JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NTL UiO: – Arbeidsgiver tar ikke ansvar i lokale forhandlinger

NTL-tillitsvalgt Ellen Dalen på Universitetet i Oslo mener lokale arbeidsgivere ikke klarer å håndtere ansvaret for statens lønnsutvikling. – Lokale forhandlinger ivaretar kun et lite mindretall og kvinnene kommer dårlig ut, sier hun.
KRITISK: Leder Ellen Dalen i NTL Universitetet i Oslo mener arbeidsgivere lokalt ikke kan ha ansvaret med å sikre alle statsansatte en skikkelig lønnsutvikling.

KRITISK: Leder Ellen Dalen i NTL Universitetet i Oslo mener arbeidsgivere lokalt ikke kan ha ansvaret med å sikre alle statsansatte en skikkelig lønnsutvikling.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

NTL Universitetet i Oslo (UiO) gjennomførte de lokale forhandlingene i oktober. Leder Ellen Dalens oppsummering er at arbeidsgiver ikke er opptatt av å sikre alle en lønnsutvikling, selv om ansvaret i stor grad er flyttet lokalt.

– De fleste er enige om at vi skal ha små forskjeller og en sammenpresset lønnsstruktur. Da kan ikke lokal arbeidsgiver sitte her og sloss for at kun noen få skal få penger mens resten får redusert kjøpekraft. Og ignorere at kvinner år etter år får mindre enn sin andel.

Venstre vil doble ostehøvelkuttene

Kamp om tariffavtalen

13 prosent av de ansatte på Universitetet i Oslo fikk penger i det lokale lønnsoppgjøret, opplyser Dalen. 25 prosent av LO-medlemmene på UiO fikk tillegg lokalt. Det betyr at for de andre ansatte, var det rundt 10 prosent som fikk lokalt tillegg.

Dalen minner om at de står i en kamp om hvordan tariffavtalen skal være og hvor forhandlingsmakta skal ligge.

– Vi risikerer en avvikling av sentrale parters mulighet til å sikre lønnsutvikling for alle statens ansatte, minske ulikhet mellom kvinner og menn og å jevne ut forskjellen mellom lavtlønte og høytlønte. I stedet skal lokale tillitsvalgte, uten streikerett, møte en arbeidsgiver som kun vil ivareta enkeltindivider. Frem til nå har individuelle forhandlinger lokalt vært et supplement til en overordna fordeling. Nå risikerer vi at fordelingsperspektivet blir helt borte fra staten, sier hun.

Ifølge Dalen hadde kvinnene 50,1 prosent av lønnsmassen, men fikk 49,8 prosent av tilleggene.

– En differanse på 0,3 prosent i et år er ikke dramatisk. Men dersom dette er et gjentakende mønster, blir det et problem og vil påvirke kvinnegruppenes lønnsutvikling. UiO har gitt kvinner mindre enn det deres lønnsmasse generer i 4 av de 5 siste lokale forhandlingene. 2016 var et unntaksår. Ettersom flere kvinner enn menn fikk tillegg, betyr det at kvinner får lavere opprykk enn menn, og det bidrar til at kvinner får en lavere lønnsutvikling enn menn, sier hun.

Dalen mener arbeidsgiver ønsker å bruke lønn som en del av statens mål- og resultatstyringssystem.

– De vil belønne medarbeidere som er lojale til leder og som sikrer at UiO får gode resultater på indikatorene som gir økt finansiering. I tillegg til en beskrivelse av ansattes gode måloppnåelse hører vi beskrivelser av personlighet, som «stabilt, godt humør», «omstillingsvillig» og «blid og positiv». NTL mener det skal være arbeidsoppgavenes kompleksitet som skal styre lønna, poengterer Dalen.

LO Stat-lederen har allerede begynt å blankpusse streikevåpenet foran vårens lønnsoppgjør

Ny holdning fra arbeidsgiver

De lokale forhandlingene var ikke vanskeligere i år enn i fjor, slik Dalen ser det. Men hun mener å merke en annen holdning fra arbeidsgiver enn tidligere.

– Når arbeidsgiver tillater seg å møte våre argumenter om oppgaver og ansvar med personlighetsvurderinger, mener jeg dette gjenspeiler en oppfatning om at dette er arbeidsgivers penger som de skal fordele i henhold til egne mål. Slik er det ikke. Dette er arbeidstakernes andel av verdiskapningen, som vi skal ha vår rettmessige styring over. Og de ansatte i statens fremste oppgave er å sikre at UiO bidrar med god utdanning og forskning, ikke å være lojale til den enkelte leder eller deres ensidig fastsatte mål, sier hun.

Dalen legger til at det er krevende å gå gjennomslag for profil og enkeltkrav når arbeidsgiver har en helt annen prioritering og lønnspolitikk enn de tillitsvalgte.

