Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det var en optimistisk Norad-direktør Bård Vegar Solhjell som tirsdag åpnet den årlige Norad-konferansen, som handlet både om den globale koronapandemien, vaksinekappløpet og FNs bærekraftsmål.

Norad-sjefen, som tidligere har vært både generalsekretær i Verdens naturfond (WWF) og hatt sentrale politiske posisjoner som statsråd, sa i sin åpningstale på konferansen «En ny start» at han tror FNs 17 bærekraftsmål vil binde verden sammen til tross for den pågående pandemien. Han har stor tro på tettere internasjonalt samarbeid mellom land, organisasjoner og næringsliv.

– Jeg er optimist, sa han og utfordret noen av verdens fremste internasjonale ledere.

Stjernelag på digitale flater

I likhet med andre konferanser går Norad-konferansen i tirsdag og onsdag digitalt med foredragsholdere i stjerneklassen. Første dag handlet det mest om verdens helseutfordringer, økonomiske utfordringer og bærekraftsmål 2: om å muligheten for å utrydde sult i verden.

Og den særdeles optimistiske Solhjell utfordret både fjorårets fredsprisvinner David Beasley i Verdens matvareprogram (WFP), Pavan Sukhdev i WWF, Antoinette Sayeh i IMF og Norges utviklingsminister Dag-Inge Ulstein om vi går inn i en fremtid med mer samarbeid eller mer alenegang fra regjeringer.

I tillegg ville den norske direktøren høre fra de ledende aktørene om hvordan vi kan jobbe bedre sammen for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Men mest fokus ble det på den pågående pandemien og vaksinekappløpet som nå skaper uro og splittelser mellom nord og sør. Hver seanse ble avrundet med paneldiskusjoner med deltakere fra både USA, Etiopia, Sør-Afrika og andre land.

Mye lest: FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017

Virus uten grenser

Antoinette Sayeh, som er direktør for Det internasjonale pengefondets (IMF) Afrikaavdeling, roste Norad for å ha initiert en så viktig konferanse om samarbeid midt i pandemien og takket samtidig Norge for støtten til IMFs pågående arbeid.

– Pandemien har utfordret oss alle og spesielt har utfordringen vært stor i utviklingsland. Vi i IMF jobber kontinuerlig med gjeldssanering og for å bistå utviklingsland. Pandemien har ført til større utfordringer enn noen gang, men aldri har vi sett det blir gjort så mye bra internasjonalt på så kort tid så jeg er også optimistisk selv om utfordringene er enorme, sa hun.

Saueh roste også G20-landene for å å ha tatt positive skritt under pandemien.

– Koronapandemien er noe som påvirker oss alle og for å lykkes må vi alle gjøre alt vi kan for en global distribusjon av vaksiner så snart som mulig, sa hun.

Denne skaper debatt: Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)

Med mat som våpen for fred

Direktør for Matvareprogrammet David Beasley startet sin innledning med å rose Norad for å sette internasjonalt samarbeid på dagsorden.

– Jeg startet min jobb i WFP med et mål om en verden uten sult, som ville gjøre organisasjonen vår overflødig. Men dessverre er situasjonen etter at pandemien ble en realitet verre enn noen gang, sa han.

Ifølge Beasley har pandemien ført til store konsekvenser for mennesker i regioner med pågående krig og konflikter som allerede er sårbare fra før.

(Saken fortsetter under bildet)

SULT: David Beasley i Verdens matvareprogram holder fast ved målet om å utrydde sult innen 2030.

Skjermdump

Må fokusere på isberget

– Dessverre har mediene fokusert mest på Donald Trump, Brexit og nå Koronapandemien, mens millioner av mennesker går og legger seg sultne hver dag. Nobelprisen gir honnør til arbeidet som våre medarbeidere risikerer livet sitt på hver dag for å sørge for at mange millioner får mat.

– Jeg er ydmyk og glad for at Norge anerkjenner dette arbeidet vi gjør for å forhindre at sult brukes som et våpen i krig og konflikt. Vi bruker mat for å skape fred, sa han.

Han påpekte at millioner av mennesker har ingenting å gå på av matvarer når krisen rammer, og er kanskje på flukt og lever i usikkerhet.

– Dere i Norge har kanskje frysere og kjøleskap med mat for minst tre uker hvis dere blir isolert.

