Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Tonje Vonstad/TV Klipp (foto)

– Det har vært kaotisk, sier Alison Trimmer, en av mange nyankomne.

Amerikaneren snakker om prosessen med å få lovlig opphold i Norge.

Både private og offentlige aktører jobber nå sammen om å skape smidigere prosesser.

For befolkningsutviklingen i Nord-Norge har de siste årene har hatt en negativ trend. Fraflyttingen er stor, og spesielt unge mennesker ønsker seg vekk.

Samtidig er det en økende internasjonal interesse for nordområdene, knyttet til naturressurser, transport, turisme og forsvar.

Det krever at det bor folk der.

I Mo i Rana er det blant annet forventninger om flere tusen nye arbeidsplasser ved Norges første batterifabrikk.

Selskapet FREYRs fabrikk Giga Arctic har i første omgang åpnet en pilot, men på sikt er bedriften ventet å gi jobb til rundt 2 150 personer.

En ny dypvannskai og en helt ny flyplass skal også skape flere arbeidsplasser i Rana.

Skal man tro en analyse fra Menon Economics, kan det bli så mange som 5000 nye ranværinger innen 2030. For å kunne ta imot så mange mennesker på kort tid, er kommunen nødt til å forberede seg.

Det vil bli behov for flere boliger, matbutikker og etter hvert også kulturtilbud for de nye beboerne. Mange av dem fra utlandet.

Kaotisk prosess

Men å flytte til Norge krever opptil flere runder i en papirmølle av registreringer, dokumentasjon og byråkrati.

Som utenlandsk tilflytter må du først søke om å bosette deg hos UDI. Når du så har kommet hit, må du registrere deg hos politiet og Skatteetaten.

Flere må også innom Nav som arbeidssøkere, og Vegvesenet for å få et godkjent førerkort. Du må få deg et norsk personnummer, telefonnummer, bankkonto og bank-ID.

Mange synes denne prosessen er både lang og kronglete.

Alison Trimmer flyttet fra Los Angeles til Mo i Rana i januar i år og har fått møte på flere av de statlige etatene.

Det har hun opplevd som kaotisk til tider, spesielt siden hun ikke kan mye norsk.

Trimmer kom til Norge for kjærligheten, for å bo sammen med sin norske mann. Hun har en mastergrad fra USA – der hun gjennomførte studier om høyere utdanning og hvordan unge voksne lærer best.

Det var der hun møtte sin kjære Thomas Sætveit Jensen.

Hun synes prosessen med å få lovlig opphold i Norge har vært vanskelig. Spesielt frustrerende synes hun det var da brev med viktig informasjon kom på norsk.

– Uten Thomas hadde det ikke vært mulig. Alle offisielle brev fra Skatteetaten kom på norsk, og det er vanskelig å oversette ting som handler om skatt, sier hun.

Det ble også noe kluss med skatten og beregningene, så det har vært mye kaos, understreker hun.

– Det har vært kaotisk, sier Alison Trimmer, en av mange nyankomne.

TV Klipp

Samarbeider med næringslivet

Skatteetaten gjennomfører blant annet kontroll av identifikasjon, deler ut fødselsnummer og ordner med elektronisk ID og skattekort for de som kommer til Norge og begynner å jobbe her.

Underdirektør Marit Susanne Gjertsen i Skatteetaten i Rana forteller at de forsøker å informere på engelsk når de får henvendelser på engelsk, og at det finnes informasjon på hjemmesidene deres på både engelsk og norsk.

I Rana samarbeider Skatteetaten med både kommunen og næringslivet for å bistå med rådgivning for arbeidsgivere som tar imot utenlandske arbeidstakere.

– Hovedproblemet er ofte å vite hvilke regler som gjelder for hvem. Det må gjøres individuelle vurderinger, og det kan virke frustrerende for et næringsliv som vil ha effektivitet og kjappe løsninger. Det har jeg full forståelse for, men vi er nødt til å følge regelverket, som legger opp til at vi må gjøre mange konkrete vurderinger, sier hun.

Nedfelt i Skatteetatens strategi er at de skal møte næringslivet og innbyggere på en sånn måte at det blir enkelt å gjøre det rette og vanskelige å gjøre feil, ifølge Gjertsen.

– Det er viktig å være aktiv i kommunikasjonen og bedre brukermøtene for å gjøre det enklere for alle å forstå sine rettigheter og plikter, påpeker hun.

Skatteetaten har fokus på å skrive i et klart språk slik at flest mulig skal ha mulighet til å finne og forstå informasjon de sender ut.

I publikumsmottakene deles det ut brosjyrer oversatt til ulike språk. Det finnes også språkveiledninger til flere av skjemaene som utenlandske brukere har behov for. I tillegg har de filmer på flere språk på skatteetaten.no om blant annet elektronisk ID.

I forbindelse med den mulige store tilkomsten har kommunens næringsetat, Rana Utvikling (RU) fått i oppdrag å bidra til at både næringslivet og samfunnet skal bli klare til å ta imot alle som kommer.

RU samarbeider med det større prosjektet Ny i Nordland, som jobber mot fraflyttingen i hele fylket.

Prosjektet VekstMObilisering er RUs største pågående prosjekt, med mål om å støtte opp om FREYRs etablering og skape flest mulige positive ringvirkninger. Prosjektet skal tilrettelegge tjenester og tilbud, gi relevant informasjon til nye innbyggere og bruke mulighetene som skapes til å utvikle byen.

Welcome to Mo i Rana er et underprosjekt i Vekstmobilisering. Målet deres er blant annet å tilrettelegge for de internasjonale arbeidstakerne. Det innebærer ulike aktiviteter, tiltak og samarbeid.

Overkvalifisert amerikaner

Alison Trimmer tok selv grep da hun opplevde den kronglete inngangen til Norge. På biblioteket kom hun i kontakt med The Information Hub, som åpnet i Rana i 2022. De skal gjøre det enklere å komme til kommunen som tilflytter.

Der har Trimmer blitt invitert med på flere workshops for å dele sine erfaringer som ny ranværing. Hun har også skrevet artikler for moirana.com om livet i Mo som utlending. Til daglig jobber hun som servitør og barista på kafeen Munin. Det er ikke alle som ansetter ikke-norsktalende arbeidstakere, og selv med en master er hun lite attraktiv på arbeidsmarkedet.

– Her må jeg bare tjene til livets opphold. Jeg forstår litt norsk, men kan ikke snakke så mye. Karrieremulighetene her er få, sier hun og understreker at hun bruker mye tid på å lære språket.

Rana Utvikling jobber blant annet for nettopp det. Hvis de som kommer til Mo for å jobbe på FREYR skal kunne ta med partneren sin, må flere jobber utlyses på engelsk.

Yasna Mimbela i RU er prosjektleder for underprosjektet Welcome to Mo i Rana, som skal gjøre det enklere å flytte til og bo i Rana. Dette inkluderer engelske jobber, sosiale nettverk og å gjøre informasjon lettere tilgjengelig.

Mimbela arrangerer blant annet et HR-nettverk med Ranaregionen Næringsforening for arbeidsgiverne. Nettverket består av små og store offentlige og private bedrifter som ønsker å bidra til at Rana skal kunne ta imot flere innbyggere og arbeidstakere. 

– Medlemmene må være med på kriteriene om at de skal se på muligheter for å ha ansatte som ikke snakker norsk. Om de har det, må de utlyse stillingene offentlig på engelsk. Stillingsannonsene blir også annonsert på moirana.com.

Politiet og Skatteetaten har også vært inne i nettverket for å fortelle om hvordan de som arbeidsgivere kan hjelpe sine nye arbeidstakere best mulig.

– Dette er en unik mulighet for Rana til å få befolkningsvekst, når den har vært nedadgående så lenge, mener Yasna Mimbela.

