Når ørreten er tilbake og snapper etter fluer, blir økolog Ruben varm om hjertet

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Den elva har jeg restaurert.

Økologen hopper ut av den godt brukte Volvoen som blir stående midt på skogsbilveien.

– Ser du den kulpen der. Den har vi gravd ut for at ørreten skal ha et sted å være.

Han peker på en liten, sildrende bekk. Ofte bukter vannveier seg gjennom landskapet, men her renner vannet ganske så snorrett. Ypperlig til tømmerfløting i gamle dager, men ikke optimalt for å sørge for yrende fiskeliv. For noen år siden tok økolog Ruben A. Pettersen affære. Han gjenskapte en naturlig kulp hvor ørreten kan gyte og leve sine første leveår.

Den skyfrie, blå himmelen speiler seg i vannoverflaten. Plutselig vaker det en og to ganger. At fisken er tilbake og snapper etter fluer, varmer et forskerhjerte.

Storfangst: Allerede før skolestart fisket Ruben A. Pettersen en torsk i Lofoten som var høyere enn han selv. På den tida var han totalt uvitende om at det gikk an å bli økolog og jobbe med fisk.

Katharina Dale Håkonsen

Ruben A. Pettersen (47) ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har en doktorgrad i økologi. I hele sitt voksne liv har han undersøkt hvordan naturen og klimaet stadig forandrer seg. FNs rapport om at klimaendringene går raskere, er mer intense og irreversible, kom ikke som et sjokk på NIBIO-forskeren og NTL-medlemmet.

– Det er ganske rart at samfunnet vårt ikke var bedre forberedt på en pandemi. Vi blir bare flere og flere mennesker som levere tettere og tettere på dyrene. Neste gang kan smitten komme fra mus. Katter er kjæledyr, og de spiser mus og rotter.

Klimaforskeren ber fagbevegelsen ta en sterkere rolle i klimakampen: – Nå handler det om politisk vilje

Forsker på ørretbekker

Denne mandagsmorgenen i midten av august forlot Ruben boligen sin i Horten klokka fem på morgenkvisten. I Sandvika måtte han vente en halvtime på en trailer som sperret motorveien. Nå har han lagt urbane strøk og trafikkaos bak seg. Foran han venter fem dager i Romeriksåsen nordøst for Oslo. Han skal undersøke hvordan det står til med Råsjøens fire ørretbekker. I sju år – omtrent på samme tid av året – har forskeren sammen med frivillige og kolleger vært på feltarbeid. De overvåker hvordan kalking av elever og bekker påvirker ørreten.

Fiskevelferd: Myndigheten har kuttet ut kalking av vann i flere fylker. Ruben A. Pettersen er ikke sikker på om det er lurt.

Katharina Dale Håkonsen

– 2018 var en veldig varm sommer. Da tørket en av bekkene helt opp og fiskene døde. Det er noe jeg tror kommer til å skje hyppigere i framtida, med klimaendringene.

Selv om fiskene de hadde brukt mange år på å følge tett opp døde, var ikke arbeidet forgjeves. Det er viktig å følge med på små endringer i naturen også. På sikt kan de få store konsekvenser.

Klimaregnskap og bærekraftige løsninger: Anja (34) vil sette overforbruk på dagsorden. Her blottlegger hun sitt eget klimaregnskap

Bekkens bomstasjon

«Høyspenning livsfare» står det på en slags ryggsekk som Ruben tar på seg før han går ned en bringebærskråning. Der hvor Botnebekken sildrer ut i Råsjøen vader han uti og stikker noe som ligner en lang, flat håv ut i det grunne vannet. Det er et elfiskeapparat som bedøver ørreten uten å skade den.

Må snakke sammen: Med elfiskeappa­ratet sender Ruben A. Pettersen (f.v.) elektriske støt som bedøver fiskene. Om Rune Torp Johansen har hendene i vannet når støtene kommer, skvetter han til.

Katharina Dale Håkonsen

Pensjonist og markatraver Rune Torp Johansen (64) står klar og fanger opp de bitte små ørretene med en akvariehåv. De samles i en bøtte. Fra fødsel til fiskene er to-tre år gamle lever de i vassdrag. Etter den tid, våger de seg ut på dypet i innsjøene.

Ruben viser fram en stålwire som ligger på tvers over bekken. Han kaller det en bomstasjon.

– Hver gang en fisk svømmer forbi, loggføres det. Ørretene har en ID-chip akkurat som hunder og katter. Det er spesielt interessant å følge med når voksne fisk kommer tilbake til den sammen bekken for å gyte, sier han.

Etter at forskeren og pensjonisten har jobbet seg omhyggelig oppover femti meter av bekken, tar de med seg bøtta til den provisoriske forskningsstasjonen i veikanten.

Følger fisken: For å kunne følge med på utviklingen til ørreten i Botnebekken, «opereres» en liten ID-chip inn i fiskene

Katharina Dale Håkonsen

Bør kalke fortsatt

– Den første jeg undersøkte, var gjenfangst.

Stemmen til økolog Knut Magnus Wold er glad. Han skrev masteroppgave om prosjektet. I dag jobber han hos Norges Jeger- og Fiskerforbund avdeling Akershus. «Bip» sier det når Knut skanner ørreten. Det betyr at de allerede har informasjon om den ni centimeter lange fisken. Dagens vekt, høyde og hvor i bekken ørreten er fisket blir skrevet ned i en bok. Det samme gjør de med alle småørretene de har fanget hittil. Etterpå saumfarer de vassdraget to ganger til for å fiske så mange ørret som overhodet mulig. Ikke nok med det. Når fiskene i Botnebekken er undersøkt, står tre andre bekker ved Råsjøen for tur. Et av vassdragene kalkes jevnlig, et annet kalkes delvis, et tredje er ikke kalket på ni år, og referansevassdraget ble sist kalket for 17 år siden.

– Målet er å finne ut hvor mye kalk som fungerer best for naturen, sier Ruben.

Samle kunnskap: Knut Magnus Wold (f.v.), Rune Torp Johansen og Ruben A. Pettersen holder tunga rett i munnen når de skanner, veier, måler og loggfører fangsten.

Katharina Dale Håkonsen

På andre halvdel av 1900-tallet førte utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksider fra industri i Storbritannia og Sentral-Europa til sur nedbør i Sør-Norge. Kvaliteten på vannene ble dårlig. For å redde dem, begynte en å kalke innsjøer. Det hadde god effekt, men nå som industrien er flyttet til Kina, er det nesten slutt på den sure nedbøren. Det er dyrt å fly med helikopter og kalke vann og vassdrag. Myndigheten vil gjerne slutte. Men er det så lurt?

– Vi har observert at hunnfiskene ikke kommer tilbake for å gyte i elvene som ikke er kalket. Vi har en teori om at de blir slitne av surt vann.

NIBIO-forskeren får penger av Statsforvalteren i Oslo og Viken for å undersøke ørretens beste.

– Det ser ut som det er behov for å fortsette å kalke, men det er myndigheten som bestemmer. Vårt mål er å sikre at de har et godt kunnskapsgrunnlag for å ta de riktige beslutningene.

Til skogs: Råsjøen er et knutepunkt for skiløyper og sykkelveier i marka.

Katharina Dale Håkonsen