Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Forsvaret kan ikke tilby dårlige boforhold og betingelser og arbeidsvilkår. Dette skal vi nå gjøre noe med, lovte Ap-politikeren på LO Stats landskonferanse i dag.

Andre dag på landskonferansen, som samler tillitsvalgte fra hele landet, hadde fokus på forsvar og totalberedskap.

Nils-Ole Foshaug ble invitert, sammen med Hanne E. Solheim Hansen fra Nord Universitetet, til å snakke mer om bosetting, arbeidsplasser og utdanning i beredskapsperspektiv.

Forsvaret må bli attraktiv arbeidsplass

Det var en engasjert politiker i justiskomiteen på Løvebakken som snakket varmt om hvordan regjeringen gjennom langtidsplanen og med konkrete tiltak skal gjøre Forsvaret til en enda mer attraktiv arbeidsplass.

Ifølge han vil Forsvarets langtidsplan innebære et behov på minst 4600 flere ansatte, inntil 4600 flere vernepliktige inne til førstegangstjeneste og om lag 13.700 flere reservister innen 2036, sammenlignet med antallet ved utgangen av 2024. Mye av personellveksten i luftdomenet vil tilkomme Ørland og Evenes, mens det i det maritime domenet vil være i tilknytning til avdelinger med tilhold i Bergen, Ramsund og Sortland.

For at de skal lykkes med dette, må de ifølge Foshaug klare flere ting samtidig.

Lønns og arbeidsforhold må bli bedre

– Blant annet må vi forbedre lønns- og insentivsystemet i forsvarssektoren og legge til rette for konkurransedyktige betingelser og mest mulig forutsigbarhet og fleksibilitet rundt arbeidshverdagen, sa han til nikk fra salen.

Det er også behov for å sørge for at ansatte i Forsvaret kan kombinere jobb med familieliv. Men ifølge han er det også behov for å øke utdanningskapasiteten til Forsvaret.

– I tillegg er det viktig at vi sørger for gode bo- og arbeidsforhold. Ikke minst må bo-kapasiteten i forsvarssektoren økes for å understøtte den planlagte personellopptrappingen, sa han.

Han sier at denne regjeringen vil særlig prioritere etablering av tilstrekkelig antall boliger, kvarter og kaserner, og prioritere gode bomiljøer i distriktene i samarbeid med den enkelte kommune.

Totalforsvar i krig og fred

– For å lykkes med den nye langtidsplanen må vi ta hele sivilsamfunnet i bruk og også tilrettelegge ytterligere for at næringslivet kan yte støtte til militær innsats i hele krisespekteret.

– Det som skal fungere i krig, må også fungere i fredstid, sa han.

Demokrati trenger tenkende mennesker

Rektor Hanne E. Solheim Hansen ved Nord Universitet minnet om at når man diskuterer totalberedskap så er demokratiet avhengige av mennesker som tenker selv og deltar i samfunnsdebatten.

Hun roste fagbevegelsen, og særlig NTL, som i mange år har bidraget til å gjennomføre store omstillinger i statlig sektor og hegne om velferdssamfunnet.

– Vi bør være glad for at Norge gjennom staten tar aktivt grep for å legge statlige institusjoner til hele landet og bygger opp kompetente kompetansemiljø. Også ved universitetet vårt oppfordrer vi folk til å engasjere seg, organisere seg og også at studenter deltar i studentdemokratiet, sa hun.

Utfordres på tillit

Solheim Hansen minner om at alt beredskapsarbeid handler om tillit og viste til rapporten fra totalberedskapskommisjonen som skrev at tillit er en forutsetning for at beredskapsprinsippene om likhet, nærhet, ansvar og samvirke skal virke.

– Som rektor vet jeg at dette er noe samfunnet stadig utfordres på. Den store diskusjonen i akademia om bruk av Kunstig Intelligens handler om vår tids evne til å svare på vår tids utfordringer. Og jeg innrømmer at det nok ikke er universitetene som er fremst i skoa og ta i bruk og bygge den kritiske tekningen rundt ny teknologi, sa hun.

Selv mener hun at universitetene burde ha en grunnleggende og viktig rolle i tillitssamfunnet og beredskapen nettopp ved å utvikle mennesker som tenker selv og som tåler og etterspør diskusjon, refleksjon og debatt.

Lær naboen din å kjenne

Solheim Hansen viste til en fersk forskningsrapport fra Umeå universitet med tittel «Lær deg å kjenne dine naboer. Det kan redde liv» som belyser viktigheten av å kjenne sine naboer i krisesituasjoner.

– Studiet fra Sverige forteller at sterke sosiale bånd i nabolaget kan være avgjørende for å håndtere kriser. Det bør vi også gjøre mer av, sa hun.

Hun anbefaler at vi jobber tettere sammen også i Norden blant annet for å forstå hva som skjer i Russland.

– Vår felles beredskap og motstandsdyktighet handler om kunnskap og tillit, men også om innovasjon og evne til å løse oppdrag når de kommer. Dette er befolkningens egenberedskap, sa hun, og skulle gjerne sett en lignende forskningsrapport i Norge.

– Forskning kan gi retning til veldig viktige ting, sa rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord Universitetet.