Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Tidligere var det først og fremst gruvene som holdt liv i den delen av Norge som ligger tettest på Russland.

Selskapet Sydvaranger var i drift fra 1910 til 1997 og var i lange tider landets største gruveselskap.

I 2009 åpnet gruvene opp igjen, bare for å stenge på nytt i 2015, noe som førte til at rundt 400 arbeidsplasser gikk tapt.

Henning Bråten hadde Sydvaranger som arbeidsplass fram til 2015. Nå er han LOs mann i kommunen lengst mot nord og øst.

Han er opptatt av hvordan man kan skape arbeidsplasser, slik at Kirkenes ikke langsomt tømmes for innbyggere.

Mulig ny gruvedrift

Det er planer om å åpne gruva opp igjen. Det svenske mineralselskapet Grangex kjøpte den i 2024 og har siden jobbet for å få produksjonen i gang. Klarer de det, vil det kunne gi mange jobb.

Kanskje over 400 på selve arbeidsplassen, pluss et ukjent antall i bedrifter som leverer varer og tjenester til gruveselskapet.

Tidligere var det på regionalt nivå rundt 1500 arbeidsplasser i leverandørindustrien med direkte tilknytning til gruva.

Sydvaranger har vært en veldig populær arbeidsplass, forteller Arve Greiner Green som er NTL-tillitsvalgt på det lokale Nav-kontoret.

– Dette skyldtes blant annet lønninger som dessverre var med på å utkonkurrere andre arbeidsplasser.

På den annen side har Green hørt om lokale bedrifter som planlegger å bortimot doble staben dersom de får kontrakter med gruveselskapet for å levere enkelte typer utstyr.

Henning Bråten ser veldig positivt på at gruva kan åpne opp igjen, og blir en økonomisk motor for kommunen.

– Men det er jo ingen som mener at dette skal bli hjørnestensbedriften igjen. Det skal være én av pilarene som samfunnet her kan lene seg på.

Nærheten til Russland

Stengingen av gruva på 90-tallet, skjedde parallelt med at Russland åpnet opp mot Vesten.

Veien var kort over grensen til Norge. Bråten forteller at store deler av lokalsamfunnet snudde seg mot Russland, både når det gjaldt handel og utveksling.

– Handelen utviklet seg mye og var egentlig ganske stor fram til pandemien slo inn og Russland deretter gikk til krig mot Ukraina.

Med krigen fulgte sanksjoner. Dette rammet blant annet verftet Kimek som i 2023 hadde over 80 ansatte og fulle ordrebøker ut året. Reparasjoner av russiske fiskebåter var en viktig del lav virksomheten og noe de ikke lenger kunne drive med. I ettertid har verftet klart å snu seg rundt mot andre markeder, og over 60 personer jobber der fortsatt.

Stor vekst i turismen

Enn så lenge er det Forsvaret og turismen som er de mest konkrete bransjene der det satses for tiden. Ikke minst på vinteren har det vært en stor økning i besøkende fra andre land.

Når NTL-magasinet snakker med jobbspesialist Arve Greiner Green, har han nettopp besøkt en nyoppstartet turistbedrift som han håper kan tilby jobb til en av Nav-brukerne han prøver å hjelpe.

Det er både ledige hender og ledige jobber i området han betjener, men det er ikke alltid kvalifikasjonene passer til oppgavene.

– Vi trenger for eksempel flere i omsorgsyrker, mens vi har litt for mange innen bygg og anlegg. Noe som ikke er unikt her hos oss.

Arve Greiner Green er NTL-tillitsvalgt på det lokale Nav-kontoret.

Ole Palmstrøm

Det som kanskje er unikt, er at en bedrift i anleggsbransjen på et tidspunkt inngikk samarbeid med et typisk turistfirma om at de ansatte kunne veksle mellom to arbeidsplasser ut fra hvor det var mest behov.

Forsvaret er viktig

Forsvaret har alltid spilt en stor rolle i kommunen med den lange grensen mot Russland. Både som arbeidsgiver og som en aktør som skaper aktivitet og vekst i lokalsamfunnet. I dagens sikkerhetssituasjon er det også viktigere enn noen gang at Finnmark ikke avfolkes.

LOs lokale leder, Henning Bråten, sier mange er glade for at Forsvaret får flere ansatte og bygger nytt.

– Vi setter pris på investeringene. Men det hjelper ikke så veldig mye hvis det ikke får flere til å bosette seg her.

Bråten viser til at de fleste av de militært ansatte ikke tar med seg familien, men pendler sørfra. Han tror denne trenden i noen grad kan snus dersom man sørger for boliger i sentrum og ikke bare i nærheten av militærleiren.

– Og så må man sørge for arbeid til partneren, kanskje på sykehuset eller i gruva?

Invitere folk inn i varmen

Arve Green forteller at de med lange røtter i Kirkens har en jobb å gjøre for å få nyankomne til å føle seg velkommen.

– Folk er så vant til at alle drar igjen etter kort tid, at de ikke tar for gitt at noen blir værende. Hvor lenge skal du bo her, er vanlig spørsmål. Vi tar dem ikke skikkelig inn i varmen.

Han mener det bør være en lav terskel for å motvirke en slik utvikling, som gjerne fører til at det dannes «gettoer» for ulike grupper, som de som jobber enten i Forsvaret, på sykehuset eller i andre sektorer med mange tilflyttere.

Et egent initiativ ble startet av en lokal beboer i 2022: «Ta en søring med på kaffe». Dette skal bidra til at folk får seg et nettverk, og dermed gjøre det enklere å bli værende.