Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Siden Kjersti Barsok ble forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag i november 2018, har hun fått erfare hva det vil si å være leder for 50.000 medlemmer som er helt prisgitte politiske innfall. Omstillinger og kutt har kommet på rekke og rad.

– Dette året har både gått fort og sakte, oppsummerer hun.

Samtidig som hun ser utviklingstrekk som gjør henne optimistisk. Spesielt fram mot stortingsvalget i 2021.

Strømninger

Barsok mener det finnes lyspunkter fra 2019 som kan brukes til å få gjennomslag for NTLs politikk.

Det ene er den klare sentraliseringsmotstanden valgresultatet i 2019 viste, noe Barsok mener viser at folk vil ha tjenestetilbud og arbeidsplasser i hele landet.

Barsok mener også det har vært et bra år for klimasaken i Norge, noe hun vil bygge videre på.

I tillegg er Arbeiderpartiets invitasjon til å være med og utvikle en tillitsreform i offentlig sektor noe hun er veldig fornøyd med.

p

– Det er startet opp mange gode ting. Valget viste at sakene vi er opptatt av er noe folk er opptatt av også. Dette skal vi fortsette å snakke om og bygge politikk på til neste valg, sier hun, og legger til at de konkrete prioriteringene for 2020 ikke er vedtatt av forbundets organer enda.

Tannkremtube og reversering

Høyre-politiker Linda Hofstad Hellelands utsagn om at regjeringen vil presse så mye tannkrem ut av tuben at Arbeiderpartiet ikke får den inn igjen har blitt mye sitert. Barsok går ikke med på at en annen regjering ikke skal kunne snu samfunnsutviklinga.

– Jeg nekter å tro at det ikke skal være mulig å styrke staten på en annen måte og ta den i en annen retning. Men at det er lett, tror jeg ikke, sier hun.

p

Barsok mener ressursmangel og omstillinger ute i de statlige virksomhetene kan føre til at brukerne får dårligere oppfølging og dårligere tjenester og at de ansatte må løpe fortere og har en vanskeligere arbeidssituasjon.

– Det bekymrer meg veldig, men det ser ikke ut til å bekymre regjeringa overhodet, sier hun.

Om Barsok skulle fått innført noen umiddelbare endringer i offentlig sektor, ville det første være å øke ressursene ved å stoppe ostehøvelkuttene og bruke mindre ressurser på måling og kontroll. Da vil man både få frigjort tid og ressurser som kan brukes til å utvikle og gjøre tjenestene enda bedre, mener Barsok.

Hun vil gå fra at byråkratene skal «produsere» til å la de få bruke fagkompetansen sin i mye større grad enn i dag.

– Og så må man ville styre staten på andre premisser. Vi trenger tillit til de ansatte og deres fagkompetanse. Regjeringa er veldig opptatt av å rekruttere «de beste folkene», men samtidig lar de det være igjen veldig lite rom for disse til å bruke kompetansen sin, sier hun.

Hun ønsker seg politikere som tør å ikke ha tall på alle ting.

– Vi trenger modige politikere som ser at ikke alt kan måles. Som innser at kvalitet er veldig vanskelig å måle. Og som ser at mange tjenester, når de er vellykka, ikke er mulige å måle, sier Barsok og peker på forbygging og helsetjenester som eksempel.

Vil forsere klimaarbeidet

Barsok mener 2019 har vært et bra klimaår i Norge. Det håper hun fortsetter i 2020.

– Jeg er opptatt av å konkretisere. Jeg tror fortsatt mange baler med «hva kan jeg gjøre» og «monner det?», sier hun.

Barsok håper at man i 2020 kan få til et arbeid hvor man går enda lenger i å konkretisere hva som kan gjøres på arbeidsplassene.

– Da tenker jeg både på den enkelte arbeidsplass, men også gjennom at vi har medlemmer i virksomheter som forholder seg til privat sektor gjennom virkemiddelapparatet, premissleverandører eller kjøpere av tjenester. Staten må i større grad ta ansvaret for å trekke dette i en mer klimavennlig retning. Det er også et samarbeid jeg håper å styrke i LO-familien, sier hun.

p

Barsok mener også klimatiltak siver mer inn i avtaleverket. Blant annet skal særavtaler om reiser for de statsansatte reforhandles i 2020.

– Jeg forventer at slike avtaler trekkes i en retning av å legge mer til rette for mer klimavennlige måter å reise på, sier hun.

Det kan for eksempel være å gi bedre kompensasjon av å velge klimavennlige reisemåter der det er mulig.

– Staten er en stor arbeidsgiver som gir signaler ut til resten av arbeidslivet, poengterer hun.

Tillitsvalgtåret ikke over

2019 var LOs Tillitsvalgtår, som tok sikte på å løfte de tillitsvalgtes situasjon i dag. Fafo har også undersøkt hva de tillitsvalgte mener de trenger mer hjelp til, og dette har Barsok og NTL merket seg.

– Det var flere funn der som det er viktig at oss i forbundene merker oss. Det ene er jo hvor fantastisk mange tillitsvalgte det er og hvilken jobb de gjør hver eneste dag. Mye av den jobben ser jeg aldri, jeg bare vet at de er der. Alle de sakene vi ikke får på bordet her – er jo fordi de løses lokalt. Apropos ting som ikke kan måles.

p

Men behov for god informasjon fra sentralt nivå, nettsider med god informasjon om viktige områder, er ting Barsok ønsker å fange enda bedre opp i NTL.

– Blant annet gjennom nye nettsider som vi lanserer neste år. Dette er ting vi må ha med oss inn i 2020, når vi skal bygge sterkere fellesskap videre, sier hun.

Ett tydelig juleønske

Om forbundslederen skulle få komme med ett juleønske, er det et tydelig et:

– Det er at alle medlemmene i NTL spør en venn eller en kollega om de vil vøre med i vårt fellesskap. Det er fortsatt sånn at flertallet av de uorganiserte er det fordi ingen har spurt dem. Og det er jo helt unødvendig at det skal være sånn, ler hun.

Selv om konkurransen mellom organisasjonene i staten er tøff, er Barsok fornøyd med utviklingstrekkene i NTL.

p

– Vi rekrutterer bra i de yngre årsklassene. Vi må selvfølgelig fortsette å rekruttere i alle aldersklasser. Det skjer mye bra i NTL Ung, både på studiesteder og på arbeidsplassene. Vi vet det tar tid å bygge opp, men det er godt driv, sier hun.

Barosk peker også på prosjektene i satsingen «LO for alle», der NTL satser spesielt i departementene og de fire største universitetene, som noe hun håper å få gode resultater fra.

– Det er alle medlemmer og alle tillitsvalgte som verver. Det å spørre, å gjøre terskelen lav for å delta og få flere medlemmer til å delta på kurs, er viktig, fastslår hun.