Nav-ansatte i Skien må pendle fjorten mil hver dag når jobbene i staten skal sentraliseres
Noen har ikke råd til de ekstra kostnadene, andre orker ikke den lange reiseveien. Mange ansatte risikerer å stå igjen uten jobb når statlige etater med stor sentraliseringsiver slår sammen kontor rundt omkring i landet.
LITE IGJEN AV DAGEN: Mye av dagen blir borte i reising for de ansatte som følger med fra Skien til Tønsberg. De fire lurer på hvordan det skal gå. Fra venstre: Lasse Ellingsen, Christine Ringelien, Lillian Hoch- Nielsen og Lindie Tång.
Ole Palmstrøm
merete.jansen@lomedia.no
– Over to timer hver vei, til og fra jobb, det blir for mye! slår Lindie Tång (54) fast.
Flere av kollegene hennes ved Navs kontaktsenter i Skien er enige. Om halvannet år skal kontorene i Telemark og Vestfold slås sammen, og den nye avdelingen skal ligge i Tønsberg, sju mil unna om man bruker bil.
14 av de 34 ansatte i Skien har allerede sluttet. Andre prøver etter beste evne å finne andre jobber.
ph
Lasse Ellingsen som er nestleder i den lokale NTL-klubben, anslår at han har sendt inn mellom 15 og 20 søknader. For ham er det ikke merkostnadene ved lang reisevei som svir mest, men tiden borte fra familien. Barna på åtte og 11 år trenger blant annet noen som kan hente og bringe dem.
– Jeg liker jobben veldig godt, alt er helt supert her. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få kabalen til å gå opp hvis reiseveien skal øke fra maks et kvarter til over en time hver vei med bil, sier 39-åringen.
SE SVAR FRA KOMMUNALMINISTEREN OG NAV NEDERST I SAKEN
Vurderer pensjonering
For Kristin Kari Ulstein (60) som i dag bruker sykkel til jobb, har pensjonering plutselig blitt mye mer aktuelt. To timers reise hver vei med buss, tog og nok en buss er mer enn hun orker.
– I utgangspunktet kunne jeg tenkt meg å jobbe mye lenger, men nå er jeg usikker på om jeg klarer det. Man må opp i otta for å rekke jobben, og man får mye mindre tid hjemme. Jeg har også en gammel mor som jeg må følge opp, og er engstelig for at lang reisevei kan få konsekvenser for henne. Det kan sikkert gå greit en kort periode, men belastningen over tid blir for stor.
Saken fortsetter under bildet.
Kristin Kari Ulstein (60) får fire timers reisetid når jobben flytter.
Ole Palmstrøm
400 enheter lagt ned
I løpet av årene 2016 til 2018 ble det kuttet nesten 1000 statlige stillinger i 237 norske kommuner, viser en gjennomgang avisen Nationen har gjort. Over 400 enheter er lagt ned, spesielt mange finner man i Nav, politiet og skatteetaten.
Samtidig har en del arbeidsplasser blitt privatisert, som i Jernbaneverket og innen Kirken.
ph
Seniorforsker Reidar Almås ved Institutt for rural- og regionalforskning (Ruralis) mener endringene er dramatiske. Han sier til Nationen at den store omstruktureringen av offentlig sektor er uopprettelig selv om det skulle skje et regjeringsskifte. Almås mener videre at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforment (ABE-reformen) er regjeringens fremste virkemiddel og at dette har gått litt under radaren.
– I offentlig sektor er det nesten ikke noe annet å spare på enn husleie og antall ansatte. Det er et genialt virkemiddel for sentralisering, sier han til avisen.
Flytte på nytt?
Konsekvensene merkes over hele landet. Parallelt med at noen få kommuner får tilført arbeidsplasser som flyttes fra hovedstaden gjennom regjeringens uttalte desentraliseringspolitikk, forsvinner det ene kontoret etter det andre fra småsteder i utkantene.
En av kommunene som rammes ekstra hardt, er Sandnessjøen, der en lang rekke offentlige kontor stenges. De ansatte i Statens vegvesen må trolig snart begynne å pendle til Mosjøen, seks mil unna.
– Hvis vi hadde visst dette i forkant, kunne familien like gjerne bosatt seg i Oslo eller Drammen, sier Allan Zvanut som jobber i skranken på trafikkstasjonen.
p
Han er opprinnelig fra Drammen, men bodde ni år i Alta før han fikk denne jobben og de så en mulighet for å flytte nærmere konas familie.
Kollega Maria Renate Olsen (41) er oppvokst i Sandnessjøen og tok med seg mann og tre barn fra Molde da det åpnet seg jobbmuligheter nær barnas besteforeldre. Nå lurer hun på om kostnaden ved å bli boende på hjemstedet blir for stor.
Saken fortsetter under bildet.
MÅ KANSKJE STENGE: Allan Zvanut og Maria Renate Olsen jobber for Statens vegvesen i Sandnessjøen.
