Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

NTLs landsstyre vedtok torsdag sin tariffpolitiske uttalelse før vårens lønnsoppgjør, og de viker ikke i sin tariffpolitikk som sier at reduserte inntektsforskjeller i staten sikres gjennom sentrale, generelle kronetillegg.

– Lavtlønnsprofilen er kjempe-, kjempe-, kjempeviktig, uttalte Åsne Skjeldbred Refsdal fra NTL Sentralforvaltningen.

Nok er nok

I fjor endte lønnsoppgjøret i staten med at de som ligger i midtsjiktet av lønnstabellen fikk et større prosenttillegg enn de som ligger nederst og øverst. Det betyr at de lavest lønte sakket etter.

Protestene var tydelige allerede da, og NTL og LO Stat uttrykte at de hadde prøvd å få de andre forhandlingspartene med på en annen fordeling, som løftet de lavtlønte, uten å lykkes.

En slik situasjon vil de tillitsvalgte i NTL nødig oppleve igjen.

– Det er vanskeligere og vanskeligere å forsvare tillegg der prosenttillegg fører til større forskjeller. Jeg mistenker at det er mange med meg som er villige til å streike for et realt lavlønnsløft, sier leder Stina B. Hassel i NTL Forsvar.

Tariffoppgjøret 2020: Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Hun la også til at det vil være krevende å streike, om LO-forbundene blir stående alene om et slikt krav.

– Vi må likevel ikke gi opp målet om å redusere forskjellene. En løsning kan være å kreve et lojalitetsoppgjør, for eksempel at de med lang bedriftsansiennitet får et løft. Den tause sliteren blir gjerne hengende etter, og der synes jeg vi bør gjøre en jobb.

Prosent og 2.5.3

Flere av de tillitsvalgte pekte i debatten på problemene prosenttilleggene skaper, og utslagene av lønnsforhandlinger etter paragraf 2.5.3 i tariffavtalen.

Prosenttillegg gir naturlig nok større lønnstillegg i kroner for de med høy lønn enn de med lav lønn. Dermed drar de høytlønte fra de lavlønte. Dessuten blir forskjellene mellom trinnene på lønnstabellen i staten bare større.

Erfaringene med 2.5.3-forhandlinger ute i virksomhetene er mildt sagt blandet. Dette er forhandlinger der enkeltansatte kan få mer i lønn basert på faktorer som endringer i stillingen, ekstraordinær innsats eller fordi arbeidsgiver vil beholde eller rekruttere enkeltansatte. Her er de tillitsvalgtes erfaring at pengene sitter løst fra arbeidsgiverne i disse situasjonene, noe som igjen skaper store forskjeller mellom ansatte.

Lokale eller sentrale tillegg

Det ble også en debatt i landsstyret om hvorvidt lokale forhandlinger er nødvendig for å rette opp skjevheter som oppstår rundt om på arbeidsplasser gjennom året.

– Sentrale, generelle tillegg retter ikke opp i de store skjevhetene som har oppstått de siste årene. Vi er her for vår meedlemmer, og med en liten, lokal pott kan våre dyktige tillitsvalgte kan rette opp dette lokalt, sa Line Hoelstad Hansen i NTL Politiet.

Det ble imidlertid ingen endring i formuleringene i uttalelsen, og NTL gikk inn for sentrale, generelle kronetillegg i år også.

Forsterka av økte ulikheter

NTL-nestleder Ellen Dalen oppsummerer debatten med at engasjementet rundt ujevningspolitikken i NTL er kjempestort og forståelig.

– Dette er et krav som blir forsterka av at ulikhetene i Norge øker. Det oppleves som ekstremt urimelig at de lavest lønte skal få mindre i lønnsvekst enn de med høyere lønninger. Dette er ikke bare festtaler, men noe vi tar med oss til forhandlingsbordet, sier hun.

Det har vært vanskelig å få gjennomslag for kronetillegg de siste årene, men Dalen mener det er svært viktig.

– Noen kan kanskje tenke at et likt prosenttillegg til alle høres rettferdig ut. Men du trenger ikke være så veldig god i matematikk for å forstå at 1 prosent tillegg er dobbelt så mye penger for en som tjener 800.000 enn for en som tjener 400.000, sier hun.

Vil styrke de kollektive rettighetene

Dalen mener det er viktig at landsstyret står fast på kravet om sentrale, generelle tillegg.

– Selv om innretningen på a-tabellen er urettferdig, er det ikke her de store forskjellene mellom bunn og topp oppstår. De skyldes lokale lederes lønnsfastsettelse. Fagbevegelsens svar på individualisering og mer makt til arbeidsgivere må alltid være å styrke de kollektive rettighetene. Vi må utvikle avtalen videre så den blir et verktøy som sikrer alle statsansatte et godt lønnsnivå, uavhengig av lokale ledere og virksomhetens økonomi, sier hun.

NTL-nestlederen påpeker at staten tross alt skiller seg ganske mye fra privat sektor, der det er mange forskjellige bedrifter med ulike eiere.

– Vi har én arbeidsgiver, pengene kommer fra statsbudsjettet og det skal være like lønns- og arbeidsvilkår for alle statens ansatte. Vår forhandlingspart må ta sitt ansvar for å sikre alle statsansatte, også de lavtlønte, sier Dalen.