Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Nærpolitireformen har gjort politiet mindre synlig i store deler av landet. Nå er det Sivilforsvaret sin tur til å bli mer usynlig. Det liker LO og NTL dårlig.

Justisministeren har sendt et såkalt oppdragsbrev til Sivilforsvaret som gir store endringer. Blant annet er Sivilforsvaret i ferd med å integreres i virksomheten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Direktøren i DSB, herunder Sivilforsvaret, har fått en tekst i stillings- og resultatkrav om at Sivilforsvaret tydelig skal integreres i direktoratets virksomhet.

Er vi klare for neste krise? «Alle» advarte mot at det ville komme en pandemi. Men ingen land var forberedt

Stikk motsatt retning

Uniformeringen ved hovedkontoret skal bort. Sjefen har nylig sluttet, etter det FriFagbevegelse erfarer fordi han fikk et annet oppdrag enn det han var motivert til å lede.

– Vi frykter for tydeligheten og synligheten til Sivilforsvaret, sier Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

Lederen for landsforeningen NTL samfunnssikkerhet og beredskap, Are Strand, er også bekymret.

– Lederen i Sivilforsvaret har hatt som sentral oppgave å gjøre Sivilforsvaret synlig, tydelig og relevant. Nå går signalene vi får i stikk motsatt retning, sier Are Strand til FriFagbevegelse.

– Sivilforsvaret er tappet for midler helt siden Berlin-muren falt, men likevel har det pågått et stort arbeid for å gjøre organisasjonen synlig og relevant, poengterer han,

Da Berlin-muren falt, var organisasjonen delt opp i 57 distrikter. Nå er antallet nede i 20.

Det er foretatt en konseptvurdering for Sivilforsvaret parallelt med arbeidet i Nærpolitireformen, hvor det er foreslått å reduseres fra 19 til 12 distrikter.

– Sivilforsvaret er en autoritet i samfunnet. Det er en uniformert autoritet, selv om det ikke er en væpnet autoritet. Skal du ta av uniformen til en sentrale delen av Sivilforsvaret, er du med på å gjøre den usynlig. Du er med på å ta ned autoriteten deres, mener Tomasgard, som er en del av ledelsen i LO.

Covid-19 stjeler kapasitet fra Sivilforsvaret: Får vi store flommer eller skogbrann nå, har Sivilforsvaret lite å stille med, frykter tillitsvalgte

Helt avgjørende beredskap

– Hvis lederen for eksempel blir intervjuet i krisesituasjoner, er det forskjell på om det står en uniformert leder eller sivil byråkrat som blir intervjuet. Det er det han blir oppfattet som. Sjefen for Sivilforsvaret skal være en tydelig og synlig leder for sin avdeling, poengterer Are Tomasgard.

– Nå har vi sett hele våren og sommeren med pandemien, at Sivilforsvaret har fått oppdrag etter oppdrag av myndighetene. Om det er å jage folk ned fra hyttene sine, satt opp smittetelt utenfor sykehusene, og ble utkommandert til Gardermoen i starten av pandemien. De skal forsterke alle de andre etatene når vi ikke er i krig. Regjeringen har svekket alle de andre etatene, og nå skal de i tillegg svekke Sivilforsvaret, sier Kjersti Barsok, som er forbundsleder i NTL.

– Det at beredskapen styrkes er bare tull, legger hun til.

– Sivilforsvaret kalles blant annet ut på naturkatastrofer som flom og skogbranner. De er helt avgjørende for beredskapen. Når vi snakker om beredskap, er det veldig mye mer enn bare forsvaret, legger hun til.

Tomasgard frykter for konsekvensene hvis Sivilforsvaret skal bli en usynlig etat.

– Hvis Sivilforsvaret blir gjemt bort i et direktorat, er det mer angripelig i forhold til framtidige budsjetter. Det er vanskeligere å kommunisere tydeligheten du trenger rundt behovet for Sivilforsvaret, mener han.

– Vårt krav er et synlig sivilforsvar med ressurser nok til å løse de viktige oppgavene de er satt til innen sikkerhet og beredskap i hele landet. Vi aksepterer ikke at verken usynliggjøring av eller reduksjoner i Sivilforsvaret. Eller at regjeringen fortsetter å bygge ned beredskapen og sikkerheten vår, mener Are Tomasgard.

Pandemien var en varslet katastrofe, mener Agenda: – Men hvor bredt den ville ramme har vært veldig undervurdert