Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

LO-forbundene i staten og LO Stat er skuffet over avgjørelsen i Rikslønnsnemnda, som tvinger LO Stat over på samme hovedtariffavtale som YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund).

Det er denne avtalen et stort flertall av medlemmene stemte nei til i uravstemningen etter meklingen i vår.

Mener det går i riktig retning

Fra regjeringen og fra statens personaldirektør er tonen en litt annen:

– Vi er veldig fornøyd med den avtalen staten ble enig med YS om under lønnsoppgjøret, for den beveger oss i retning av én avtale, sier statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Hun setter pris på at også LO nå skal være på samme avtale, fordi dette peker i den retning regjeringen ønsker.

– Dette viser at rikslønnsnemnda anerkjenner statens behov for å få til likebehandling. De er også tydelige på at det å få LO over på YS-avtalen, er et bidrag for å partene tilbake til forhandlingsbordet for å forhandle fram én avtale i neste runde. Det er viktig for oss å få til lik lønn for likt arbeid.

Flere seire, mener personaldirektøren

Personaldirektør Gisle Norheim, som er den som leder lønnsforhandlingene på vegne av staten, er også fornøyd med nemndas konklusjoner:

– Selv om det ikke ble gjennomslag for likelydende avtaler i denne omgang, har vi gjennom kjennelsene fått flere seire. Det er nå fastslått at det ikke er noe prinsipp i avtalen til Akademikerne og Unio at de kan forhandle alt lokalt. Det er et veldig viktig gjennomslag for oss, sier han.

Regjeringen ser behovet for å bruke deler av lønnsoppgjøret i lokale forhandlinger, men ønsker i likhet med LO og YS at noe av pengene må fordeles sentralt, for å sikre lønnsutvikling for alle.

– Vi mener det er viktig at det fortsatt er en sentral pott.

Personaldirektør Gisle Norheim i staten konstaterer at det er bekreftet at det kan gis sentrale tillegg i alle tariffavtalene i staten.

Ole Palmstrøm

Tror Høyre vil mene det samme

Men hva om det skjer et regjeringsskifte neste høst? Det var jo under Solbergregjeringen at Akademikerne fikk lov til å inngå en tariffavtale som skilte seg fra de tre andre i statlig sektor.

Gunn Karin Gjul tror ikke Høyre vil ønske seg bort fra den retningen nemnda nå peker ut.

– Jeg vil ikke spekulere i hvordan en ny regjering vil gjøre dette, men jeg vil jo tro at et parti som Høyre som er opptatt av å ha god økonomisk styring på landet, også vil være opptatt av å ha styring på lønnsutviklingen i staten. Og da er det viktigste verktøyet å ha én avtale.

– Men de gikk jo med på det motsatte i 2016?

– Ja, det gjorde jo det, men da var det kun en hovedsammenslutning de inngikk en slik avtale med. Nå er det to på den avtalen Akademikerne fikk, så du har i realiteten fått to avtaler som er konkurrerende.

Gjul mener dette bidrar til at arbeidsgiverne er nødt til å kompensere i den ene avtalen for å gjøre dem mest mulig lik. Det fører igjen til at man bruker av driftsmidlene som skulle vært brukt til tjenester, til å betale mer i lønn.

– Det tror jeg også for et styringsparti som Høyre vil være vanskelig på sikt, sier Gjul.