Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

– Økonomisk kriminalitet koster oss 4–5 ganger mer enn hva den tradisjonelle kriminaliteten koster. Dessverre avspeiler verken lovverket eller språket vårt den realiteten.

Slik åpnet Fagforbundets leder Mette Nord årets Svart økonomikonferanse.

Økonomisk kriminalitet koster samfunnet flere milliarder kroner årlig, men blir sjelden avdekket eller anmeldt. Én type slik kriminalitet er foretakskriminalitet.

– Kriminalitet som begås i selskapsstrukturen er et økende problem, og jeg tror det er store mørketall. Vi er ganske gode på den kriminaliteten vi ser, men det vi ikke ser, er vi altfor dårlige på, sier sjef i Økokrim, Pål Lønseth til FriFagbevegelse etter å ha deltatt i en paneldebatt om temaet.

Ingen vet helt omfanget

Han forteller at de bruker store ressurser på å bekjempe økonomisk kriminalitet, og at samfunnet er for dårlige til å fange den opp.

– Det er viktig at staten først og fremst forstår bildet av dette. Vi har en for dårlig virkelighetsforståelse for hva den skjulte kriminaliteten er og hvilken skade den gjør, sier han.

Han mener det trengs større ressurser i politiet for å bekjempe problemet, som ingen helt vet omfanget av. Alt de vet, er at problemet er stort.

– I det store og hele handler dette om kapasitet og kompetanse og å få dette ut i politidistriktene, for det er der de fleste etterforskningene ligger. Du ser ikke nødvendigvis kriminaliteten i lokalsamfunnet, men du ser drapet. Politimesteren må selvfølgelig prioritere drapet, og det spiser ressurser og evnen til å bekjempe den skjulte kriminaliteten, sier Lønseth.

Kampen mot sosial dumping: Regjeringen ønsker innspill til ny handlingsplan

Tror på lovendringer

Marianne Marthinsen mener først og fremst at lovendringer er grunnleggende for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Forfatteren og den tidligere politikeren har blant annet skrevet boka Rødt lys – det store skatteranet og hvordan vi kan stoppe det. Hun mener staten spiller en stor rolle.

– For de første mener jeg vi må bruke lovverk som gjør det mindre lønnsomt. Det er så mye penger å tjene på å ha kompliserte strukturer og å sende penger over landegrenser, så det er ikke rart at mange velger å gjøre det. Lovmessige grep som å skattlegge disse selskapene gjør det mindre attraktivt og mindre enkelt å gjemme kriminaliteten i egen selskapsstruktur, sier hun.

Hun forteller at det i mange tilfeller gjelder multinasjonale selskaper som kan opprette komplekse strukturer og benytte seg av at ulike land har ulike lovverk. Slik blir det vanskeligere å få innsyn i hvor pengene går, og å avdekke kriminaliteten, mener hun.

VIL HA LØSNINGER: Professor Anette Alstadsæter, sjef i Økokrim Pål K. Lønseth og forfatter Marianne Marthinsen debatterte hvordan vi bedre kan avdekke økonomisk kriminalitet under Svart økonomi-konferanse fredag.

Guro Gulstuen Nordhagen

Tar kampen hver eneste dag

Både Lønseth og Marthinsen får medhold fra siste paneldeltaker og professor i skatteøkonomi Annette Alstadsæter.

– Vi trenger åpenhet og synliggjøring av problemet, men jeg vil si at det magiske ordet her er sanksjoner. Jeg er ikke sikker på at vi har de riktige redskapene til å gå etter kriminelle handlinger begått i selskapene, sier hun og stiller spørsmål videre til Økokrim.

– Hvilke lovendringer trenger dere for å kunne gå etter og gjøre folk ansvarlige for kriminaliteten som begås i selskap?

– Jeg vil advare om at det er enkelt å raskt å hoppe på en lovendring for å gjøre det bedre, men det hjelper ikke med en lovendring i seg selv, for den må håndheves. I det store og hele trenger vi et apparat for å forfølge de lovbrudd som er kriminalisert, svarer Pål K. Lønseth og fortsetter:

– Vi står opp mot de mest ressurssterke folka og selskapene i landet. Vi skal ta den kampen hver eneste dag, men vi kommer til å få noen smekker her og der.