Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det er vanskelig å ikke la seg rive med av den blide, engasjerte 34-åringen med det lune smilet, latteren og den syngende tromsødialekten. Vi møter henne på Youngstorget kort tid før hun lanserer sin aller første bok på Ingensteds i Oslo med tittelen: «Mitt klimaregnskap - Et forsøk på å leve bærekraftig - og løsningene vi trenger».

Bakken, som er leder av en organisasjon med over 40.000 klimaaktivister, har stor tro på dialog og synes den årlige Broen til Fremtiden-konferansen, med aktører fra fagbevegelsen og miljøvernorganisasjonene tilstede, er et glimrende initiativ.

Broen til framtiden: Slik kan vi skape nye grønne arbeidsplasser i Norge. Se svarene fra miljøvernere og tillitsvalgte

Eget klimaregnskap i speilet

Denne uka lanserte hun en bok på Res Publica, der hun ærlig og åpent forteller om sitt eget klimaregnskap.

– Alle snakker om Parisavtalen og at vi må få ned CO2-utslippene. Men hvordan skal vi gjøre det? Hvis vi skal klare nullutslipp innen 2050, må alle nordmenn innen 2030 ned til rundt 2,5 tonn CO2 hver. I dag slipper vi ut rundt 11 tonn CO2. Jeg er ikke spesielt glad i tall, men prøver så godt jeg kan i boka å vise helt konkret hva disse tallene betyr, gjennom hva vi spiser, hvordan vi reiser, handler og bor, sier hun.

Alf Ragnar Olsen

Målet er ikke å vise en moralsk pekefinger, men å synliggjøre behovet for politisk endring som kan tilrettelegge for at vi lever i tråd med planetens tålegrenser.

For ifølge henne får vi ikke løst klimakrisen uten at myndighetene tar tak i overforbruket av naturressurser.

Tredoblet forbruket

Hun er bekymret for at vi i Norge har tredoblet vårt årlige forbruk de siste 40 årene.

– Mens vi i 1989 brukte 20 prosent av inntekten vår på mat og drikkevarer, bruker vi i dag ikke mer enn 11 prosent på fredagstaco, fiskekaker, brus og øl. Til gjengjeld bruker vi en stadig større del av inntekten vår utenlands og på konserter, friluftsliv, fritid og overnattingstilbud, sier hun. Selv om det under pandemien har vært lite av det.

I boka har hun også regnet ut hvor stort utslipp hennes egne klær har medført.

Mens gjennomsnittspersonen i Norge har et fotavtrykk på 11 tonn, hadde forfatteren i utgangspunktet et fotavtrykk på 11,3 tonn. Ettersom hun er vegetarianer, har hun lavere utslipp fra mat og bruker også mindre energi på bolig og hytte. Det er mange faktorer som fortsatt gjør at avtrykket er for stort.

Fikk du med deg denne? Barnas klimakriger: Penelope Lea ønsker at arbeidslivet tar mer ansvar for å spre kunnskap om klima

Personlig kamp

– Som leder av Framtiden i våre hender får jeg mange spørsmål fra folk som lurer på hva de bør gjøre for klimaet og naturen, og om det de gjør er bra nok. Selv opplevde jeg ekstremvarmen sommeren 2018 som en vekker. Jeg fikk en akutt følelse av at klimakrisa var personlig, og ville forsikre meg om at jeg ikke bidro til å forverre situasjonen for bønder som måtte sende dyra sine til slakt for tidlig, fordi tørken gjorde at de ikke fikk tak i fôr. Derfra fikk jeg ideen til boka, forteller hun.

Alf Ragnar Olsen

Og i boka trekker hun med seg forbilder som sin bestefar Sverre, revisoren som ble 106 år og som aldri kastet mat eller sløste.

For ifølge henne er det ingen tvil om at vi må både redusere det private forbruket til hver enkelt av oss. I tillegg mener hun at det offentlige må redusere utslippene langt mer.

Hun blir irritert over å tenke på at dette skal være enkeltpersoners ansvar alene.

Frir til Jonas

– For at det skal monne trenger vi offensive politikere som tør ta grep, og jeg er ikke særlig imponert over den sittende regjeringens innsats på dette området. Det er trist at forskjellene i Norge har økt de siste ti årene, sier hun.

Samtidig har hun store forventninger til en ny rødgrønn regjering på dette området. Nå drømmer hun om at Jonas Gahr Støre og de andre som sonderer og forhandler på Hurdal kan la seg inspirere av hennes bok.

– Jeg kommer med forslag til klare politiske grep som de gjerne må kopiere inn i regjeringserklæringen, sier hun mens hun humrer.

For selv om hun både ergrer seg over tafatte politikere og rike som sløser altfor mye, så gjør hun det alltid med et smil.

Bok av avfall

Og hun liker å gå foran med et godt eksempel.

– Denne boka er produsert av landbruksavfall og er trykket her i Norge. Den har et CO2-utslipp på rundt 600 gram sammenlignet med en vanlig pocketbok som produserer 1 kilo utslipp. Den er trykket i et format som gjør at mest mulig av papiret brukes, sånn at ingenting går til spille. Forfattere og forlag skal vite at det er mulig, sier hun.

Alf Ragnar Olsen

Bakken er født i Tromsø, men flyttet sørover i 2008. Hun har senere bodd og studert flere steder. I boka forteller hun oss med tall og konkrete eksempler om hvordan nordmenns forbruk påvirker mennesker og miljø, verden over.

