Ønsker sterkere vern for vitenskapelig ansatte
Flere i NTL vil ha opprydning i arbeidsforholdene for vitenskapelig ansatte i akademia.
OPPRYDING: Elisabeth Halvorsen og Bror-Magnus Sviland Strand fra NTL UiT Norge arktiske universitet tok begge til orde for å rydde opp i arbeidsforholdene til vitenskapelig ansatte.
Anders Hauge-Eltvik
anders@lomedia.no
Flere NTL-ere vil ha en opprydning i arbeidsforholdene til vitenskapelig ansatte. De er bekymret for at de jobber for mye, takker ja til for mange oppgaver og har svakt stillingsvern.
Bror-Magnus Sviland Strand fra NTL UiT Norges arktiske universitet er opptatt av at stipendiater og postdoktorer må få bedre vern.
– Jeg har vært frikjøpt for å verve vitenskapelig ansatte, og jeg vet å kunne si at vi har politikk på stipendiater vil være en døråpner for NTL for NTL i denne stillingsgruppa, sa han.
Viktig gruppe
Han har selv vært stipendiat, og vet hvor takknemlige de vil være for hjelp.
– Det er også en annen «rekrutteringsstilling» som må nevnes eksplisitt i programmet: De jobber opp mot 45 timer i uka, har korte kontrakter på to år som ikke teller med i beregning av stillingsvern, og som tar på seg undervisningsoppgaverutover forskningsoppgavene de har. Nemlig postdoktorene, sier han.
Sviland Strand vil dermed at postdoktorene skal inn i avsnittet om ansatte i universitets- og høgskolesektoren som trenger ekstra vern.
– Dette vil være en døråpner for NTL for mange postdoktorer.
– Jobber mye gratis
Elisabeth Halvorsen, fra samme forening, deler mange av bekymringene.
– Arbeidstida for vitenskapelig ansatte må omfattes av kollektive arbeidstidsavtaler. I praksis har nemlig ikke forskere noen arbeidstidsregulering, som igjen betyr aksept for masse gratisarbeid, sier hun.
Hun har selv vært inne i de fleste typer stillinger ved UiT, men fastslår at professorjobben ikke frister i det hele tatt.
– Den jobben er ikke den samme som for 30 år siden. Det hjelper ikke å begrunne det med akademisk frihet at det er et individuelt valg om de ikke klarer å begrense hvor mye de jobber, sier hun.
Halvorsen peker også på tidstyver som krav til ekstern finansiering og skriving av prosjektsøknader, og ostehøvelkutt som har fjernet ansatte men ikke oppgaver.
– Disse faktorene er direkte resultat av prioriteringer gjort av politikere, forvaltning og institusjoner. de prioriteringene kan vi endre, sier hun.
Og hun mener tillitsreformen er et slikt grep, i tillegg til en gjennomgang av hvilke administrative oppgaver som kan fjernes som ikke fremmer forskning eller undervisning.
– Mange vitenskapelig ansatte har søkt seg bort eller har sluttet. De viser til høyt arbeidspress og dårlig lønn som noe av grunnene. Det e ren dårlig løsning å satse på fortsatt gratisarbeid, sier hun.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.