Nina Hanssen (tekst) Alf Ragnar Olsen (foto)

nina.hanssen@lomedia.no, alf@lomedia.no

– Naturen har alltid vært viktig for vår familie. Dit går vi når vi er lei, trist, sint eller glad, sier Penelope Lea.

– Men også menneskene og byen er viktig for meg, samfunnet vi skaper sammen, legger hun til.

Hun er ennå ikke gammel nok til å stemme ved valget, men har lenge vært en viktig røst som klimaaktivist både hjemme og ute i den store verden.

– Nå må vi komme oss fra ord til handling, fastslår hun.

Alf Ragnar Olsen

Drømmer stort

Lea har vært med i skolestreiker, hun har talt på vegne av de unge på flere konferanser, og allerede som 15-åring ble Oslo-jenta UNICEF-ambassadør – som første miljøaktivist noen gang. Drømmen er å jobbe som menneskerettsadvokat.

Fra hun var liten satt Lea klistret foran TV-skjermen for å se David Attenboroughs naturdokumentarer om dyr og natur sammen med sin mor og bror.

– For meg handler aktivisme blant annet om kjærlighet til det jeg er glad i. Jeg vil kjempe for å ta vare på det, sier Lea, som også debuterer som forfatter i disse dager.

Hun har en heftig timeplan, men tar seg tid til en prat i generasjonsboligen på Kjelsås, der besteforeldrene bor i annen etasje. Det er her, sammen med sine nærmeste og en liten kanin som spretter rundt, Lea finner roen etter skoletid.

Debatt: «Jeg er stolt over det Norge har gjort på klimafronten», skriver forbundsleder i Industri Energi

«Kode rød»

Siden den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) ble publisert, har det blitt mange intervjuer for den engasjerte klimaaktivisten. Budskapet fra FN var klart, og generalsekretær António Guterres har sagt at dette er «kode rød» for menneskeheten.

– Jeg ble mest overrasket over at folk i Norge ikke i større grad har tatt innover seg den lenge varslede krisen. Vi trenger å få et høyere felles kunnskapsnivå når det kommer til klima og miljøspørsmål, understreker hun.

Samtalebok med forbilder

17-åringen har nå skrevet boka «I hverandres verden» som kommer ut rett før valget.

– Mitt ønske er å løfte samtalen om klima- og naturkrisen opp på et mer globalt nivå, se større sammenhenger. Boken inneholder blant annet samtaler jeg har hatt med noen av mine forbilder. Noen av de som gir meg mot og motstandskraft, som Christiana Figueres, Kumi Naidoo og Gro Harlem Brundtland, forteller hun, mens hun stryker kaninen som våger seg fram et lite øyeblikk etter at det sluttet å regne.

Ikke kjendis

– Hvordan reagerte dine jevnaldrende da du ble rikskjendis?

– Jeg er ikke kjendis. Barn og unge forstår hva dette handler om. Klimakrisen er en barnerettighetskrise. For oss handler klimasaken om alt, det handler om hele livsgrunnlaget vårt. Det handler også om krig og fred og sikkerhetssituasjonen i verden, så dette er noe vi er nødt til å engasjere oss i. Det engasjementet så vi fra mange under skolestreikene, og vi vil se det framover, sier hun.

Hun ser ikke det samme sterke engasjementet fra politikerne.

– Jeg ønsker meg veldig at norske politikere snakker mindre om små ting, og mer om de store sammenhengene og både det globale og det menneskelige perspektivet i klima og miljøsaker. Vi har alle forpliktet oss internasjonalt til Parisavtalen og FNs 17 bærekraftsmål og må følge opp, sier hun.

– Hvorfor tar ikke politikerne FN-rapporten nok innover seg?

– Det gjelder ikke alle politikere. Men det jeg opplever, er at ingen politikere tar ansvaret for å videreformidle fakta om krisen vi er i, og de politiske løsningene vi må finne, på en god nok måte. Det er helt grunnleggende i et demokrati at vi har kunnskap så vi kan ta riktige valg, sier hun.