Merete Jansen
Nærhet til oppgavene
Ikke noe vedtak er fattet ennå, det eneste som er sikkert, er at en rekke trafikkstasjoner forsvinner. Det er foreslått å stenge 22 av 74, og Sandnessjøen står på listen. I tillegg skal de som jobber med fylkesveier, altså de fire andre på denne arbeidsplassen, overføres til fylkeskommunen, med Mosjøen som første sannsynlige forflytning.
– Det vanskeligste akkurat nå, er at vi ikke vet. Usikkerheten tærer på alle, sier de to.
De har fortsatt et håp om at de kan jobbe videre der de bor selv om enheten blir lagt ned.
– Det er så utrolig viktig med nærhet til arbeidsoppgavene og de vi samarbeider med, sier Olsen.
Mange av fylkesveiene hun har ansvar for, ligger på de utallige øyene langs kysten, og reiseveien fra Mosjøen er lang ut dit.
p
– Med det som finnes av digitale løsninger, kan vi egentlig sitte hvor som helst. Det beste vi kan håpe på nå, er at fylkeskommunen leier kontor til oss her i fortsettelsen, sier hun.
Savner seniortiltak
Digitale løsninger er to ord som går igjen i Skien også. De ansatte ved Navs kontaktsenter lurer på hvorfor i all verden de som sliter med å pendle over store avstander, ikke bare kan fortsette å gjøre jobben i der de er nå.
– Vi trenger bare en PC, en telefon og et sted å sitte, påpeker Synnøve Flåthe.
58-åringen har mer enn 20 år bak seg i Nav og tidligere A-etat. Av helsemessige årsaker jobber hun nå 80 prosent stilling, med fri en dag i uken.
– Hvis jeg skal jobbe 4-dagersuke i Tønsberg, må jeg dra hjemmefra 05.30 og kommer ikke tilbake igjen før nærmere 18. Da blir det ikke mye igjen av døgnet, og dette vil neppe ha noen god effekt på helsen min!
Saken fortsetter under bildet.
Jobben til Synnøve Flåthe flyttes trolig fra Skien til Tønsberg.
Ole Palmstrøm
Inkluderende arbeidsliv (IA) er også ord som nevnes hyppig på pauserommet.
– Vi skal jo være IA-samarbeidets spydspiss med et ekstra ansvar for inkludering og ivaretakelse, påpeker Lasse Ellingsen oppgitt.
Lillian Hoch-Nielsen mener en naturlig konsekvens av dette, ville vært å la de ansatte få fortrinn til andre jobber i etaten. Men dette får de høre at ikke er noen mulighet fordi etaten ikke nedbemanner, den bare omstiller.
– Når jeg veileder arbeidsgivere over telefonen, instruerer jeg dem til å ha et inkluderende arbeidsliv, og så går ikke etaten foran med et godt eksempel. Det gir en dårlig smak i munnen!
Ukependler i to år
Skatteetaten var tidlig ute med å effektivisere. I 2013 hadde etaten 107 enheter. Når kontorstrukturprosjektet blir avsluttet i løpet av 2019, står 57 kontor tilbake. 336 ansatte er blitt direkte berørt av endringene. Tre av fire har fått tilbud om omstillingsvirkemidler, blant annet er det 21 som kan få dekket utgifter til ukependling de første to årene etter flytting.
ph
Linda Rørmark fra Meløy er en av dem. Hun begynte på det lokale skattekontoret i 1986, men i mars ble dette lagt ned, og hun jobber nå i Bodø, 12 mil unna langs fylkesveien. Som 62-åring kunne hun valgt å førtidspensjonere seg, men følte at det var i tidligste laget. Så takket være omstillingsmidlene har hun den muligheten.
– Jeg får dekket 10.000 kroner i husleie og to hjemreiser i måneden. Men om to år er det slutt på dette, så da spørs det om jeg ikke må over i pensjonistenes rekker.
Det tyngste med flyttingen var egentlig den lange prosessen i forkant, forteller hun.
– Vi unngikk så vidt å bli nedlagt i forrige runde. Så ble vi færre og færre, til slutt var vi bare to igjen. Vi har visst noen år nå at det snart var slutt for oss også, og det har vært en tung tid, sier Rørmark.
En oversikt fra Skatteetaten viser at nær en firedel av de som fikk tilbud om omstillingsvirkemidler, har fratrådt eller har varslet at de vil gjøre det.
Undrer seg over kostnadene
Ved Navs kontaktsenter i Telemark undrer NTLs plasstillitsvalgt Laila Larsen Skaar seg over måten å tenke kostnader på:
– Vi får hele tiden høre at vi er nødt til å spare. Men hva med kostnadene ved å omorganisere, betyr ikke de noe? Tenk på all kompetansen Nav mister ved å ikke kunne bruke ansatte videre som allerede kjenner Nav, regelverket, systemer, og så videre. I stedet bruker de mye tid og penger på at eksterne skal få oppæring i ting som ansatte andre steder i Nav kan fra før, sier Larsen Skaar.