WFP-sjefen mener det er riktig å fokusere mest på å få ut vaksiner til alle nå.

– Jeg skulle ønske at flere bidro til å redusere konflikter og krig i verden slik at drømmen min om en verden uten sult ble en realitet og vi fikk en bærekraftig utvikling i lokalsamfunn, men nå haster det enda mer å få utryddet koronapandemien. Det er litt som Titanic. Kanskje var det noen knuste glass og skitne kopper i kjøkkenet like før båten gikk på grunn, men mannskapet skjønte at det var viktigere å løfte blikket og fokusere på de tre isbergene i stedet. Men da var det for sent, sier han.

Han tror alle politikere ønsker å utrydde sult og at ved å samarbeide så kan man klare dette.

– Elsk din nabo, som deg selv, sa han.

Og la til at WFP vil fortsette samarbeidet med Norge og blant annet selskapet Yara for å skape gode systemer for å gjøre lokalsamfunn selvforsynt med mat.

– Jeg er optimist og har tro på at vi sammen når målet om å utrydde sult innen 2030, sa han.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein bekreftet at myndighetene i Norge jobber hardt for å styrke Covax-samarbeidet og sikre flere vaksinedoser som kan distribueres til kostpris også til utviklingsland. Dette arbeidet ledes av WHO med støtte av blant annet Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI som ble lansert i Davos i januar 2017 av statsminister Erna Solberg og Bill Gates.

Mye delt: FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

WHO-sjefen takket Norge på norsk

WHO-sjefen Tedros Adhanom Ghebreyesus startet sin innledning for å takke Erna Solberg og den norske regjeringen for innsatsen for å bekjempe koronavirus og for å være pådrivere i Covax-samarbeidet som utvikler vaksiner.

– Takk Norge. Takk skal dere ha, sa han flere ganger på norsk i sitt innlegg.

Ghebreyesus sa at selv om effektive tiltak er gjort, og vaksiner er utviklet og nå på vei ut, så vi er ved et viktig «tipping point» for å bekjempe koronaviruspandemien som har fått store konsekvenser for menneskeliv og økonomisk aktivitet i hele verden. Han er særlig bekymret for de fattigste landene som ennå ikke har hatt tilgang til vaksiner.

Mens vaksiner ruller ut i flere vestlige land nå og enkelte land har sikret seg flere doser enn de trenger, så ser han folk i utviklingsland sitter og venter på tur.

– Det er nå viktig at vi alle mobiliserere og sikrer vaksine til alle. Vi må handle sammen nå og vi trenger global solidaritet mer enn noen gang. Vi er en stor familie, sa han.

(Saken fortsetter under bildet)

VAKSINER: WHO-sjefen Tedros Adhanom Ghebreyesus er fornøyd med at vaksinene nå kommer, og påpekte at vi i dette spørsmålet trenger global solidaritet mer enn noen gang.

Skjermdump

Flere i paneldebatten etterlyste økt tempo på vaksinedistribusjon og appellerte til mer solidaritet fra enkeltland som nå har overskudd ettersom de har bestilt for mye vaksine. Helseminister i Etiopia, Dr. Lia Tedesse, bekreftet at nesten ingen land i Afrika har fått vaksiner ennå og at de venter på en global distribusjon.

– Vi ser utviklingen og spredning på det afrikanske kontinentet og er bekymret for når vi skal få tilgang. Mye arbeid gjenstår og det haster med at vi også får vaksinert befolkningen. Det er jo slik at ingen er trygge før alle er trygge, minnet hun om.

Så langt har kun det vestafrikanske Guinea startet vaksineringen av egen befolkning samt noen øygrupper på det afrikanske kontinentet. Professor Ole F. Norheim fra Bergen, som også har jobbet mye internasjonalt, tror koronavaksinene vil snart bli tilgjengelig også i Etiopia og andre afrikanske land.

– Vi har sett tempoet med utviklingen av disse vaksinene har gått mye raskere enn vi har sett tidligere og jeg tror også at vi gjennom internasjonalt samarbeid får distribuert vaksinene raskere. Jeg tror Dr. Tedesse kan begynne å gjøre seg klar til vaksinere raskt. Det er min optimistiske avslutningsreplikk, sa han.