Etter pensjonsreformen må den enkelte i større grad ta ansvar for egen pensjon, konstaterer Marianne Marthinsen, Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson.
Anette Karlsen
Midlertidige, lavtlønte og deltidsansatte er taperne etter pensjonsreformen
Midlertidige, lavtlønte og deltidsansatte i offentlig sektor er taperne etter pensjonsreformen. Også sliterne, som ikke klarer å stå i jobb etter 62, kommer dårlig ut.
oystein.brathen@lomedia.no
– Vi vet veldig godt hvem som er nødt til å gå av tidlig. Kanskje bør vi se om levealdersjusteringen skal vurderes ut fra yrkesgrupper, sa Marianne Marthinsen i sin innledning på pensjonskonferansen til NTL.
Hun er Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson og første nestleder i Stortingets finanskomité.
For de fleste blir pensjonen god nok.
– Jeg er lite bekymret for de eldste, de som klarer å stå lenge i jobb og for sterke grupper som kan forhandle fram gode avtaler. Men i privat sektor har 30 prosent av de ansatte kun en ordning som oppfyller minstekravet. Lavtlønte og deltidsansatte i offentlig sektor kommer også dårlig ut, sa Marthinsen.
Alle partier på Stortinget, unntatt Frp, står bak reformen fra 2011. Fortsatt gjenstår store, uavklarte spørsmål etter forliket, som skal evalueres i 2017.
– Stadig flere er usikre på hva de får, og skjønner at de må forholde seg til egen pensjon og ta ansvar for den. Etter reformen hviler mer ansvar på den enkelte, og på partene i arbeidslivet, sa Marthinsen.
Obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor (OTP) kom i 2006 og krever minimum 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G avsatt til pensjon. Utbetalingen skal gå over minst ti år.
Nesten en tredel, en halv million ansatte, har minimumsavtale. De som klarer, kan ta ut pensjon og fortsette i arbeid.
Den muligheten finnes ikke for ytelsesbaserte ordninger i offentlig sektor.
– Framover sparer staten mest på at eldre står lengre i jobb, sa Marthinsen, og viste til Stoltenberg-regjeringens perspektivmelding fra 2013.
Levealdersjusteringen (se faktaboks) betyr også mye. Den innebærer at alderspensjonen fra Folketrygden justeres etter forventet levealder for hvert årskull.
Ytelsesbaserte avtaler gir en bestemt prosent av sluttlønn, i offentlig sektor vanligvis 66 prosent. Arbeidsminister Robert Eriksson har varslet en utredning av reglene i løpet av høsten. Dette er Aps finanspolitiske talsperson skeptisk til.
– For resultatet er det viktig om utgangspunktet er at offentlige pensjoner skal svekkes, eller om de skal beholdes og tilpasses Folketrygden i større grad. Et spørsmål er hvordan vi kan få til en bedre samordning mellom offentlige og private ordninger, sa Marianne Marthinsen.
Levealdersjustering:
Offentlig ansatte har vært sikret en pensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønna (ytelsesbasert pensjon). Levealdersjusteringen som kom med pensjonsreformen slår dårlig ut for yngre ansatte i offentlig sektor, som vil måtte jobbe lenger for å oppnå 66 prosent, eventuelt gå av med mindre enn 66 prosent i pensjon.
Størrelsen på pensjonen i innskuddsbaserte ordninger avhenger av aksjemarkedet og risikoprofilen i spareordningen.
Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen fra Folketrygden justeres etter forventet levealder for hvert årskull. Ifølge beregninger fra Nav har en person født i 1953 en forventet levealder på 86 år og 7 måneder, og må stå til 68 år for å få like høy pensjon som vedkommende ville fått fra 67 år uten levealdersjustering. En person født i 1990 ventes å leve i 90 år og 1 måned, og må jobbe til han eller hun runder 71 år og 6 måneder for å nå samme nivå.
Levealdersjustering:
Offentlig ansatte har vært sikret en pensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønna (ytelsesbasert pensjon). Levealdersjusteringen som kom med pensjonsreformen slår dårlig ut for yngre ansatte i offentlig sektor, som vil måtte jobbe lenger for å oppnå 66 prosent, eventuelt gå av med mindre enn 66 prosent i pensjon.
Størrelsen på pensjonen i innskuddsbaserte ordninger avhenger av aksjemarkedet og risikoprofilen i spareordningen.
Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen fra Folketrygden justeres etter forventet levealder for hvert årskull. Ifølge beregninger fra Nav har en person født i 1953 en forventet levealder på 86 år og 7 måneder, og må stå til 68 år for å få like høy pensjon som vedkommende ville fått fra 67 år uten levealdersjustering. En person født i 1990 ventes å leve i 90 år og 1 måned, og må jobbe til han eller hun runder 71 år og 6 måneder for å nå samme nivå.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard