Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Et titalls forskere og tillitsvalgte var samlet på Oslo Met, da arbeidslivsforskerne fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI, Elin Moen Dahl og Inger Marie Hagen, la fram det andre medbestemmelsesbarometeret i 2024.

Hovedinntrykket er at de ansatte mener de får mindre innflytelse på jobben. Stikk i strid med målet i den viktigste reformen til regjeringa for å utvikle offentlig sektor: Tillitsreformen.

Autoritær retning

Forskerne hadde tatt for seg utviklingen for demokrati, ledelse og jobbtilfredshet.

Resultatet er nedslående, og viser at hele 36 prosent av norske arbeidstakere mener at arbeidslivet beveger seg i en autoritær retning.

Når det gjelder trivsel fant de ut at om arbeidstakere har tilgang på goder som kaffe eller lignende, eller har fått et høyere arbeidstempo, så svarte folk at dette ikke har betydning for trivsel på jobb.

Ansatte var mer opptatt av ha reell faglig innflytelse på arbeidsplassen sin selv, eller gjennom fagforeningen for å trives.

Les også: Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen

Trenger «lederisme»

Ledelsesforsker og professor Tom Karp, som blant annet har skrevet boka Lederisme, kommenterte også funnene fra medbestemmelsesbarometeret.

Han mener undersøkelsen viser klart at det er et bakteppe som handler mye om ledelse.

Karp minner om at det i dag finnes mer enn 350 akademiske definisjoner av ledelse, så selve begrepet blir litt ulikt forstått.

– Sterkt lederskap etterspørres når det er kriser og usikkerhet, og flere er villige til å gi makt til sterke ledere, sier han.

Dette ser ut til å være i vinden nå, la han til og viser til Trumpismen og kultaktige forherligelser av sterk ledelse.

Et annet trekk er teknologi-milliardærenes skepsis til demokrati og statlig regulering, og der maskuline og disiplin er verdier det legges vekt på.  

Truer den norske modellen

– Det er få ledere som «transformerer» noe som helst, da de har mer enn nok å få hverdagene til å gå rundt og bakser ofte med driftsrelaterte og administrative oppgaver. Samtidig mener jeg forventningene om hva ledere kan få til ofte er urealistiske, sier han.

Ifølge Karp har samfunnsmessige forskyvinger av makt gode vilkår for ledere også i Norge.

– Under den norske modellen ligger en samfunnskontrakt mellom involverte parter. Forvitrer samfunnskontrakten, så forvitrer arbeidslivsdemokratiet, sa han, og fikk støtte fra de tillitsvalgte.

– Tillitsreformen er papirtiger

Tom Karp sier det ikke er lett å organisere seg annerledes ved å delegere makt og myndighet til de som sitter nærmest problemet.

– Det er nok også intensjonene i regjeringens bebudede tillitsreform, men så langt ser den ut til å være en papirtiger, sa han.

– Undersøkelsen viser at det går i hvert fall ikke framover, men er det nok med en fornyet debatt om demokrati i arbeidslivet? Trenger vi utdanne bedre ledere og fagforeningsledere og gi dem nye verktøy? Eller skulle vi også sette maktomfordelende tiltak på agendaen, spurte han.

Ifølge SSB så har vi blitt 70.000 flere ledere på 10 år. Det har gått fra 130.000 til 229.000 ledere i Norge.

– Kanskje har vi passert et vippepunkt og at folk heier ukritisk på sterke ledere fordi det er usikkerhet i samfunnet, undrer Karp.

Samarbeid

Oppdraget ble finansiert av Politiets Fellesforbund (PF) i samarbeid med Norsk Tjenestemannslag (NTL), som begge var representert sammen med Finansforbundet og Samfunnsviterne i panel for å diskutere funnene.

Forbundsleder Kjersti Barsok sa at en av grunnene til at NTL er med og finansierer dette barometeret er muligheten til å få autoritative svar på spørsmål som ellers ikke ville blitt stilt.

– Et av spørsmålene jeg har stilt meg etter å ha gått gjennom funnene er: Hvorfor gjør ikke arbeidstakersiden mer av det som faktisk virker? spurte hun.

Andelen som er helt enig i at toppstyringen stadig øker har gått opp fra 15 til 21 prosent sammenliknet med 2022. Og andelen som i dag sier seg «helt enig» og «enig» er på hele 39 prosent.

– Dette tallet er for høyt. Og når dobbelt så mange arbeidstakere sier at arbeidslivet har blitt mer autoritært framfor demokratisk er det på tide å få avbøtende tiltak, sa hun under sitt innlegg.

Når undersøkelsen sier at ledelsen er den viktigste årsaken til at bare 6 av 10 vil anbefale egen jobb til andre, må det også gjøres tiltak på ledelsessiden, mener Barsok.

Etterlyser tillitsreformen

Barsok minnet forsamlingen om at regjeringen har iverksatt en tillitsreform i offentlig sektor.

– På fredag i forrige uke, kom det fram i en rapport som ble lagt fram av Nordlandsforskning at kun halvparten av virksomhetene i staten faktisk jobbet med reformen. En reform som regjeringen i Hurdalsplattformen omtaler som den viktigste. Hva skjer? spør Barsok.

Langt fra prat til praksis

Et av kravene fra NTL har vært at tillitsreformen måtte medføre en fornyelse av lederutviklingen i staten. Men her gjenstår mye ifølge forbundslederen.

– Vi trenger mer fellesskolering og en tydelig forventning og oppfølging fra overordnet myndighet til virksomhetenes ledelse i den løpende oppfølgingen, sa hun.

Hun mener staten i motsetning til kommunal og privat sektor har de beste forutsetningene for å få bukt med misnøyen blant de ansatte og tillitsvalgte.

– Staten kan iverksette tiltak for å forbedre ledelsen av virksomheten gjennom sin organisering av arbeidsgiverrollen og gjennom sin instruksjonsmyndighet, understreket hun.