Lønnsoppgjøret 2020
Syv foreningsledere om lønnsoppgjøret i staten: – Forskjellene vil øke
Foreningsledere i NTL har forståelse for at 2020 er et spesielt år og at tilleggene blir små. De er likevel skuffet over at ikke mer går til de lavtlønte.
7 foreningsledere i NTL er samstemte om årets oppgjør: De mener det kan bidra til å skape større forskjeller.
Aktuell
merete.jansen@lomedia.no
– Vi var klar over at det var lite å hente i år, sier Marit M. Dahle som leder NTL-foreningen ved UiT Norges arktiske universitet.
Hun refererer til beskjeden statens forhandlere ga ved inngangen til lønnsoppgjøret om at det ikke fantes en krone i potten.
Les også: Ny lønn for statsansatte: Tillegg fra 1321 til 5753 kroner
Marit Martinsen Dahle, leder for NTL UiT, ved UiT Norges arktiske universitet
Ole Palmstrøm
Også Jørgen Melve, som leder foreningen ved Universitetet i Bergen (UiB), aksepterer at 2020 ikke kunne være som alle andre år:
– Det er et spesielt år for alle, vi lever med dette og får komme tilbake til de større utfordringene når det kommer oppgjør med mer handlingsrom og større pott.
Jørgen Melve, tillitsvalgt ved UiB.
Eivind Senneset
Skuffet over prosenttillegg
En av utfordringene Melve har i tankene, handler om likelønn og lavtlønte. Han mener at det knapt var noen som hadde forventet at akkurat dette lønnsoppgjøret skulle klare å gi noen gode løsninger. Likevel er både han og flere foreningsledere skuffet over innretningen oppgjøret har fått.
En av dem er Natalia Zubillaga, som leder NTL ved Universitetet i Oslo (UiO):
– Vi er veldig misfornøyd med at tilleggene er i prosent, og ikke kronebeløp. Lønnsdannelsen er den viktigste fordelingsmekanismen i samfunnet, og prosenttillegg legger opp til at forskjellene bare vil øke. Vi har mange medlemmer på UiO som har stått i front under pandemien og nedstengingen – og realiteten er at de får det laveste tillegget i kroner og øre.
Se alle punktene: Dette ble partene i statsoppgjøret enige om
Natalia Zubillaga (39) leder NTL Universitetet i Oslo UiO
Eirik Dahl Viggen
Marit M. Dahle stemmer i:
– Det er smålig at ikke de få kronene ble fordelt som et flatt kronetillegg for alle. Det ville ha betydd svært lite for dem som har høyest lønn, men ville ha vært et viktig signal for dem som har minst.
Stina Hassel, leder NTL Forsvar, sier hun er svært skuffet over at de andre partene ikke ville være med på en bedre fordelingsprofil som ikke fører til økte forskjeller.
Stina Baarne Hassel, leder i NTL Forsvar.
Anders Hauge-Eltvik
Slipper lokale forhandlinger
Samtidig er både Hassel og de andre foreningslederne lettet over at det ikke blir noen lokale forhandlinger i år. Dette har vært et krav fra NTL i flere oppgjør, men i år var det så lite penger i potten at heller ikke staten så noen hensikt i å bruke mye tid og ressurser på å fordele noe lokalt.
– Vi er fornøyde med at det ikke blir delegert noen midler til lokale forhandlinger i årets oppgjør og at avtalen nå er tydelig på at det skal være samtidig kravoverlevering i lokale forhandlinger, sier Hassel.
Bjørn Halvorsen, leder av NTL Sentralforvaltningen, føyer til at det er i de sentrale, kollektive forhandlingene man kan få likelønn og annen utjevning av lønnsforskjeller.
Bjørn Halvorsen i NTL Sentralforvaltningen er glad for endringene, men advarer mot å redusere arealene de ansatte skal ha til rådighet.
Ole Palmstrøm
Fra Elisabeth Steen, Leder i NTL Nav, får NTL-magasinet denne kommentaren:
– Vi skulle gjerne ha hatt en bedre profil på oppgjøret, men er fornøyd med at det gis et lite sentralt tillegg og at det ikke blir lokale lønnsforhandlinger i år.
Leder i NTL Nav, Elisabeth Steen
Merete Jansen
Mener mekling måtte til
Det har vært brukt mye tid på å forhandle om uvanlig små summer i dette oppgjøret. Sturla Søpstad, leder for NTL ved NTNU i Trondheim, mener resultatet viser at det var nødvendig å få hjelp fra en tredjepart:
– At det nå gis et generelt tillegg på lønnstabellen, viser at det var riktig å gå til mekling. Også dette tariffoppgjøret bekrefter at vi har en arbeidsgiver som ikke eller i svært liten grad respekterer forhandlingsordningen, slik at vi må ha hjelp av riksmekleren.
Sturla Søpstad
Nina Hanssen
I NTLs avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet var de ifølge Bjørn Halvorsen klare til å gå til streik om det ikke hadde kommet penger på bordet:
– Det var vi, selv om pandemien ville gitt oss noen utfordringer med streikevakter, markeringer og smittevern.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.