– Dette er selvfølgelig en interessekamp. Og det er åpenbart at arbeidstakernes interesser best blir ivaretatt gjennom kollektive sentrale forhandlinger. At ansvaret for statens lønnsstruktur blir sendt nedover går ikke. Lokale arbeidsgivere verken kan eller ønsker å ivareta overordnede mål. Dette ansvaret er det bare de sentrale partene som kan ha og de må ta ansvaret tilbake, sier hun.

Hun viser til at maktforholdet lokalt er helt annerledes enn når LO Stat forhandler med staten. De lokale tillitsvalgte har ingen mulighet til å streike.

• (30.03.2017) Akademikerne med like krav som arbeidsgiver

Felles strategi i forbundet

Dalen mener også at NTL må ha en felles strategi for hvordan de skal gå fram i de lokale forhandlingene.

– Det er krevende når ulike NTL-foreninger har valgt veldig forskjellige strategier og mål. Mange har gitt det de kaller generelle tillegg lokalt. Dette er noe helt annet enn sentrale tillegg som sikrer heving av nivået for hele staten, og det undergraver de sentrale parters rolle. Jeg tror de ulike strategiene gjenspeiler en frustrasjon over at tariffavtalen ikke er blitt vedlikeholdt godt nok. Men svaret er ikke å undergrave det kollektive systemet fordi det kan gi gode resultater i et enkeltår, vi må tenke langsiktig. Arbeidsgiverne er koordinerte og har et langsiktig mål, og jeg skulle ønske NTL også var det, sier hun.

UiO avviser kritikken

Personaldirektør Irene Sandlie ved Universitetet i Oslo avviser at de ikke klarer å ta ansvaret for lønnsutviklinga.

– I avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat er det bestemt at deler av potten fordeles på statlig nivå gjennom et generelt tillegg til alle våre ansatte, mens deler av potten forhandles hos lokal arbeidsgiver. UiOs lokale lønnsforhandlinger er gjennomført som individuelle forhandlinger basert på kriteriene nedfelt i vår omforente lokale lønnspolitikk. Partene ved UiO kom i fellesskap frem til forhandlingsresultatet ved årets lokale lønnsforhandlinger. I årets oppgjør fikk flere kvinner enn menn opprykk under denne hovedtariffavtalen. Blant de totalt 822 ansatte som fikk uttelling var 443 kvinner, skriver hun i en epost.

Disse kvinnene fikk imidlertid under halvparten av potten, 49,8 prosent.

Til kritikken om at ansatte som er lojale mot lederen, og som bidrar til måloppnåelse, er de som får tillegg, svarer Sandlie:

– I henhold til UiOs lønnspolitikk skal lønnsnivået reflektere den enkelte ansattes oppgaver, ansvar og kompetanse, samt synliggjøre og belønne prestasjoner og innsats som bidrar til måloppnåelse innen alle områder og på alle nivåer ved UiO. Det er et sett av kriterier som kan legges til grunn for vurderingen av hvorvidt den ansatte skal få lønnsforhøyelse.

Hun viser til den lokale lønnspolitikken.

Sandlie sier videre at personlighet ikke er et kriterium i seg selv for å få lønnstillegg:

– Jeg har dessverre ikke anledning til å kommentere kommunikasjonen mellom partene i forhandlingsrommet, men kan uttale meg på prinsipielt grunnlag. Den ansattes personlighet er i seg selv ikke et kriterium i UiOs lønnspolitikk, men eksempelvis er den ansattes bidrag til samarbeid og godt arbeidsmiljø uttalte kriterier i lønnspolitikken, skriver hun.

Når det gjelder styringa over den lokale potten, skrive Sandlie følgende:

– UiO forholder seg til det forhandlingssystemet som til en hver tid gjelder, og den lokale potten skal benyttes til lønnsforhøyelse for de ansatte i henhold til vår lønnspolitikk.

NTL: Lønnspolitikken ligger fast

NTL-nestleder Kjersti Barsok sier følgende om forbundets inntrykk av de lokale forhandlingene:

– Vårt inntrykk er at våre tillitsvalgte på forhandlingsstedene har møtt motparter med ulike tilnærminger og strategier til årets lokale forhandlinger. Mange har klart å komme fram til et omforent resultat, men vi vet at veien dit har vært krevende mange steder. Dette viser også at vi har en tariffavtale som i veldig stor grad gir de lokale partene mulighet til å finne lokale løsninger også gjennom å forhandle fram lokal lønnspolitikk. Kanskje for store muligheter? spør Barsok.

Hun mener også at hvordan et godt forhandlingsresultat ser ut, vil variere fra virksomhet til virksomhet. Barsok sier videre at det ikke er noen tvil om hva NTLs lønnspolitikk er:

– NTLs lønns- og tariffpolitikk ligger fast. Dette er også budskapet og svaret våre tillitsvalgte får fra oss. Så er det ingen hemmelighet at to tariffavtaler, endrede tvistebestemmelser og små generelle tillegg har gitt oss store utfordringer. Det må vi forsøke å gjøre noe med til neste år, sier hun.

• (07.11.2017:) Ingen ledere i Nav får lokalt tillegg

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse