Nav-ansatt Thomas frykter nye kutt etter valget
– Vi driver brannslukking og brukerne blir frustrerte.
FRYKTER KUTT: Nav-tillitsvalgt Thomas Sørlie sier at ressursmangel fort fører Nav inn i en ond sirkel.
Ole Palmstrøm
Saken oppsummert
merete.jansen@lomedia.no
ole.palmstrom@lomedia.no
Stortingsvalget ligger an til å bli svært jevnt, og seier til den ene eller andre siden kan få store utslag for norske arbeidstakere.
Statsansatte er for eksempel helt styrt av hvilke statsbudsjett en regjering legger, og hvilken retning den velger.
I Nav husker hovedtillitsvalgt Thomas Sørlie tilbake på årene med blå-blå ostehøvelkutt. Mangel på ressurser vil merkes fort på de mange Nav-kontorene rundt i landet.
Sørlie jobber på det nylig sammenslåtte kontoret for Skaun og Melhus i Trøndelag.
Her ser de konsekvensene av at Nav har lang saksbehandlingstid på søknader om sykepenger. Det samme gjelder for personer som går på Arbeidsavklaringspenger (AAP).
Dette gir slitasje på ansatte og frustrasjon blant brukerne.
Thomas Sørlie (50)
Bosted: Trondheim
Stilling: Seniorrådgiver i Nav og hovedtillitsvalgt i NTL
Viktigste saker i valget: Bærekraftig velferd, rettferd, lik mulighet til utdanning og fokus på primæroppgavene i samfunnet.
– Når brukerne står uten penger og må søke om sosialhjelp, blir de fortvilet, det er ikke vanskelig å forstå, fastslår Sørlie.
Han sier de har hatt flere såkalte uheldige hendelser, der ansatte blir utsatt for trusler, sjikane og truende atferd.
Det er ubehagelig, og det gir også merarbeid for saksbehandlerne, som må drive brannslukking i stedet for å fokusere på oppgavene de egentlig skal utføre.
– Vi havner i en ond sirkel, konstaterer Sørlie.
Aktuelt: Nav stoppet pengene til «Maria» uten varsel. Så ble hun innlagt på psykiatrisk
Høyresiden vil kutte
Sist landet var ledet av en blå regjering, prøvde de å kutte ned på utgiftene i det offentlige ved å innføre et årlig avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt (ABE), også omtalt som ostehøvelkutt.
Sørlie frykter at sterkere press på tid og ressurser dersom et slikt kutt innføres på nytt.
Høyre nevner ikke ABE-kutt spesifikt i sitt program for den neste perioden, men skriver at de ønsker å «etablere et fast, årlig effektiviseringsmål i statlig forvaltning».
Frp skriver at de vil «redusere og effektivisere det offentlige byråkratiet og frigjøre arbeidskraft til privat sektor».
– Vi er allerede presset på ressurser, men jeg frykter at det kan bli enda verre, sier Sørlie.
Dårlig økonomi fører også til sammenslåinger og omorganiseringer. Som igjen tar fokus bort fra arbeidsoppgavene.
Aktuelt: Joakim (41) ble ufør i ung alder. Han vil helst jobbe
De har nylig vært gjennom en slik sammenslåing ved hans kontor, nå står trolig Fosen for tur i Trøndelag.
– Det går stort sett greit så lenge ledelsen forhandler med organisasjonene og man finner løsninger sammen. Det blir en større utfordring når man trykker løsninger nedover de ansatte. Hvis man føler seg altfor presset, går det ut over både trivsel og effektivitet.
Thomas Sørlie forteller at i Trøndelag har de heldigvis en grei tone med lokal arbeidsgiver.
– Derfor kan vi diskutere løsninger og drive utviklingsarbeid. Vi kan snakke om hvordan vi kan jobbe best mulig i stedet for å bruke tiden på uro og usikkerhet.
Dette sier partiene
SV: Mener at ABE-kuttene fører til usikkerhet og svekker offentlige institusjoner. Vil avvikle markedsstyring i offentlig sektor.
Arbeiderpartiet: Vil legge tillitsbasert ledelse og styring til grunn for hele offentlig sektor
Senterpartiet: Vil videreføre og intensivere arbeidet med tillitsreformen i offentlig sektor.
Venstre: Er for avbyråkratisering og effektivisering, men er kritiske til den spesifikke ABE-reformen.
Høyre: Vil etablere et fast, årlig effektiviseringsmål i statlig forvaltning. Partiet vil nedsette en kuttkommisjon og bekjempe sløsing.
Frp: Vil innføre årlige effektiviseringskrav til offentlige virksomheter.
Ønsker videre arbeid med tillit
Et annet område der Sørlie frykter at det vil skje endringer med en annen regjering, er arbeidet med en tillitsreform. Reformen skal gi mindre detaljstyring og mer tillit til at de ansatte kan ta kvalifiserte avgjørelser.
– Jeg frykter for arbeidet med både tillitsreform og godt partssamarbeid. Selv om ikke reformen har gitt konkrete resultater så langt, har det vært oppmerksomhet rundt det. Vi har sett positive utslag her hos oss, sier Sørlie.
Håper arbeidet fortsetter etter valget, og at man i hvert fall får beholde dagens budsjetter, om de ikke økes.

Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Nå: 0 stillingsannonser