Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

LO Stat ble ikke enige med staten i forhandlingene om statsoppgjøret. Nå havner de i mekling. De tre andre hovedsammenslutningene er enige med staten.

– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

Nå blir det mekling, med frist ved midnatt 27. mai.

– For lite sentralt tillegg

YS Stat, som er på samme avtale som LO Stat, har takket ja til en avtale der 25 prosent av potten gis som et sentralt tillegg, og 75 prosent går til lokale forhandlinger.

LO Stat krevde ved oppstart av forhandlingene at hele potten skulle gis som sentrale kronetillegg.

Både Unio og Akademikerne har signert avtaler der 100 prosent av lønnstilleggene skal gis som lokale tillegg.

LO Stat-leder Elisabeth Steen er lite fornøyd med forhandlingene.

– Dette forhandlingsbruddet må staten ta på seg ansvaret for. Vi mener vi viste vilje til å finne fram til en løsning i forhandlinger, men at motparten ikke gjorde det samme. De ville åpenbart til Riksmekleren også i år. Og da får vi ta turen dit, sier Steen.

Tar kampen i mekling

LO Stat krevde generelle kronetillegg fordi de mener det best sikrer reallønnsvekst for medlemmene.

– Det kravet vendte staten tommelen ned for. Statens primære ønske er at det meste av disponible midler skal forhandles lokalt. All erfaring viser at dette gir større ulikhet, sier hun.

Dette kravet kommer LO Stat til å ta med videre i meklingen.

– Det er gjennom store sentrale tillegg vi kan sørge for en rettferdig fordeling. Det kommer vi til å kjempe videre for i mekling, sier hun.

Skylder på staten

NTL, det største enkeltforbundet i staten, kaller forhandlingene veldig krevende.

– Staten har tvunget fram dette bruddet. Vi var klar over at forhandlingene kom til å bli veldig krevende, men det staten la på bordet, er ikke i nærheten av å sikre et resultat vi kan gå med på. Skal dette lande, trenger vi hjelp av Riksmekleren, sier forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok. 

NTL gikk inn i forhandlingene med ambisjon om å øke lønna til medlemmene, og at mest mulig skulle skje gjennom sentrale tillegg.

Slik gikk det ikke.

– Vi fikk positive signaler fra staten ved oppstart av forhandlingene, både om behovet for samordna lønnsdannelse mellom de ulike avtaleområdene og om at det skal gis et sentralt tillegg. Til tross for dette var det ikke mulig å komme til en forhandlingsløsning, sier Barsok. 

Forbundslederen kaller det «oppsiktsvekkende» at staten har signert avtaler med de tre andre hovedsammenslutningene.

Kjersti Barsok (t.h.), forbundsleder i NTL.

Ole Palmstrøm

NFF: – Oppsiktsvekkende

Forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund mener det er oppsiktsvekkende at staten har signert avtaler med de tre andre, noen dager etter å ha understreket at det er viktig for arbeidsgiversiden med en lik utvikling av lønna på avtalene.

– Vi var veldig forhandlingsvillige, og ønsket en forhandlingsløsning. Med dyrtid og høye renter trenger vi å sikre at alle får en rimelig utvikling. Men med det som var på bordet, var det ikke mulig å bli enig. Staten tvang fram dette bruddet, sier Aase.

Forbundslederen tror de er enige om det langsiktige målet om like avtaler i staten, men så ikke mye igjen av det fra arbeidsgiver i denne forhandlingen.

– Det rimer ikke når Akademikerne og Unio får det akkurat som de vil, med 100 prosent lokalt. Og når vi vil ha en litt større avsetning til et sentralt tillegg, er det «nei». Men nå er det mekling, og staten har gått inn i det med åpne øyne, sier han.

Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Kjersti Binh Hegna

Konstaterer at de må mekle

Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) hadde i forkant forventninger om et resultat som skulle gi deres medlemmer sin del av lønnsutviklinga i staten.

– Det vil si et resultat som skulle gi økt kjøpekraft og bidra til å løfte hele laget. Det fikk vi ikke staten med på, konstaterer nestleder Staale I. Reiten.

Han påpeker at en lønnsutvikling som løfter alle deler av de statsansatte er med på å bygge motstandskraft og beredskap innen Forsvaret og andre viktige, statlige funksjoner.

– LO Stat representerer bredden av statsansatte, med høy og lav utdanning, lang erfaring og de få lavtlønte i staten, og vi krevde å sikre alle disse en rimelig lønnsutvikling, sier Reiten.

Også Norges største forbund, Fagforbundet, har medlemmer som er statsansatte. De avviser blankt tilbudet fra staten.

– Det har vært veldig krevende forhandlinger. Staten har vist liten forhandlingsvilje, og det siste tilbudet kunne vi ikke godta. Staten må ta på seg ansvaret for bruddet, kommenterer forhandlingsleder Svend Morten Voldsrud, for Fagforbundet til Fagbladet.

Fornøyd arbeidsgiver

Regjeringen er glade for å ha blitt enige med tre av de fire arbeidstakerorganisasjonene.

– Dette er et mellomoppgjær der vi bare forhandler om økonomi. Det er positivt at vi nå har kommet fram til en forhandlingsløsning innenfor ramma av frontfaget som vil bidra til ei mer samla lønnsdannelse i staten, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Ved oppstarten av forhandlingene het det i statens krav at de ulike avtalene i staten kan skape lønnsforskjeller mellom ansatte i samme stillingsgrupper, kun på bakgrunn av hvor de er organisert. Staten mener dette gjør det «krevende å føre en helhetlig og effektiv lønnspolitikk».

Det var grunnen til at staten vil ha en «samordnet lønnsdannelse mellom de ulike avtaleområdene».

For avtalene til Akademikerne og Unio ble det 2,2 prosent lønnstillegg, etter at glidning og overheng er trukket i fra ramma på 4,4 prosent.

YS Stat hadde 2,4 prosent i «friske penger» som skal fordeles.

Saken oppdateres.