til mer målretta koronapakker. Hun tror mange nå har fått øynene opp for hva den norske modellen betyr i praksis. Og legger til at vi i Norge også har en fungerende eldreomsorg, og eldre i risikogruppen er i stor grad behandlet «hjemme» på sykehjemmet, i omsorgsboligen eller på de små sykehusene.

Fagforbundet har nylig gjort en egen undersøkelse blant sine medlemmer som viser at de fleste av medlemmene i Norge jobber som før.

– Våre medlemmer er ikke permittert, med unntak av frisører som selvfølgelig er i en vanskelig situasjon økonomisk. I disse yrkene er det flest kvinner, sier hun.

Nord legger til at her hjemme så har man ikke nok grunnlag likestillingsmessig til å si at kvinner er dobbelt belastet slik situasjonen er i mange europeiske land.

– Men det kan jo tenkes at kvinner i Norge, som nå har hjemmekontor, også passer barn når barnehager og skoler er stengt. Dette har vi ikke tall på foreløpig, men det kommer vel etter hvert, sier hun.

Mer arbeidsledighet enn forventet

Ifølge ILO, trepartsorganisasjonen med hovedkontor i Geneve, er sektorer som hotell- og restaurantbransjen, servicebrasjen, industri og handelsnæringen særlig utsatt nå.

ILO antar at deres statistikk om arbeidsledigheten i verden vil øke langt mer enn det første anslaget på 25 millioner mennesker hvis man ikke i de enkelte land setter inn nødvendige tiltak nå.

– Arbeidstakere og bedrifter står overfor katastrofer i hele verden og vi må bevege oss raskt og besluttsomt sammen for å unngå en total kollaps, sier Ryder, som selv har bakgrunn som leder av britisk fagbevegelse.

Ryder antyder at dette er den verste globale krisen siden andre verdenskrig.

Saken fortsetter under bildet.

OPPFORDRING: ILO-sjef Guy Ryder oppfordrer til en sterk og koordinert innsats mot korona på tvers av landegrensene.

Jan-Erik Østlie

Trenger systemforandring

Guy Ryder antyder i en kommentar til rapporten at det trengs en systemforandring for å begrense skadevirkningene og lege de sårene som allerede er skapt.

– Vi må bygge nye systemer som er tryggere, mer rettferdig og mer bærekraftig enn de som tillot en slik krise å utspille seg, sier han.

Ryder mener det nå er behov for store, integrerte politiske tiltak, som har som mål å støtte bedriftene, skape arbeidsplasser og inntekter, stimulere økonomien, beskytte arbeidstakere på arbeidsplassen og ved å bruke sosial dialog mellom myndigheter, arbeidere og arbeidsgivere for å finne løsninger sammen.

– Dette er den største testen for internasjonalt samarbeid på mer enn 75 år. Hvis ett land mislykkes, mislykkes vi alle, sier Ryder.

Han oppfordrer til at vi sammen må finne løsninger som hjelper alle, særlig de som er mest sårbare eller minst i stand til å hjelpe seg selv.

– Valgene vi tar i dag, vil direkte påvirke måten denne krisen utspiller seg og dermed livene til milliarder av mennesker, sa han.