Netthets: Forsvarssjefen ble hetset etter at han deltok i Pride-paraden

Tema for trepartssamarbeidet

– Jeg mener klima og miljøsaken må inn i barnehager og skoler, men det er viktig for meg at dette ikke blir barnas ansvar. Det er ikke vi som har beslutningsmakt nå, og det er nå vi må handle, sier hun,

Lea mener også det haster å øke kunnskapen i arbeidslivet, der de fleste voksne er, og der beslutninger tas.

– Min generasjon er ikke ledere ennå, og mange av oss kan ikke stemme ved valget engang. Jeg skulle ønske folk i fagbevegelsen og i næringslivet tok mer ansvar for å spre kunnskap om klima og hva vi kan gjøre for å bidra. Kanskje kunne partene sette dette på dagsorden gjennom trepartssamarbeidet? Spør hun.

Alf Ragnar Olsen

Må våkne opp – snart

Lea har allerede gjestet klimakonferansen «Broen til Fremtiden» og ble i 2018 tidenes yngste vinner av Frivillighetsprisen. Hun mener det er viktig å få fram budskapet.

– Vi må alle være med på å øke kunnskapen om det som skjer. Det er veldig bekymringsfullt når siste UNICEF-rapport viser at klimakrisen – akkurat nå – truer livet til en milliard barn i 33 land. Menneskerettigheter og barnerettigheter trues av klimakrisen hver dag, sier hun.

I tillegg mener hun det handler om økonomi og helse. Enkelte steder blir utdanningstilbud svekket, tilgang på mat og vann redusert og muligheten til å leve i et trygt hjem uten vold blir vanskeligere for en del barn.

Lea ønsker seg et bredere perspektiv i samtalene om klima- og naturkrisen, og mer trøkk på hva Norge skal bidra med for å løse de globale problemene – en bevissthet om at de globale problemene også er våre.

Hun liker ikke å bli kalt dommedagsprofet og vil heller ha ærlig, direkte kommunikasjon om fakta og hva vi kan gjøre.

– Men å være ærlige i samtalene våre, å våge å snakke om hvor alvorlig det er, tror jeg er viktig. Når vi vet hvordan situasjonen er, og hva vi kan gjøre, gir det håp. Det er også viktig å snakke om mulighetene og se for oss hvordan verden kan bli, hvis vi klarer å bygge en bærekraftig framtid, sier 17-åringen.

Mye lest: Arbeiderne på Follobanen har ikke fått lønn og feriepenger

Elsker solsikker

Lea ønsker at faglige tillitsvalgte tar den globale klimasamtalen på arbeidsplassen, og at de gjør det personlig og gjerne viser følelser. For da tror hun det er lettere for tilhørerne å forstå alvoret, sier hun og stryker lett over en solsikke som står på bordet.

– Jeg liker solsikker. Kanskje handler det om at min oldemor alltid brukte å kjøpe en solsikke til meg på bursdagene, og jeg plukket av hvert blad, forteller hun og smiler.

Lea ser på klimakampen som en solidaritetskamp alle bør engasjere seg i. Selv er hun takknemlig for at hun har fått muligheten til å bruke sin stemme til å påvirke framtida.

– Tenk så vakker framtida blir om alle er med på å gjøre verden bærekraftig? Jeg er opptatt av handlekraftig håp, sier hun.

Nok ord nå!

Lea har et håp om at pandemien kan ha gitt flere et lite innblikk i hva klimakrisen vi står midt i, betyr.

– Pandemien har vist at vi kan omstille oss veldig fort, og kanskje kunne vi få noe som ligner på koronatiltak og redningspakker på klimafronten framover?

Lea har en klokkeklar beskjed til politikerne foran valget:

– Vi trenger konkrete tiltak for å sikre samfunnet, fellesskapet og demokratiet vårt.