Tonje Vonstad, TV Klipp

Ikke helt klart

Yasna Mimbela mener dette er en unik mulighet for Rana til å få befolkningsvekst når den har vært nedadgående så lenge.

– Både innbyggerne og aktørene har vært veldig positive til utviklingen og vil at alle skal forstå hva vi gjør og hvorfor vi har behov for flere folk. Vi skal få det til, og det gode samarbeidet på tvers av det private og det offentlige er nøkkelen, sier hun.

Men er Mo i Rana kar for å ta imot 5000 flere mennesker på få år?

Nei, ikke enda, er svaret fra Mimbela.

– Det er flere ting vi må styrke. Vi må fokusere på bosettingen, boliger, utdanningsbehovet, helsetilbudet, arbeid til partner og alle andre tjenester folk er avhengig av at er på plass. Og ikke minst, saksbehandlingstiden sier hun og fortsetter:

– Men nå har vi fått oppmerksomhet fra myndighetene, så vi skal klare det.

Enklere enn for mange

29 år gamle Julia Linder flyttet fra Hyvinkaa i Finland til Mo i Rana i 2021. På FREYR jobber hun i HR med rekruttering og integrering av ansatte.

Hun synes velkomsten i Norge har vært god, men var litt frustrert under søknadsprosessen. Hun er samtidig klar over at mange andre har en mer trøblete inngang enn henne.

Som nordisk statsborger som allerede hadde bodd et år i Norge i 2018, hadde hun et D-nummer, som gir deg tillatelse til å oppholde deg og jobbe i Norge i en periode.

Hun trengte heller ikke ta ny førerprøve hos Statens vegvesen fordi hun hadde finsk førerkort.

At hun er gift med sin ranværing, gjør det hele også lettere.

– Jeg elsker naturen og kulturen her, og det er den viktigste faktoren til at jeg godtok å flytte hit. Jeg har blitt tatt veldig godt imot av folk, men så er jeg frampå og fikk et naturlig nettverk gjennom mannen min. Man må ta ansvar og være aktivt ute for å bli kjent med folk og få et nettverk, sier hun.

På pilotfabrikken jobber hun allerede sammen med flere som har kommet til Norge nettopp for jobben. Omtrent 18 ulike nasjonaliteter jobber på fabrikken i ulike stillinger, og hovedspråket deres er engelsk.

– Jeg er glad for at jeg har funnet en arbeidsplass hvor jeg møter likesinnede fra ulike land.

I kjølvannet av Menon-rapporten som konkluderte med en mulig befolkningsvekst på 5000, etablerte man et eget HR-nettverk.

Synlighet og sosiale bånd

Markedskoordinator Hogne Haugjord i Nav Rana var involvert helt fra oppstarten. Han er også en av to spesialutdannede rådgivere i EURES, et europeisk samarbeidsnettverk for sysselsetting.

NTL-medlemmet forteller at det tidlig i HR-nettverket kom opp ideer til hvordan Rana kan bli mer attraktivt, og at moirana.com ble opprettet ut ifra det.

– Vi ser at omtrent 40 prosent forsvinner igjen etter fire år. Det gjelder å skape sosiale bånd, slik at folk blir værende, mener Hogne Haugjord i Nav Rana.

Tonje Vonstad, TV Klipp

– Nettsiden skal promotere kommunen på engelsk ute i den store verden. Når folk Googler Rana, er siden noe av det første som kommer opp. Slik blir vi relevant og synlig. Vi får vist fordelene vi har her og mulighetene man har for jobb og et godt liv, sier han.

Et annet tema for nettverket, er hvordan man skal få folk til å bli værende.

– Vi ser at omtrent 40 prosent forsvinner igjen etter fire år. Å føle at man ikke kommer seg helt inn i lokalsamfunnet og blir skikkelig integrert, er en av grunnene. Det prøver vi å dekke opp for blant annet ved å skape sosiale bånd gjennom etablering av et onboardingprogram som flere bedrifter kan knytte seg til samtidig, sier Haugjord.