Martin, Siri Hanna og Ebrahim ble permittert da koronaen kom. Slik har det gått

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Like etter at Covid-19 kom Norge i mars i fjor, traff NTL-magasinet flere permitterte medlemmer. Her kan du lese om hvordan det har gått med dem.

Det er grått, vindstille og regn i lufta på Aker Brygga i Oslo da Martin Nordrum Kneppen (40) ruller sykkelen om bord på rutebåten. Han lar tohjulingen stå ulåst og hilser på de ansatte. Hadde det ikke vært for koronapandemien, ville trolig ikke Kneppen hatt en fast sitteplass og pendlet 38 meditative minutter med fjordutsikt til Vollen i Asker.

I fjor på denne tida var han permittert fra jobben ved Teknisk museum. Det ga 40-åringen mulighet til å tenke over hva han innerst inne ønsket å jobbe med.

– Jeg fikk plutselig tid til å roe ned, evaluere og søke jobber. Det er en krevende prosess. Endelig kunne jeg gjøre skikkelig jobb-research.

Innsatsen ga resultat. Kneppen fikk, ifølge ham selv, drømmejobben som formidlingsansvarlig ved Oslofjordmuseet. Han startet i stillingen 17. august.

FOR EN MORGEN: – Det er fantastisk å starte dagen på fjorden når jeg jobber med fjorden, sier Martin Nordrum Kneppen.

Ole Palmstrøm

– Jeg har alltid vært interessert i gamle båter, friluftsliv og klima.

Oslofjordmuseet tilbyr utstillinger og aktiviteter knyttet til fritidsbruk av Oslofjorden. For tida er museet stengt, men butikken og kafeen er åpne i helgene.

– Jeg hadde jobbet ved Teknisk museum i tolv år. Det var på tide å bytte beite. Jeg savnet å jobbe på et mindre sted hvor alle arbeider sammen. Her er det alltid noe nytt å lære, og jeg blir involvert i alle sidene ved driften av museet, sier Kneppen.

APRIL 2020: Nesten halvparten av de ansatte ved Teknisk Museum er permittert: – Det er tariffstridig , mener NTL

Faksimile NTL-magasinet nr 4-2020: (Saken fortsetter under bildet)

PERMITTERT: Martin Nordrum Kneppen til venstre. Siri Hanna Svarthumle til høyre.

Faksimile NTL-magasinet nr 4-2020

Har begynte å lage TV

Mot en lyseblå og gammelmodig kjøkkeninnredning står Siri Hanna Svarthumle (44) og rasper fire spiseskjeer ingefær opp i en gryte. Så rører formidleren inn lynghonning, sukker og vann mens hun forklarer hvordan hjemmelagde halspastiller lages.

En skulle tro Svarthumle var en erfaren fjernsynskokk, så lett som hun trakterer vispen og snakker inn i kamera. Men nei, du. Det var pandemien og påbud om å stenge Teknisk museum i Oslo, som fikk henne og kollegene til å tenke nytt.

– Det er en grunn til at jeg jobber på museum og ikke i TV. Jeg er vant til å forholde meg til et levende publikum. Da tilpasser jeg meg umiddelbart der og da til menneskene i gruppa. Formidlingen inn i kamera blir flatere, synes jeg.

LITT ERFAREN: – Det var helt nytt for meg å jobbe med kameraproduksjon, men jeg har bakgrunn fra teater og er vant til raske omstillinger, sier Siri Hanna Svarthumle.

Teknisk museum

Svarthumle utvikler helge- og ferieprogrammet ved museet. Da NTL-magasinet traff henne og Martin Nordrum Kneppen i fjor, var de og halvparten av de ansatte ved museet permittert og ganske så irritert på at statsfinansierte arbeidsplasser sendte sine ansatte hjem. Til slutt bevilget Kulturdepartementet ekstra midler til kulturinstitusjoner som kompensasjon for bortfall av billettinntekter. Etter to måneder i permisjon var Svarthumle tilbake i jobb, til en ganske så annerledes hverdag.

– Det har vært en omfattende omstilling, kompetanseheving og lav terskel for å be om hjelp. Alle hjelper til å dra lasset.

Hun er fast ansatt i en 40 prosent stilling. Før pandemien tok hun ekstravakter og hadde en stillingsbrøk tilsvarende 60–70 prosent. Den muligheten forsvant med bortfall av besøkende. Nå må formidleren og tobarnsmora klare seg på en 40 prosent stilling.

– De 20–30 prosentene som ble borte, er halve matbudsjettet vårt. Vi har levd på oppsparte midler. Uten dem, ville vi hatt det trangere.

Når museet åpner igjen, er hun lovet en 60 prosent stilling.

– Jeg har brukt denne tida litt som et hvileskjær med mer tid til familien min. Det er mange som er verre rammet. Jeg har tross alt en fast museumsjobb.

MARS 2020: 1200 ansatte ved studentsamskipnadene er permittert – mange fikk kun to dagers varsel

117 SiO-ansatte er permittert

Selv om regjeringen har bevilget enorme beløp til bedrifter i krise, er fortsatt 68.827 mennesker delvis eller helt permittert, ifølge Nav.

Kafemedarbeider Ebrahim Shakib (43) ved Studentsamskipnaden SiO er en av dem. Det siste året har han kjedet seg mye. Til vanlig svinser 43-åringen rundt bordene på Tacoteket ved Universitetet i Oslo og serverer meksikansk mat. Men siden mars 2020 har han vært permittert, bortsett fra seks uker.

– Jeg har sittet hjemme og fulgt med på nyhetene om pandemien. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å sove, spise og gå turer.

ETT ÅR ETTER: Morten Korsnes (f.v.) og Ebrahim Shakib ble permittert i mars 2020. Korsnes er tilbake i en 50 prosent stilling. Shakib er fortsatt permittert.

Katharina Dale Håkonsen

I fjor vår var kafémedarbeideren og kjøkkensjef Morten Korsnes (34) to av 350 permitterte i SiO. Fortsatt er mange ansatte – hele 117 mennesker – ikke tilbake i jobb.

At bortfall av lønn tærer på økonomien, har begge to erfart. Etter at Ebrahim Shakibs faste utgifter til husleie, strøm, telefon og barnebidrag er betalt, har han ikke stort å rutte med. I helgene jobber han som trafikkoordinator på lageret til Schibsted for å få endene til å møtes. Men ekstrajobben fører også til at han får mindre dagpenger fra Nav.

– Jeg har lite penger, og det er ikke bra.

Koronakrisen: Dommen over Navs hasteordning for koronaledige er klar

– Ha-det-gøy-kontoen er helt tom

Morten Korsnes er blitt mye mer oppmerksom på hva ting koster. Han jobber for tida 50 prosent. Kona som er ansatt ved en restaurant i Oslo sentrum, har bare jobbet fire-fem dager siden oktober. Sammen har de to barn på to og seks år.

– Vi klarer de faste utgiftene, men ha-det-gøy-kontoen er helt tom.

Korsnes er hovedtillitsvalgt i SiO Mat og Drikke. Han bor på Ellingsrud i Groruddalen. Vanligvis reiser han med T-banen til jobb, men nå sparer han heller utgiftene til månedskortet – 800 kroner – og sykler femten kilometer hver vei til og fra jobb.

Kjøkkensjefen er spent på hva som skjer til høsten.

– Vi håper selvfølgelig at studentene er tilbake og at spisestedene kan åpne, men det er helt umulig å vite nå.