Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

«Totalberedskap i Norge. Er vi klare for en krise» het notatet. Det ble altså presentert bare noen få dager før Norge var i sin største krise siden andre verdenskrig, hvis man ser bort fra terroraksjonen 22. juli i 2011.

– Direktoratet for sikkerhet og beredskap har lenge hatt pandemi på sin agenda når det gjelder nasjonale risikovurderinger med store konsekvenser, i likhet med det vi står overfor nå. Det har vært kjent lenge. Men hvor utrolig bredt det vil ramme har vært veldig undervurdert, sier nestleder i Agenda, Sigrun Aasland til FriFagbevegelse.

Er blitt advart

– Det er blitt advart mot at en pandemi vil legge et enormt press på våre helsetjenester, og gi enorme økonomiske konsekvenser. Alt henger sammen med alt, og kan ikke sektoravgrenses. Likevel var ingen forberedt på dette. Det må vi lære av. Neste gang MÅ vi være forberedt, mener Aasland.

p

– Og vi vil garantert stå overfor nye trusler mot tryggheten vår i fremtiden. Slik det er i dag er vi ikke forberedt, legger hun til.

Notatet er laget før koronaviruset startet i Kina, og rapporten ble presentert en drøy uke før de største tiltakene i norsk etterkrigshistorie ble innført.

En pandemi trekkes likevel fram som et av 12 skrekk-scenarioer med enorme konsekvenser.

En pandemi er et sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker over store deler av verden på en gang.

I scenarioet som Agenda trekker fram, kommer en influensapandemi til Norge fra Thailand, og varer i fire måneder. Vaksine blir ikke tilgjengelig i Norge under pandemien og unge og arbeidsføre rammes særlig sterkt. Scenarioet er det scenarioet som av DSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap) vurderes å ha høyeste risiko, med svært store konsekvenser og høy sannsynlighet.

Særlig vil konsekvensene være svært store på områdene dødsfall, alvorlig syke og skadde, indirekte økonomiske tap og sosiale og psykologiske reaksjoner.

Altså: Ikke så ulikt korona-pandemien.

Fire svakheter

Agenda-notatet peker på fire svakheter i vår nasjonale og lokale beredskap:

Blant annet at den desentraliserte beredskapen ikke er høyt nok prioritert. Politiet er mindre til stede lokalt etter Politireformen, og Sivilforsvaret er blitt systematisk underprioritert over mange år.

p

– Ressursene til beredskap i kommunene stemmer ikke overens med forpliktelsene de har overfor befolkningen. For eksempel er politiet mindre tilstede lokalt etter politireformen og Sivilforsvaret har blitt systematisk underprioritert over mange år, heter det i notatet.

Samarbeidet mellom offentlige etater er også for dårlig. Evnen til å koordinere de ulike etatene som skal jobbe sammen i en krisesituasjon, har alvorlige svakheter.

– Planer for hvordan man håndterer kriser er ikke koordinert, og det øves for lite sammen, både sentralt og lokalt, heter det videre.

Det helhetlige beredskapsarbeidet blir videre undergravd fordi ansatte blir styrt av mange, detaljerte mål som ikke lar seg prioritere.

Og privatisering gjør oss mer sårbar.

– Når oppgaver blir oppsplittet eller satt ut til private aktører, skapes det mer komplekse styringskjeder og vi blir mer sårbare i en krisesituasjon. Anbudsprosesser gjør at samarbeidsrelasjoner splittes opp og at beredskapen i overgang mellom ulike tilbydere blir dårligere, hevder tankesmien Agenda i sitt notat.

Beredskap er krevende, nettopp fordi det handler om å planlegge for det uforutsette. Agenda-notatet handler om hva som kan skje, og hvor godt rustet samfunnet vårt er: både for å både for å forebygge kriser og utrygghet, og til å møte kriser som likevel oppstår.

Skal følges opp

Beredskap er krevende, nettopp fordi det handler om å planlegge for det uforutsette. Agenda-notatet handler om hva som kan skje, og hvor godt rustet samfunnet vårt er: både for å forebygge kriser og utrygghet, og til å møte kriser som likevel oppstår.

p

Nå skal notatet følges opp med forslag til politikk. Agenda jobber nå med to nye prosjekter om beredskap.

– Det ene, som har bred deltakelse fra ti forbund, LO og Bondelaget (NTL, LO Stat, NOF, IE, Fagforbundet, Norsk Sjøoffisersforbund, Sjømannsforbundet, NNN, Fellesforbundet, Pensjonistforbundet) skal komme med forslag til hvordan vi kan være bedre forberedt også på andre typer kriser, sier Sigrun Aasland.

– Det andre prosjektet skal samle lærdom fra krisen vi står i nå. Hva har fungert godt og dårlig i norsk samfunn og arbeidsliv de siste månedene og hva bør vi lære av dette? Målet er at det kan bidra når det skal settes ned en granskningskommisjon for pandemien. For å samle innspill fra bredden av fagbevegelsen har Agenda invitert til erfaringsdugnad på sin hjemmeside. Vi håper så mange som mulig vil ta seg tid til å gå inn og dele sine erfaringer.