Laila Larsen Skaar, plasstillitsvalgt for NTL ved Nav kontaktsenter Telemark
Ole Palmstrøm
NTL: De ansatte bærer de personlige kostnadene
NTL-leder Kjersti Barsok er bekymret over utviklingen i staten og distriktene.
– Regionale sentralisering av statlige arbeidsplasser svekker distriktskommunene og fører til dårligere tilbud til innbyggerne. Regjeringens snakker om styrking av fagmiljøer i disse omstillingsprosessene, men nevner ikke all kompetansen som forsvinner når man flytter arbeidsplasser eller legger ned kontor, sier hun.
p
Forbundslederen påpeker at regjeringen i 2015 innførte både kutt i driftsbudsjettene til de statlige virksomhetene og privatisert statlige tjenester.
– Dette bør bekymre stortingspolitikere som er opptatt av arbeidsplasser og likeverdige, gode offentlige tjenester i hele landet, sier Barsok.
Hun mener at det meå legges bedre til rette for de ansatte i slike prosesser.
– Vi er jo opptatt av at det er de ansatte som bærer de personlige kostnadene når regjeringen regionaliserer statlige oppgaver. Det er et stort paradoks at digitaliseringen brukes som argument for nye omstillinger. Digitaliseringen av oppgaver burde gi muligheter for de ansatte å fortsette i jobben uten å måtte flytte. Nå opplever vi det motsatte, at stadig flere får lengre pendleravstander. Når arbeidsoppgaver flyttes, må de ansatte gis mulighet til å arbeide på sitt nåværende arbeidssted. Virksomhetene må gis tilstrekkelige midler til omstilling, sier Barsok.
Slik svarer ministeren og Nav om konsekvensene av sentraliseringen
Både kommunalministeren og Nav forsvarer dagens praksis, selv om den fører til at mange må gi slipp på jobbene sine.
NTL-magasinet har stilt kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) og ledelsen i Nav en rekke spørsmål rundt konsekvensene av sentraliseringen. Her er noen av svarene. For Nav svarer HR-direktør Gunhild Løkkevol:
Hva tenker statsråden om at innsparing og effektivisering får slike konsekvenser for mange ansatte?
Svar Mæland: For det første mener jeg at det er helt naturlig at også staten har en forventning om effektivisering. Da jeg var kommunepolitiker så jeg en stat som este ut, mens vi selv opplevde kutt. Det måtte vi ta tak i. Men at en arbeidsplass flyttes vil selvfølgelig oppleves som en belastning for den enkelte, og i slike tilfeller er det viktig at arbeidsgiveren har en åpen og god dialog med de ansatte, og jobber for å finne gode løsninger for den enkelte i tråd med lovverket og de virkemidlene som er tilgjengelig.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Ole Palmstrøm
Må ansatte i staten godta at de må bruke fire timer hver dag for å komme seg til og fra jobben?
Svar Mæland: Arbeidsgiver har gode muligheter for å tilrettelegge og tilpasse arbeidssituasjonen for den enkelte, gjennom for eksempel å dekke flytte- reise og oppholdsutgifter. Det er derfor vesentlig at arbeidsgiveren har en god dialog med den enkelte om dette.
Svar Nav: Arbeidsgiver er for tiden i prosess med å vurdere rammene for akseptabel reiseavstand til og fra jobb. Denne prosessen foregår i dialog med de tillitsvalgte. Samtidig må vi ta innover oss at det i dagens samfunn forventes geografisk mobilitet både av Navs brukere og medarbeidere.
Hvordan rimer dette med intensjonene om et inkluderende arbeidsliv og en god seniorpolitikk – som både regjeringen og Nav legger stor vekt på?
Svar Mæland: Staten har et godt regelverk for å gjennomføre omstillinger og endringer. Ansatte i alle aldersgruppe vil bli berørt av omstillinger og flytting av arbeidsplasser. Arbeidsgiver må derfor ha god dialog med sine ansatte og tillitsvalgte. Arbeidsgiver må vite hvordan regelverket best kan benyttes og bidra til å hindre frafall fra arbeidslivet. Ny teknologi og muligheter for fjernarbeid må også tas i bruk for å redusere ulempene og reisebelastninger for den enkelte ansatte.
Svar Nav: Nav er en IA-bedrift med det ansvar dette innebærer, og vi har etablerte retningslinjer for seniorpolitikk. Vi er opptatt av å holde oss innenfor rammene av våre forpliktelser i henhold til dette, både under omstilling og ellers.
Hvilke tanker gjør du deg om miljøperspektivet? Det blir færre «kortreiste» arbeidstakere når mange får lengre reisevei.
Svar Nav: Både Nav og regelverk for omstilling og endring oppfordrer medarbeidere til å benytte kollektivtrafikk i den utstrekning det lar seg gjennomføre.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
