BEREDSKAP: Agenda-forsker Axel Fjeldavli tror oppsplitting og sektorisert forvaltning svekker beredskapen. Her fra en øvelse Sivilforsvaret avholdt i 2019.
Ole Palmstrøm
Agenda-møte om beredskap:
Sentraliseringen er med på å svekke vår felles beredskap, mener Agendas beredskaps-ekspert
I to år har Axel Fjeldavli jobbet med å utforme politikk om beredskap for Tankesmien Agenda. Da han høsten 2019 ble spurt hva han var mest bekymret for kom svaret spontant: – En pandemi!
nina.hanssen@lomedia.no
Samme dag som det er en høring i Stortinget om samfunnssikkerhet, utfordrer Trygve Svensson, leder av Tankesmien Agenda på et digitalt frokostmøte Axel Fjeldavli og Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag, til å komme med sine tanker om dagens beredskapspolitikk.
Når vi minst venter det
Axel Fjeldavli, som står bak flere rapporter som Agenda har gitt ut om beredskap, sier at kriser ofte rammer oss når vi minst venter det.
– Vi så koronapandemien kaste Norge inn i krise som ikke bare handlet om sykdom og død, men som også har store konsekvenser for norsk økonomi og mange deler av samfunnet. Det forteller oss at kriser også kan skje i trygge Norge, sa han.
Saken fortsetter under bildet.
ADVARER: Axel Fjeldavli mener risikoen for kriser har økt – og at sentralisering og oppsplitting av offentlige oppgaver, sammen med målstyring, er med på å svekke vår felles beredskap.
Katharina Dale Håkonsen
Fjeldavli minner om tidlige kriser, der tsunamien, terrorangrepet 22. juli, koronapandemien og kvikkleireskredet i Gjerdrum er de mest alvorlige i moderne tid.
– Når man leser myndighetenes risikoanalyser, så har de allerede forutsett kvikkleireskred, skipskollisjon og pandemi – og selv om vi har et godt velferdssystem, så er det flere steder der vi er ekstra sårbare.
Selv om beredskapssystemet så ut til å være i god stand til å takle Gjerdrumskrisen, mener Fjeldavli det finnes en del svakheter.
Koronarapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da covid-19 kom til landet, tross advarsel i november
Ustabil verden
Fjeldavli mener det er økt risiko for flere kriser nå enn tidligere og at dette henger sammen med situasjonen i verden.
– Vi ser en utvikling i større ulikheter og utfordringer med migrasjon – som igjen kan føre til en polarisering og ustabilitet som den vi nå ser i USA. I tillegg til en mer uforutsigbar natur, der risikoen er større for naturkatastrofer. Samtidig lever vi i et mer komplekst samfunn, der vi er veldig avhengig av hverandre og der en krise raskt kan forplante seg i andre deler av samfunnet. Jo mer sammenvevd vi er, jo mer sårbare er vi, sier han.
Fjeldavli tror sentralisering, oppsplitting av offentlige oppgaver, og sektorisert forvaltning, sammen med målstyring, er med på å svekke vår felles beredskap.
Han minner om erfaringen etter 22. juli, der kommisjonen påpekte at ressursene ikke fant hverandre – og at det ikke var godt nok samvirke mellom de ulike beredskapsdelene.
Selvberging: Norges kriselager kan brødfø 13.000 innbyggere i én uke: – Smuler, mener Sp
Høyt på agendaen før stortingsvalget
Trygve Svensson sier at Agenda kommer til å prioritere arbeidet med å jobbe for en god beredskapspolitikk inn mot valget. Men peker også på en del dilemmaer og at det kan være utfordrende å prate om beredskapspolitikk.
– Ingen klipper snorer for det som ikke har skjedd, sa han og understreker at det også blir en balansegang å diskutere beredskap slik at dette ikke blir fryktens politikk.
Handler om trygghet
På samme frokostmøte utfordres stortingspolitikerne Martin Henriksen (Ap) og Frida Melvær (H) fra justiskomiteen til å komme med sine tanker om dette før valgkampen.
Melvær sier at hun lærtet mye om beredskap da hun var ordfører og måtte takle ulike scenario.
– Dette er viktig og vi ser en verden med mer usikkerhet, flere naturkatastrofer, pandemi, cyberangrep og katastrofen i Gjerdrum var forferdelig å oppleve, sier hun.
Også Henriksen, som har sittet i justiskomiteen, er opptatt av dette.
– Beredskap er store komplekse utfordringer, men handler i bunn og grunn om å sikre folks liv og helse.
Han har funnet flere svakheter enn han hadde trodd og tenker det er viktig å gjøre et så bra arbeid at folk flest skal slippe å bekymre seg og kan heller konsentrere seg om hverdagsutfordringer, som at barna gjør det bra på skolen og at man skal betale regninger.
– Det er som en dommer i en fotballkamp. Hvis man ikke legger merke til at de er der, så gjør de en god jobb, sier han.
Men også han er enig i at vi trenger en ærlig debatt om manglene i totalberedskapen også.
Les også: LO og NTL frykter det går med Sivilforsvaret som det har gått med nærpolitireformen
– På rett vei
Melvær mener Solbergregjeringen har hatt mye fokus på dette og brukt mye ressurser og levert på dette. Men ettersom situasjonen endrer seg, så mener hun man ikke er i mål og at all beredskap må være dynamisk.
– Erfaringene fra 22. juli ga oss en ny måte å tenke på, men også Riksrevisjonens knallharde kritikk staket ut ny kurs som gjorde at vi har gjort endringer, sier hun.
Henriksen mener at vi fortsatt har mangler og uløste utfordringer som både Riksrevisjonen og Gjørvkommisjonen pekte på.
– Jeg tror fortsatt det er for mye silotekning og at det ennå ikke er et godt nok system for samhandling, sier han og mener også det trengs en tillitsreform.
Henriksen vil også sette ned en totalberedskapskommisjon som skal jobbe mer med å se på samordning når dukker kriser opp.
For få ressurser
NTLs forbundsleder Kjersti Barsok har mange medlemmer som jobber med både forskning, utdanning, forebygging og direkte i etatene som jobber med beredskap. Hun er stolt av at de bidrar på mange vis med totalberedskapen i lufta, på sjøen, på bakken og i ulike etater til tross for at økonomien er skviset gjennom de flate ostehøvelkuttene over mange år.
– Vi mener den største utfordringen er ressurssituasjonen nå. Det hjelper ikke med gode planer om pengene ikke følger med. Siden 2015 har denne regjeringen drevet med uprioriterte kutt som nå har fått store konsekvenser. Det betyr mindre tid til øvelser, samarbeid og forebygging, sier hun.
Og legger til at det offentlige trenger mer ressurser når krisen rammer, i tillegg til å hindre at det skjer og for å minimalisere konsekvensene.
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Flytter fra rottene i Postgirobygget – de har til og med fått navn
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Gorm Kallestad / NTB