Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Det er stor mangel på spesialiserte fosterhjem, beregnet på barn med store behov og utfordringer.

Regjeringen legger nå nesten 30 millioner kroner ekstra i potten, etter at SV og regjeringspartiene nylig ble enige om revidert statsbudsjett.

Hvem får pengene?

Sammen med resten av de økte bevilgningene til barnevern, er dette gode nyheter for Ingvild L. Denut, leder av NTL Skoler og institusjoner. De organiserer flere hundre statlige fosterhjem. Samtidig er hun bekymret for hvor pengene skal ende opp og hvilke konsekvenser dette vil få for de mest sårbare barna.

De spesialiserte hjemmene har en helt annen oppfølging og veiledning enn de ordinære, kommunale hjemmene og fungerer som et alternativ til institusjonsplasser. Dette betraktes av de fleste som en langt bedre løsning enn institusjon.

Overrasket

Etter at revidert statsbudsjett ble presentert fra regjeringens side 11. mai, var Denut og andre barnevernsaktører invitert til kakespising i Barne- og familiedepartementet. Kaken kom imidlertid med en bismak da hun leste statsråd Kjersti Toppe (Sp) påfølgende pressemelding:

«Auken i spesialiserte fosterhjem skal skje ved kjøp av fosterheimar frå ideelle aktører»

– Man sier altså opp eksisterende, statlige bidragsytere for å gi jobb til eksterne, ideelle aktører. Dette er jo ikke helt i tråd med regjeringens politikk, påpeker Denut.

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen ønsker å gradvis fase ut kommersielle aktører fra barnevernet. Toppe har selv sagt at regjeringen ønsker å styrke det statlige barnevernet slik at kapasiteten er på plass når de private aktørene forsvinner. 

Denut skjønner ikke hvordan det statlige barnevernet styrkes ved å involvere ideelle aktører.

– Et viktig moment er jo også behovet for en enhetlig oppfølging av disse barna. Skal det være opp til enhver ideell aktør å sette standarden for hva som er bra nok? Jeg savner en mye høyere faglig diskusjon kontra en økonomisk diskusjon, sier Denut.

Presisering fra statsråden

Etter at FriFagbevegelse tok kontakt med Toppe, har hun kommet med en viktig presisering:

– De midlene som er øremerket, skal gå til ideelle. Men det et også mulig å overføre noen av midlene til statlige hjem dersom det er nødvendig i noen regioner for å hindre avvikling. Jeg forventer videre at de 200 millionene som er gått til generell styrking av det statlige barnevernet, også brukes til å opprettholde tilbudet av statlige fosterhjem, sier hun.

– Dette er snakk om ideelle aktører, ikke private, men er de å foretrekke framfor dagens ordning med familier som lønnes direkte av staten?

– Det skal være rom for begge deler, og Bufetat kan fremdeles tilby spesialiserte fosterhjem i både statlig og ideell regi. 

– Hvordan kan det forsvares å bygge opp et nytt tilbud fra ideelle, når man samtidig bygger ned en etablert løsning, – det tar vel tid å skaffe seg den rette erfaringen?

– Det er mange ideelle fosterhjem som opplever det samme som de statlige. Så her er det snakk om å ta vare på tilbud som eksisterer både, både offentlige og ideelle. 

Vil ha signaler nedover i systemet

Ingvild L. Denut i NTL Skoler og institusjoner setter stor pris på signalene fra Toppe.

– Dette er veldig gode nyheter for de mest sårbare barna!

Hun roser også samarbeidet med Aps stortingsrepresentant Ragnhild Male Hartvigsen i denne saken. Selv sier Hartvigsen til FriFagbevegelse at hun er utrolig glad for at de har funnet en løsning som kan gi økt trygghet og forutsigbarhet.

– Det er veldig viktig at de tillitsvalgte tar kontakt med oss, at vi har gode folk som gir oss innspill og at vi jobber godt sammen, sier hun.

Midt i gleden over økte bevilgninger, lurer Ingvild L. Denut på om budskapet fra barne- og familieministeren er sendt videre nedover i systemet, til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Bufetat ute i regionene.

– Det virker ikke som om de er helt klar over hva som signaliseres på toppen, sier Denut.

NTL skal denne uken i forhandlinger på vegne av et spesialisert fosterhjem i region Sør, der det er sendt ut oppsigelse.

Innkallingen til møtet har kommet etter den siste budsjettjusteringen. Denne regionen har tidligere signalisert at når treårige kontrakter går ut, skal de ikke fornyes. Begrunnelsen har vært dårlig økonomi.

– Jeg håper departementet snarest mulig instruerer Bufetat om å ikke gå til oppsigelser på grunnlag av økonomi, sier Denut.

Divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Bufdir sier til FriFagbevegelse at de så langt ikke har fått overført midlene som nå er besluttet gjennom regjeringens behandling av revidert nasjonalbudsjett.

– Så snart vi får tillegget til vårt tildelingsbrev fra Barne- og familiedepartementet, vil vi informere Bufetats regioner om rammene for bruk av disse midlene, sier han.

Håper på lovendring

Lederen av NTL-foreningen som organiserer statlige fosterhjem håper også at det snart skjer en endring i lovverket, slik at det offentlige får plikt til ikke bare å tilby institusjonsplass til de mest sårbare barna, men en familie de kan bo hos.

En familie som har de nødvendige forutsetningene for å kunne stå i barnas ulike uttrykk for smerte og støtte dem inn i voksenlivet. 

– Reduksjonen i hjem den siste tiden kan ikke forsvares av faglige vurderinger. Det skjer fordi Bufetat har vært utsatt for ostehøvelkutt fra staten, og da blir alt som ikke er lovpålagt tatt vekk.

NTL og Denut setter sin lit til at det kommer endringer i kjølvannet av en offentlig høring om deler av barnevernsloven. Der uttalte blant annet Barneombudet, Norsk Fosterhjemsforening og statsforvalteren at spesialiserte hjem må inn som ett av de pålagte tiltakene.

For egen del føyer Denut til dette er noe som må tilbys i statlig regi. Hun ber om at oppsigelsene av eksisterende hjem stanses umiddelbart.

– Det er ingen tvil om at det er billigere med fosterhjem enn med opphold på institusjon. Men aller viktigst: Vi mener dette er best for barn og unge, sier Ingvild L. Denut.