Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Sivilforsvaret er for lite, mener leder Are Strand og sekretær Mona Enge i NTL Samfunnssikkerhet og beredskap.

Sivilforsvaret er en del av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og skal settes inn i kriser av alle slag.

I dag har Sivilforsvaret satt opp rensestasjoner for ambulanser ved flere sykehus. Det binder opp en betydelig del av Sivilforsvarets kapasitet, sier Strand.

– Mange må jobbe mye fordi det er lite helsepersonell å ta av, sier Strand.

Bekymret

Samtidig som koronakrisen står på, ligger det mye snø i fjellet og i slutten av april var skogbrannfaren i alle fall på Østlandet betydelig. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener det er stor risiko for vårflom.

p

Dette bekymrer Strand.

– Med dagens situasjon tenker vi med bekymring på om Sivilforsvaret får en vår med store flommer eller skogbranner, sier han.

Strand mener de både mangler nok folk og godt nok utstyr.

– Sivilforsvaret har et betydelig økonomisk etterslep. Tilfluktsrom med beredskapslagre har forfalt gjennom mange år, og bare et fåtall kan benyttes til formålet. Materiellet er preget av høy alder, slitasje og betydelige mangler, sier han.

Antall ansatte er også kraftig redusert de siste år, ifølge Strand.

– Sivilforsvarets oppgaver innebærer i stor grad «føtter på bakken». Det er derfor begrenset hva som kan effektiviseres. Skogbranner, flommer og manngard krever folk, konstaterer han.

Lite materiell

Materiellet som i dag er utlånt til sykehusene og andre i landet i forbindelse med Covid-19, er bundet opp til den innsatsen, forteller Mona Enge.

– I den situasjonen vi er i nå, kan vi ikke bare dra ut og hente inn utlånt utstyr, sier hun.

Telt som har vært brukt til å rense ambulanser må desinfiseres før de kan pakkes ned, fraktes og settes opp igjen. Enge mener det er tydelig at Sivilforsvaret trenger mer – og nyere – materiell.

– Vi skulle ønske at vi hadde mer materiell å spille på. Ikke bare når det gjelder Korona, men generelt i alle innsatser Sivilforsvaret er inne i.

p

De fleste sivilforsvarsdistrikter deltar i innsatsene med telt, lys og varme. De som er i bruk i forbindelse med koronaviruset vil sannsynligvis være i bruk gjennom hele skogbrannsesongen, mener Enge.

Pengemangel

Sivilforsvarsstudien fra 2007 la opp til betydelig større ressurser enn det som har blitt virkeligheten til Sivilforsvaret, forteller Strand. Som konsekvens er holdningen til utstyret som brukes, gjerne fra 50- og 60-tallet, at det skal «kjøres til det stopper».

– Vedlikehold av sivilforsvarets materiell er i dag pålagt å løses av den enkelte kommune der det i dag er et sivilforsvarslager. Dette er en ordning som medfører stor ulikhet og svært varierende kvalitet. Mye av det er i praksis ubrukelig, sier Strand.

Beredskap

Strand mener det er overtydelig at Sivilforsvaret må styrkes.

– Det må til slik at Sivilforsvaret kan fylle sin samfunnskritiske rolle for befolkningen i fremtiden, konstaterer han.

Han synes erfaringene fra koronautbruddet underbygger dette på alle måter.

p

– Hvis man synes det er dyrt med beredskap, bør man se hen til hva pandemikrisen nå koster samfunnet. Full nedstenging av samfunnet kunne vært unngått om man hadde hatt tilstrekkelig med smittevernutstyr og behandlingskapasitet, sier Strand.

I det minste håper Strand at erfaringene fører til endringer framover:

– Er det én ting som er sikkert er det at det kommer flere store kriser og pandemier, sier han.

Skifter det mest kritiske

Direktør Elisabeth S. Aarsæther i DSB sier til NTL-magasinet at hun er stolt over innsatsen Sivilforsvaret har lagt ned under koronapandemien. Per 12. mai hadde de vært involvert i 59 innsatser.

Hun sier at DSB og Sivilforsvaret er forberedt på å takle en situasjon med hendelser i tillegg til covid-19.

– Men det skal sies at det ikke er beint fram å håndtere alt på en gang. Nå er det fare for både flom og skogbrann. Derfor planlegger vi hvordan vi eventuelt skal håndtere dette utfra distriktskontorene våre – og vi har god kontakt med fylkesmennene, sier hun.

Hun påpeker at flere distrikt har deltatt i skogbranninnsatser så langt i år.

På spørsmål om utstyrsituasjonen i Sivilforsvaret, sier Aarsæther at det har skjedd en positiv utvikling siste år, der et betydelig antall kjøretøy, telt og brannslanger er skiftet ut.

p

– Regjeringen har de siste årene tildelt Sivilforsvaret cirka 13 millioner kroner i årlige investeringsmidler, og det blir min oppgave å bidra til at vi får gjort mest mulig innenfor den rammen vi er tildelt. Jeg har stor forståelse for budskapet om at det ikke dekker behovet fullt ut, men midlene gjør oss i stand til å skifte ut det eldste og mest kritiske materiellet, sier hun.

Aarsæther bekrefter at antallet øvelser i Sivilforsvaret er for liten nå, og at det ikke er holdbart over tid. Covid-19 har stanset planene om større øvingsaktivitet i år.

Direktøren sier videre at det er ventet en melding til Stortinget om samfunnssikkerhet i løpet av året, og hun forventer at covid-19 vil bli grundig evaluert her.

– Det blir interessant, og vil gi oss viktige innspill til hvordan vi skal jobbe med denne viktige samfunssressursen i åra framover, sier Aarsæther.