Samarbeid er løsningen

I boka sammenligner hun fotavtrykket til en gjennomsnittsnordmann med utslippene til folk i andre nasjoner.

– Jeg mener ikke at vi skal slutte å bruke varme på badet eller unne oss litt ekstra, men jeg vil vi skal bli mer bevisst på eget forbruk, sier hun.

Hennes eget klimaregnskap ble sprengt allerede den første uka, bare på grunn av at hun malte gangen hjemme.

Selv er hun vegetarianer, men innrømmer at hun er altfor glad i kaker, potetgull og vin – noe som dro opp klimautslippene hennes.

– I klimaregnskapet mitt så jeg at jeg kunne komme langt med å kutte mine egne utslipp. Totalt reduserte jeg klimautslippene mine bortimot 45 prosent, sammenlignet med gjennomsnittsnordmannen. Likevel havnet jeg på et klimaavtrykk på 6 tonn CO2, det vil si langt over de 2,5 tonnene med CO2 vi bør ligge på i 2030. Det viser bare behovet for en aktiv politikk som tilrettelegger og gjør det enkelt for oss leve miljøvennlig. Når det koster mindre å fly enn å ta tog, er det ikke rart at mange velger det første.

Alf Ragnar Olsen

Fei for egen dør

Derfor vil hun på den ene siden at myndighetene skal tilrettelegge for dine og mine hverdagsvalg, men hun mener også at offentlige myndigheter må feie for egen dør.

– Noe av det som overrasket meg mest, var å se hvor stor andel av mitt karbonbudsjett som kom fra det offentliges utslipp. Når det offentlige velger å bygge massive, forurensende motorveier, eller å rive velfungerende offentlige bygg for å bygge nytt, skaper de enorme klimautslipp som tilskrives mitt og ditt klimaregnskap. Til sammen utgjorde disse utslippene mer enn halvparten av klimautslippene mine. Her trenger vi en radikal kursendring for hvordan klima og natur prioriteres i offentlige investeringsbeslutninger, sier hun.

Bakken mener det er en positiv samarbeidsånd i Norge som gir håp.

Dialog fremfor konfrontasjoner

– Vi har lange tradisjoner for trepartssamarbeid, og i det siste har både LO og NHO kommet med konkrete planer og tydelige forventninger på klimafronten til myndighetene. Nå trenger vi politisk vilje. Hvis vi alle trekker i samme retning, så klarer vi det. Men da må også miljøorganisasjonene og fagbevegelsen gå sammen, sier hun.

Selv har hun deltatt i flere samtaler mellom Framtiden i våre hender og LO-forbund.

– Vi har gjennom Manifest under pandemien hatt mange digitale dialogmøter med blant annet representanter fra Fellesforbundet og Industri og Energi som har vært veldig fruktbare. Ved å prate sammen, er det lettere å forstå hverandres utgangspunkt og søke bedre løsninger. Jeg er positiv til å fortsette slike dialoger og skulle ønske LO tok initiativ til det. Jeg opplever i stor grad at vi er enige om målene, men at det handler om hvordan vi kommer oss dit, sier hun.

Debatt: «Jeg er stolt over det Norge har gjort på klimafronten», skriver forbundsleder i Industri Energi

Alt henger sammen

Bakken Riise minner om at begrepet bærekraft ikke utelukkende handler om miljø, og minner om Gro Harlem Brundtlands definisjon som sier at «bærekraft er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

– Alt henger sammen. Jeg har brukt klimautslipp som en tydelig og målbar indikator på bærekraft, men fremover må vi alle, og ikke minst våre politiske ledere, være gode på å sette ting i sammenheng. Silotenkning gjør at vi tar i bruk løsninger som skaper problemer på andre områder, derfor er det avgjørende at politikerne blir bedre på å styre samfunnet etter helhetlige mål, som blant annet omfatter både klima og natur, økonomi og sosiale aspekter, sier hun.

Hun viser til at statsministeren på New Zealand har valgt å skrote BNP til fordel for det som kalles lykkeindeksen.

Bakken skulle ønske norske politikere også i fremtiden kunne måle utviklingen etter flere indikatorer innenfor natur, klima, sosial mobilitet, god helse og like muligheter for alle.

– For at vi skal klare å leve mer bærekraftig, så trengs en politisk endring slik at det bli lettere for hvermansen å ta aktive miljøvalg. I dag er ofte de miljøvennlige alternative dyrere og folk er ikke tilstrekkelig klar over sitt eget miljøavtrykk, sier hun.

Selv skulle Bakken Riise ønske seg et organisert samarbeid om løsningene som vil muliggjøre at vanlige folk kan leve bærekraftig, og da skulle hun ønske at LO tok en ledende rolle.

Mange av løsningene hun peker på, handler om fellesskapsløsninger som kollektivtransport, og en tredje ikke-kommersiell boligsektor som kan motvirke oppussingsjaget i hus og leiligheter, fordi bolig langt på vei har blitt et investeringsobjekt.

Internasjonalist

Selv om hun de siste årene har reist minimalt, har Bakken langt internasjonal erfaring. Hun har blant annet bodd og studert blant annet på University of KwaZulu Natal i Durban, Sør-Afrika.

I tillegg har hun vært nestleder og leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), jobbet som politisk rådgiver i Framtiden i våre hender og vært byrådssekretær for miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg i Oslo.

Men understreker at hun nå ikke tilhører noe politiske parti.

– Jeg er partipolitisk uavhengig, men har tro på at samarbeid på tvers av partigrenser og organisasjoner er veien framover, smiler Anja Bakken Riise.