Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

Lønnsoppgjøret for LO Stats 55.000 medlemmer i Spekter-virksomheter er fullført, lenge før det som er vanlig.

Mens man tidligere år har hatt meklinger og streiker utover høsten og til og med inn mot jul, har årets oppgjør forløpt uten mekling og er ferdig før sommerferien.

LO Stat-nestleder Lise Olsen og de andre som deltok i Spekter-forhandlingene, kan konstatere at oppgjøret har gått sjeldent raskt. I år hadde Olsen med seg nestleder Henriette Jevnaker, sekretærene Renée Rasmussen og Sissel Hallem, administrasjonskonsulent Anette Versto og kommunikasjonsansvarlig Kristian Brustad.

I Spekter-systemet forhandler man først om en felles del, som ofte er lik frontfagets resultat. Så forhandler alle virksomheter om den lokale delen av tariffavtalen, som er spesifikk for den enkelte enhet.

Om partene ikke blir enige, kobles LO Stat og Spekter inn, og om ikke dét fører fram, blir det mekling og eventuell streik. Det har man unngått i år.

Det eneste som har minnet om mekling for LO Stats Spekter-arbeidere, er bussbransjeavtalen, som var en del av meklingen i LO-NHO-oppgjøret, som en såkalt parallellmekling.

Forhandlerne i LO Stat roser lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte for jobben de har lagt ned.

– Det har blitt gjort en veldig god jobb lokalt. Det er flinke tillitsvalgte i forbundene i LO Stat, fastslår Lise Olsen.

Dette vises igjen i antall bistandsforhandlinger LO Stat har blitt involvert i. Det er et tjuetalls, som er lavt. Og bare fire oppgjør har havnet i «Fase 3-forhandlinger», som er siste stopp før Riksmekleren.

Stor ramme ga rom

Forhandlerne er enige om at rammen fra frontfaget har gjort det lettere å bli enige om oppgjørene.

– Med en så stor ramme har det vært mye å forhandle om. Streiken la standarden, og det er ingen som har turt å utfordre frontfagsramma, sier Sissel Hallem.

Det at KS og Oslo kommune endte litt over ramma, har imidlertid gjort at noen virksomheter som sammenligner seg med kommunal sektor, har ønsket å oppnå det samme.

I tillegg var årets oppgjør et mellomoppgjør, og skal dermed i utgangspunktet kun dreie seg om økonomi.

– I år har vi ikke hatt noen oppgjør som handlet om pensjon og andre store spørsmål som kan føres oss inn i lange og tøffe forhandlinger, sier Renée Rasmussen.

Det har også vært utstrakt bruk av generelle tillegg rundt om i virksomhetene. Høy ramme og like kronetillegg har gitt noen solide slumper i lønnsøkning.

– Vi har sett oppgjør med 40.000 kroner i generelle tillegg. Det har vært mye på kronetillegg, men også noen oppgjør med sikring med en prosentsats for å få et løft til alle, sier Hallem.

Samtidig er det stort sprik i lønnsnivået i Spekter-området. Mens noen virksomheter har gjennomsnittslønner på over 1 million kroner, har andre langt lavere lønnsnivå.

– Vi har også eksempel på at rammen bare har gitt rom til noen tusen mer enn det sentrale tillegget og lavlønnstillegget utgjorde, sier Hallem.

Samtidig har noen arbeidsgivere med mange lavtlønte lagt til ekstra penger, slik at disse skulle komme ut med skikkelige tillegg i dyrtida vi lever i.

– Noen steder har de lavest lønnede fått tillegg på mellom 7 og 9 prosent, og da vil de klare en reallønnsvekst selv med det nivået prisstigningen er på nå, sier Olsen.

Lite individuelle tillegg

I årets oppgjør har det vært en mer utbredt holdning at det er generelle tillegg som gjelder, framfor individuelle tillegg som har vært mye mer vanlig tidligere.

Ifølge LO Stats team har dette vært uvant for en del arbeidsgivere.

– Der dette har vært litt vanskelig, har det i stor grad handlet om kamp mot individuelle tillegg. Jeg tror mange tillitsvalgte kommer til å jobbe for å fjerne bestemmelser om individuell avlønning til neste oppgjør, sier Hallem.

– Det kommer nok mer av det neste år ja, konstaterer Lise Olsen, som ikke forventer en like rask gjennomføring neste år.