Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Fafo har på oppdrag fra staten og hovedsammenslutningene LO Stat, YS, Unio og Akademikerne undersøkt hvordan hovedavtalen i staten – selve grunnloven for samarbeid mellom ansatte og arbeidsgivere – fungerer. Rapporten danner også grunnlag for reforhandlingen av hovedavtalen i staten, som er utsatt til midten av mars neste år.

«Variasjon»

I rapporten påpeker Fafo at ordet «variasjon» er beskrivende for funnene. Med det menes det at statens virksomheter varierer veldig i størrelse, organisering og hvordan partssamarbeidet er lagt opp.

Fafo har spurt ledere og tillitsvalgte de samme spørsmålene, og finner utslag av interessemotsetningene mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i svarene.

For eksempel i spørsmålet om samarbeidet mellom partene er bra, svarer lederne i langt større grad at dette er svært bra enn de tillitsvalgte. Flesteparten mener totalt sett samarbeidsforholdene er stabile, men blant de tillitsvalgte mener flere at det har forverret seg enn bedret seg.

På spørsmålet om praktiseringen av partssamarbeidet er i tråd med hovedavtalen, er det langt flere ledere som synes det enn tillitsvalgte.

Rapporten kan leses her.

– Nyttig innblikk

LO Stat-leder Egil André Aas synes undersøkelsen gir et innblikk i hvordan praktiseringen av hovedavtalen oppfattes ute i virksomhetene.

– Det er 25 år siden sist vi hadde en slik undersøkelse, så det var greit å få noe nytt nå. Funnene overrasker riktignok ikke mye, dette er signaler vi har fått tidligere fra forbundene i LO Stat, sier han.

Aas' hovedinntrykk er at balansen, altså maktfordelingen, i avtalen virker bra.

– Slik jeg leser det er det noen arbeidsgivere som ønsker mindre forhandlinger og samtidig som mange av de samme ønsker å bruke styringsretten under drøftinger mer. Fra arbeidstakersida er det ønske om mer forhandlinger og drøftinger. Det tyder på at vi er noenlunde der vi skal være på det punktet, sier Aas.

Han legger til at det ikke er overraskende at tillitsvalgte og ledere har forskjellige oppfatninger om situasjonen.

– Om det ikke er naturlig, så er det i alle fall en konsekvens av at de har forskjellige roller, sier han.

Endret opplæring

Et annet tegn Aas oppfatter som tydelig, er behovet for mer felles opplæring i bruken av hovedavtalen.

– Ofte får arbeidstakerne sin opplæring fra forbund eller hovedsammenslutninger, mens arbeidsgivere får opplæring fra sin side. Da står de hver for seg, i stedet for å ha en felles tilnærming på hvordan man skal forstå innholdet og praktiseringen av hovedavtalen, sier han.

Aas mener dette er noe partene må gjøre noe med framover.

Et annet punkt Aas ser er noe frustrasjon rundt, er tidspunktet for når tillitsvalgt blir informert om saker som for eksempel omstillinger.

– Dette er en utfordring, for arbeidsgiver skal informere så tidlig som mulig, samtidig som man må ha nok informasjon. Dermed blir så tidlig som mulig, noe som ofte av de tillitsvalgte oppfattes som for seint, sier han.

Mange mangler tilpasningsavtale

Aas bet seg også merke i at 30 prosent av de statlige virksomhetene som er spurt ikke har en tilpasningsavtale. En slik avtale kommer i tillegg til hovedavtalen som gjelder alle, og skal avtale spesielle behov og særegenheter i den enkelte etat.

– Det er ingen virksomheter som er like, så sånn sett er det oppsiktsvekkende at de ikke har en tilpasningsavtale. Tanken er at disse skal være skreddersydd for hver enkelt virksomhet, sier han.

Planlegger forhandlinger i mars

Rapporten fra Fafo inngår som en del av grunnlaget før reforhandlingen av hovedavtalen i staten. Dette skulle i utgangspunktet skje før nyttår, men på grunn av koronapandemien har staten og hovedsammenslutningene avtalt å utsette dette til midten av mars neste år.

– Vi kan ikke forhandle om hovedavtalen på Teams, så her må vi vente til vi kan sitte sammen, sier Aas.

I avtalen om å utsette forhandlingene poengterer de fire hovedsammenslutningene at de forutsetter at forhandlingene kan gjennomføres som et fysisk møte.