NTL-tillitsvalgte: Tillitsreformen må følges av penger
NTL-tillitsvalgte påpeker at det ikke blir noen tillitsreform dersom budsjettene i staten er for stramme.
DIGITALT MØTE: NTLs landsstyremøte avholdes digitalt fra 8. til 10. februar. Her er "studioet" i Folkets Hus i Oslo, med forbundsledelsen i forgrunnen, fra venstre leder Kjersti Barsok, 2. nestleder Fredrik Oftebro og 2. nestleder Ellen Dalen..
Ole Palmstrøm
anders@lomedia.no
Norsk Tjenestemannslag er i ferd med å lande hvilke krav de har til en tillitsreform i offentlig sektor, og på landsstyremøtet tirsdag kom flere tillitsvalgte med innspill til hva som er viktig.
Én faktor som flere pekte på er økonomi, og at det er vanskelig å utføre jobben sin faglig beste måte dersom det er for liten tid eller trange rammer.
Trange budsjetter overstyrer
Gudrun Høverstad, leder i NTL NVE, peker på at trange budsjetteter legger sterke begrensninger på hva etaten får gjøre.
– Vi må ha økonomisk rom for å løse samfunnsoppdraget på best mulig måte. Men når vi drøfter budsjetter, får vi beskjed om at «om dere vil gjøre dét, må dere kutte stillinger», forteller hun.
Hun mener budsjettføringene NVE får er så strenge, at de ikke får rom til å bestemme prioriteringer selv.
– Det settes av mange hundre millioner kroner til konsulenter på én budsjettpost, men det er ikke mulig til å ansette noe selv, fordi lønnsmidlene er på en annen budsjettpost. Detaljnivået i budsjettene styrer oss, sier hun.
– Ikke tillit med for lite penger
Ingvild Vaggen Malvik, i NTL Riksrevisjonen, påpeker at en tillitsreform ikke må ende med at ledere i statlige virksomheter får frihet til å styre slik de vil.
– Det er viktig at staten er politisk styrt, og at underliggende etater ikke overlates til seg selv. Om man gir noen begrensa med midler og masse oppgaver og sier «jeg har tillit til at du løser dette», er ikke det å vise tillit, sier Vaggen Malvik.
Hun mener det er viktig å gjøre det tydelig hva man mener med tillit, og at det er at den enkelte skal få utføre jobben sin basert på sin faglighet.
Klare forventninger fra NTL
NTLs utkast til krav til tillitsreformen i staten dreier rundt temaene medbestemmelse, styring, organisering og ledelse. Det er også presisert at de statlige virksomhetene må få tilstrekkelig med ressurser.
Nestleder Ellen Dalen sier seg enig:
– Det hjelper jo ikke å delegere med budsjetter som er umulige å holde, sier Dalen, og understreker at staten har alle virkemiddel som skal til for å gjennomføre en vellykket tillitsreform i staten.
Forbundsleder Kjersti Barsok påpekte at regjeringen har arvet en bemanningsutfordring etter Solbergregjeringen, og viser til den store overtidsbruken i flere statlige etater, og at en fjerning av ABE-reformen er første bud for å stoppe det hun kaller en «årelating». Så har hun store forventninger til tillitsreformen.
– Dette er regjeringens fremste forvaltningspolitiske satsing, som gir muligheten til å rette opp i mye av det vi har påpekt over år, sier hun.
Mange innspill
Tillitsreformen er avhengig av mer enn økonomi, og innspillene fra de NTL-tillitsvalgte gikk inn på flere områder. Leder Natalia Zubillaga i NTL Universitetet i Oslo vil blant annet ha med krav om å styrke medbestemmelsen, at tillitsvalgte må sikres nok tid til å utøve vervet sitt og at de ansatte skal få forhandlingsrett på flere områder, som arbeidsplassutforming.
Geir Senum fra NTL Sentralforvaltningen minnet om at det nok sitter ledere i statlige virksomheter som gjerne bestemmer mer selv om de får lov, og at NTL må være våkne slik at det ikke blir arbeidsgiversiden som definerer innholdet i tillitsreformen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.