Renholder taper 1,3 millioner i pensjon
Renholder Vera Bjerke (58) taper 1,3 millioner kroner i pensjon på at jobben hennes i Forsvaret settes ut på anbud.
TAPER: Vera Bjerke taper 1,3 millioner kroner i pensjon når jobben hennes settes ut på anbud.
Anette Karlsen
may.berg@lomedia.no
Pensjonsekspert Harald Engelstad har på oppdrag av NTL regnet ut at renholder Vera Bjerke, som NTL-magasinet har skrevet om tidligere, taper 1,3 millioner kroner i pensjon på at renholdet i Forsvaret konkurranseutsettes. Regnestykket forutsetter en levealder på 85 år, som er gjennomsnittet for kvinner i Norge.
Bjerke har i dag ei årslønn på 375 400 kroner, og kunne ha gått av ved 62 år med en særaldersgrensepensjon på 246 500 kroner livet ut med dagens pensjonsordning. Nå kan hun tidligst gå av som 65-åring i 2022, og ende opp med en pensjon på 215 000 kroner.
– Det var ingen hyggelig nyhet. Jeg gikk litt ned i kjelleren igjen, sier Bjerke til NTL-magasinet.
Blir pensjonstapere
Bjerke er ett år og fire måneder for ung til å få bli i Forsvaret når jobben hennes på Rygge flystasjon konkurranseutsettes til neste år.
Forsvarsministeren har bestemt at de som er 60 år eller eldre skal få fortsette i Forsvaret. De resterende overføres til firmaene som vinner anbudet på deres arbeidsplass.
NTL har påpekt at renholdere mellom 55 og 60 år blir pensjonstapere i denne prosessen fordi de mister muligheten til å gå av med AFP. Det gjelder om lag 80 kvinner. Ifølge NTLs tall vil regjeringens privatisering koste dem 100 millioner pensjonskroner.
Les også: Kun renholdere over 60 får bli i Forsvarsbygg (18.09.2015)
Besk kritikk
– Ministeren tar på seg politikerhatten og snakker om samfunnsansvar, men kommer ikke forbi at hun stryker 100 millioner kroner i pensjonsrettigheter for sine ansatte, sier NTL-sekretær Ragnar Bøe Elgsaas.
Han påpeker at departementet, tross gjentatte forespørsler fra NTL, ikke har kunnet dokumentere en effektiviseringsgevinst av privatiseringen. Private renholdsfirmaer er allerede inne i Forsvaret, og ifølge Bøe Elgsaas er det ingenting som tyder på at de leverer billigere tjenester enn Forsvarets egne renholdere.
– Embetsmenn i Forsvarsdepartementet ville aldri måttet tåle en slik behandling, og det gjelder selvsagt heller ikke offiserene, som har fått med seg gode pensjonsrettigheter i de omstillingsprosessene de har vært igjennom. Her handler det om lavtlønte, kvinnelige renholdere som det åpenbart er mye enklere å ta, sier Bøe Elgsaas.
Ikke mer kuler og krutt
Guro Vadstein, også hun forbundssekretær i NTL med ansvar for blant annet forsvarssaker, er enig i at renholderne blir spesielt dårlig behandlet av arbeidsgiver.
– Ingen andre grupper i Forsvaret har fått en slik behandling i tilsvarende omstillinger. Det vanlige er at ansatte får beholde sin pensjonsordning som en "lukket" ordning, sier Vadstein.
Vadstein viser til at det var dette som skjedde da Luftforsvarets Hovedverksted på Kjeller ble omdannet til et statsforetak i 2011 – Aerospace Industrial Maintenance Norway (AIM).
Forsvarsministeren har argumentert med at privatiseringen av renholdstjenestene er en måte å frigjøre midler til operativt forsvar. Det avviser Vadstein.
– Det blir ikke mer kuler og krutt på Forsvaret ved at renholderne taper pensjon. Det er Statens Pensjonskasse som sparer penger dette, sier Vadstein.
– Sparer penger
Forsvarsdepartementet står fast på at de sparer penger ved å outsource renholdet.
– Forsvarsdepartementet har vurdert innsparingspotensialet ved konkurranseutsetting av renhold til over tid å kunne utgjøre flere titalls millioner kroner hvert år. Beslutningen vil frigjøre midler til å styrke Forsvarets operative evne, skriver spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.
Hun sier omstilling er helt nødvendig for å møte utfordringene samfunnet står overfor.
– Mange statlige virksomheter står oppe i tunge omstillingsprosesser, som kan få konsekvenser for de ansatte. Forsvarsdepartementet har forståelse for at denne situasjonen oppleves krevende for de ansatte. Vi har lagt vekt på å ivareta de eldste arbeidstakerne med lang ansiennitet. De yngre medarbeiderne som jobber frem til normal pensjonsalder kommer ikke økonomisk dårlig ut. Disse vil kunne påregne en arbeidsinntekt som langt overgår det de ville kunne få i pensjon, dersom de hadde gått av på særalderspensjon, skriver Frisch.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.