Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
I 2020 er statlige driftsbudsjetter 12 milliarder kroner lavere enn i 2014. – Dette er et velferdskutt, sier NTL-leder Kjersti Barsok.
Norsk Tjenestemannslag (NTL) har mange tusen statsansatte medlemmer, som merker regjeringens kutt i statlige driftsbudsjetter i hverdagen. Med kuttet på 1,7 milliarder i 2020, passerer de totale kuttene 12 milliarder kroner siden kuttet ble innført i 2015.
Regjeringen har kuttet jevnt og trutt hver år. En oversikt NTB fikk fra Finansdepartementet før helga oppsummerer kuttene:
• 2015: 1,7 milliarder kroner
• 2016: 2,1 milliarder kroner
• 2017: 2,5 milliarder kroner
• 2018: 2,3 milliarder kroner
• 2019: 1,7 milliarder kroner (forventet innsparing).
Med de 1,7 milliarderne regjeringen skal spare inn i 2020, er totalen rundt 12 milliarder kroner.
– Dette er i realiteten velferdskutt som vil ha store konsekvenser for innbyggernes rettssikkerhet, velferd og trygghet. Nå har denne regjeringen snart kuttet 12 mrd i staten. Det er klart at dette betyr at de statlige virksomhetene blir kraftig svekket, sier NTL-leder Kjersti Barsok i en pressemelding.
Barsok og NTL mener politikken fører til store forskjeller i tjenestetilbudet og i tilgjengelighet til offentlige tjenester i landet.
– Det påvirker både oss som innbyggere i dette landet og næringslivet. Det er åpenbart at regjeringen ikke vil at folk skal kunne bo, arbeide, ta utdanning, få et godt helsetilbud og få bistand fra ulike offentlige etater uansett hvor i landet de bor, sier Barsok.
Ostehøvelkutt i kombinasjon med en rekke omstillinger og sentraliseringer gir en vanskelig arbeidssituasjon for de statsansatte, mener Barsok.
– Driftskuttene er ikke forenlig med størrelsen på oppgavene som skal løses i offentlig sektor, man får ikke så mye mer for så mye mindre penger, sier hun.
Barsok peker på at regjeringen reduserer inntektsskatten i budsjettet, og kutter velferdsytelser og diftsbudsjettene i staten.
– Dette innebærer en overføring av velferd fra stat til privat. Den enkelte borger får økt ansvar for å klare seg selv, konstaterer hun.
Forslagene om å kutte i AAP-stønad og ytelser til flyktninger ser Barsok på som eksempel fra budsjettet som vil øke forskjellene i samfunnet.
Hun er også kritisk til at regjeringen tar ut effektiviseringsgevinster fra digitalisering før de er helt på plass.
– Vi mener digitaliseringstiltak skal bidra til å øke kvaliteten på offentlige tjenester, og at eventuelle økonomiske gevinster ikke skal budsjetteres før de er påvist, sier hun.
NTL er heller ikke imponert over regjeringens klimasatsing i budsjettet.
– NTL mener at regjeringen må sette av mer ressurser til forskning på og utvikling av mer effektive, fornybare og miljøvennlige måter å framskaffe, omforme og forbruke energi på vei i omstillingen mot nullutslippssamfunnet, sier Barsok.