Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

En alvorlig oberstløytnant Palle Ydstebø fra Krigsskolen hadde en klar oppfordring til de unge NTL-erne på Sundvollen:

– Det haster å få aksept for alvoret, som er større enn vi får inntrykk av, sa han.

Ydstebø takket for invitasjonen til å formidle den tragiske situasjonen for menneskene og samfunnet i Ukraina og hvordan dette kan påvirke oss i Norden. Dessverre mener at mange i Norge ikke har tatt innover seg alvoret i krigen som nå pågår.

– Vi går rundt og surrer i vår egen bakgård og det virker ikke som folk tar innover seg den alvorlig situasjonen vi står ovenfor. Eller at det norske Forsvaret ikke er forberedt på en krig.

Ydstebø viste til et intervju i Morgenbladet der oberstløytnant Harald Høiback sier i klartekst at Norge har et forsvar som ser bra ut i fredstid, men ikke virker i krig. I artikkelen sier Høiback blant annet at drivstoff og sanitet ikke vil være på plass og at krig har havnet på historiens skraphaug. «Forsvaret har alltid stått i en spenning mellom det å være «the lazy man's paradise» og å være det viktigste samfunnet driver med» skrev han.

Ydstebø oppfordret ungdommene til å lese artikkelen i Morgenbladet og andre publikasjoner som nå kommer på løpende bånd.

Mange aktuelle rapporter

Denne uka la blant annet FFI fram Forsvarsanalysen 2023 der de gir anbefalinger om hvordan Forsvaret kan bli bedre. Og snart kommer også rapporten fra Forsvarskommisjonen ledet av Knut Storberget, og med LO Stat-leder Egil André Aas som medlem, og totalberedskapskommisjonen der også Are Tomasgard i LO er med. I tillegg vil også forsvarssjefens eget fagmilitære råd med sine rapporter.

Ydstebø gikk gjennom Russlands angrepskrig på Ukraina steg for steg som han minner om startet allerede i 2014 med Russisk okkupasjon og annektering av Krim og videre Russisk overtakelse av opprørsfylkene Luhansk og Donets i Donbassregionen.

– Siden invasjonen i 2014 er hele 14.000 drept, blant annet 4500 sivile og mange er skadde. Det er den tragiske realiteten, sa han, og legger til at også at Russland har store tapstall.  

Palle Ydstebø, hovedlærer på Krigsskolen.

Nina Hanssen

Sivilforsvar

Det var først under den russiske styrkeoppbyggingen februar 2022 at mange i Norge ble oppmerksom på alvoret som pågikk. I den ukrainske byen Sumy slo ukrainske spesialsoldater de russiske soldatene tilbake og deretter mobiliserte sivilbefolkningen i Sumy og bygde opp et skikkelig meldesystem der alle innbyggere gjorde en viktig informasjon jobb via sms og mms slik at de kunne mobilisere raskt og slå tilbake angrep.

Etter 6. april ble de russiske styrkene presset ut av Sumy-regionen, og de fleste av selvforsvarsstyrkene sluttet seg deretter til hæren der de nå tjenestegjør.

Sivilbefolkningen var kreativ og kampklar og byttet blant annet mange veiskilt for å forvirre russerne. På skiltene sto det «Go fuck yourselves», forteller Ydstebø. Han viste også fram det ukrainske frimerket som ble laget i 2022 med en mann på Slangeøya som viser fingeren til soldatene.

– Sivilbefolkningen viste motstand og stålsatte seg. Den ukrainske regjeringen har kontroll og vet hva de driver med. Til tross for at russerne har angrepet både strøm, energi, nett og jernbane, så har Ukraina raskt bygd opp sin infrastruktur. Da de ødela jernbane hadde ukrainere bygd opp den i løpet av et døgn, forteller han.

Ydstedbø er imponert over motstandsviljen i Ukraina og presidentens mot.

– Russerne var ikke forberedt på denne styrken i Ukraina. Og Russland har hatt stygge tap og jeg tror Ukraina kjører en utmattelseskrig mot fienden. Det ser ut at det virker, sier han.

Blir Sverige og Finland med i Nato så kan Norge bli Natos maritime flanke i nord, og kanskje bli juniorpartner til Sverige og Finland.

– Vi har allerede dialog med våre naboland og kan bygge opp en sterk felles forsvarskapasitet i Norden. Men vi vil også få en rolle for å sikre forsyning, sier han.

Er vi forberedt?

Ydstebø fortalte at det er viktig å følge med og være forberedt også i Norge.

– Situasjonen er alvorlig, og Norges geografiske beliggenhet bare, 10 mil bortenfor atomubåtene i nord, gjør at vi kan bli involvert.

Men han ser ingen overhengende fare for at russerne vil bruke atomvåpen. Det vi bør være forberedt på, er mulig psykologisk krigføring og sabotasje, direkte angrep på militære norske mål og direkte angrep på NATOs logistikkstruktur i Sør-Norge.

– Men det er viktig å ha i bakhodet at Russland har tapt nesten hele den stående hæren i Ukraina, russerne vil ikke inn i Hæren, de har skutt opp mesteparten av kryssermissiler og presisjonsvåpen og vist fram et korrupt og gjennområttent forsyningssystem og samfunn, sa oberstløytnant Palle Ydstebø.