Kjersti Binh Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Meklinga i lønnsoppgjøret for de 42.000 LO-organiserte statsansatte endte med enighet natt til onsdag.

Et par timer på overtid, kom partene fram til en avtale.

Partene har avtalt et lønnsoppgjør som til sammen blir 4,4 prosent, som er det samme som frontfaget i industrien.

Fordelinga av potten blir 60 prosent i sentrale tillegg som alle får, og 40 prosent til tillegg som skal forhandles lokalt på arbeidsplassene. Dette var det store stridsspørsmålet i dette oppgjøret.

Det sentrale tillegget er en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg:

Alle får 6600 kroner, pluss 1,5 prosent tillegg på lønna.

Ulike tillegg

De sentrale tilleggene blir derfor ulike ut ifra lønnsnivået til den enkelte.

En ansatt med lønn på 400.000 vil få 12.600 kroner mer.

Lønn på 600.000: 15.600 kroner

Lønn på 800.000: 18.600 kroner

I tillegg kommer eventuelle tillegg fra lokale forhandlinger. De lokale pottene skal utgjøre 1,35 prosent.

– Dette har vært en stri tørn. Vi gikk alene inn i mekling etter at de tre andre hovedsammenslutningene hadde blitt enig med staten i forhandling. Det innebar at vi startet denne meklingen med et dårlig utgangspunkt. Derfor er jeg veldig fornøyd med at vi har klart det vi først og fremst ønsket: å sikre hele laget, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

Fra «provokasjon» til enighet

I forhandlingene tidligere i vår brøt LO Stat etter å ha fått et tilbud de kalte «en provokasjon».

Staten pekte på behovet for en samordnet lønnsdannelse, altså at de ansatte, uavhengig av hvor de organisert, får noenlunde like tillegg. I forhandlingene signerte staten på avtaler med Unio og Akademikerne som satte av 100 prosent av tilleggene til lokale forhandlinger, mens YS Stat avtalte 75 prosent.

LO Stat startet forhandlingene med å kreve 100 prosent til sentrale tillegg.

Dette fordi LO Stat mener sentrale kronetillegg er mest rettferdig og sikrer en lønnsøkning til alle ansatte.

Nå blir resultatet for LO Stats medlemmer altså 60 prosent sentralt og 40 prosent lokalt.

– Jeg føler at vi har truffet på de sentrale prioriteringene våre. Dette resultatet vil gi reallønnsvekst for alle våre medlemmer. Samtidig er det også gode muligheter for ytterligere uttelling i det lokale oppgjøret, sier Steen, og legger til at de har gode tillitsvalgte som kan sikre dette.

Hun legger til at oppgjøret også har en god likelønnsprofil, blant annet ved at minstelønnssatsene øker når såpass mye av pengene går til sentrale tillegg.

– Når vi startet forhandlingene sto vi veldig langt fra hverandre. Så har vi bidratt konstruktivt, og vi har utforsket flere spor, og vi er glade for at staten kom oss i møte, slik at vi kom fram til et resultat, sier hun. 

Staten: Positivt

Statsråd Karianne Tung i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som også er øverste arbeidsgiver for de statsansatte, uttaler:

– Det er positivt at vi nå har kommet til enighet også med LO Stat om et oppgjør som gir grunnlag for reallønnsvekst til alle og støtter opp om en samordnet lønnsdannelse i staten, sier hun.

– Hvor viktig var det å unngå en streik? 

– Dette er et mellomoppgjør, og det er positivt at vi har klart å komme til denne enigheten, sier Tung. 

Statsråd Karianne Tung (t.v.) og LO Stat-leder Elisabeth Steen.

Kjersti Binh Hegna

NTL: Mye bedre enn det som lå på bordet

Det største forbundet i staten, Norsk Tjenestemannslag, fastslår at det var viktig med et oppgjør som sikret kjøpekraften til medlemmene.

– Det statlige tariffområdet har de siste årene vært preget av et press for mer individualisering gjennom lokale forhandlinger. Selv om resultatet ligger langt fra LO Stats krav, er dette mye bedre enn det som lå på bordet på slutten av årets forhandlinger, sier forbundsleder Kjersti Barsok etter meklinga.

NTL er forberedt på en tøff jobb i forhandlingene om den lokale potten, som er klart større enn det NTL ønsket seg. Men hun påpeker at arbeidsgiver har gitt signaler om at det er generelle tillegg som skal gis i de lokale forhandlingene også, i motsetning til personlige tillegg.

Etter det vanskelige lønnsoppgjøret i 2024, er Barsok fornøyd med at de har fått snudd pendelen noe, med større sentralt tillegg og bedre fordelingsprofil.

– Vi legger ikke skjul på at det har vært ei krevende mekling hvor vi har utforsket mange ulike løsninger. Resultatet vi har akseptert er selvfølgelig ikke helt det vi ønsket oss, men vi er fornøyde med at vi har lyktes med et resultat som gjenspeiler politikken vår, og sikrer medlemmene, sier Barsok.