INNSATS: Sivilforsvaret har hatt mange oppdrag i forbindelse med koronapandemien. Nå er tillitsvalgte bekymret for hvordan de takler flom eller skogbrann.
Ole Palmstrøm
Covid-19 stjeler kapasitet fra Sivilforsvaret:
Får vi store flommer eller skogbrann nå, har Sivilforsvaret lite å stille med, frykter tillitsvalgte
Koronakrisen har strukket Sivilforsvarets kapasitet langt. Nå er tillitsvalgte bekymret for hvordan det vil gå om det oppstår en skogbrann eller vårflom.
anders@lomedia.no
Sivilforsvaret er for lite, mener leder Are Strand og sekretær Mona Enge i NTL Samfunnssikkerhet og beredskap.
Sivilforsvaret er en del av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og skal settes inn i kriser av alle slag.
I dag har Sivilforsvaret satt opp rensestasjoner for ambulanser ved flere sykehus. Det binder opp en betydelig del av Sivilforsvarets kapasitet, sier Strand.
– Mange må jobbe mye fordi det er lite helsepersonell å ta av, sier Strand.
Bekymret
Samtidig som koronakrisen står på, ligger det mye snø i fjellet og i slutten av april var skogbrannfaren i alle fall på Østlandet betydelig. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener det er stor risiko for vårflom.
p
Dette bekymrer Strand.
– Med dagens situasjon tenker vi med bekymring på om Sivilforsvaret får en vår med store flommer eller skogbranner, sier han.
Strand mener de både mangler nok folk og godt nok utstyr.
– Sivilforsvaret har et betydelig økonomisk etterslep. Tilfluktsrom med beredskapslagre har forfalt gjennom mange år, og bare et fåtall kan benyttes til formålet. Materiellet er preget av høy alder, slitasje og betydelige mangler, sier han.
Antall ansatte er også kraftig redusert de siste år, ifølge Strand.
– Sivilforsvarets oppgaver innebærer i stor grad «føtter på bakken». Det er derfor begrenset hva som kan effektiviseres. Skogbranner, flommer og manngard krever folk, konstaterer han.
Lite materiell
Materiellet som i dag er utlånt til sykehusene og andre i landet i forbindelse med Covid-19, er bundet opp til den innsatsen, forteller Mona Enge.
– I den situasjonen vi er i nå, kan vi ikke bare dra ut og hente inn utlånt utstyr, sier hun.
Telt som har vært brukt til å rense ambulanser må desinfiseres før de kan pakkes ned, fraktes og settes opp igjen. Enge mener det er tydelig at Sivilforsvaret trenger mer – og nyere – materiell.
– Vi skulle ønske at vi hadde mer materiell å spille på. Ikke bare når det gjelder Korona, men generelt i alle innsatser Sivilforsvaret er inne i.
p
De fleste sivilforsvarsdistrikter deltar i innsatsene med telt, lys og varme. De som er i bruk i forbindelse med koronaviruset vil sannsynligvis være i bruk gjennom hele skogbrannsesongen, mener Enge.
Pengemangel
Sivilforsvarsstudien fra 2007 la opp til betydelig større ressurser enn det som har blitt virkeligheten til Sivilforsvaret, forteller Strand. Som konsekvens er holdningen til utstyret som brukes, gjerne fra 50- og 60-tallet, at det skal «kjøres til det stopper».
– Vedlikehold av sivilforsvarets materiell er i dag pålagt å løses av den enkelte kommune der det i dag er et sivilforsvarslager. Dette er en ordning som medfører stor ulikhet og svært varierende kvalitet. Mye av det er i praksis ubrukelig, sier Strand.
Beredskap
Strand mener det er overtydelig at Sivilforsvaret må styrkes.
– Det må til slik at Sivilforsvaret kan fylle sin samfunnskritiske rolle for befolkningen i fremtiden, konstaterer han.
Han synes erfaringene fra koronautbruddet underbygger dette på alle måter.
p
– Hvis man synes det er dyrt med beredskap, bør man se hen til hva pandemikrisen nå koster samfunnet. Full nedstenging av samfunnet kunne vært unngått om man hadde hatt tilstrekkelig med smittevernutstyr og behandlingskapasitet, sier Strand.
I det minste håper Strand at erfaringene fører til endringer framover:
– Er det én ting som er sikkert er det at det kommer flere store kriser og pandemier, sier han.
Skifter det mest kritiske
Direktør Elisabeth S. Aarsæther i DSB sier til NTL-magasinet at hun er stolt over innsatsen Sivilforsvaret har lagt ned under koronapandemien. Per 12. mai hadde de vært involvert i 59 innsatser.
Hun sier at DSB og Sivilforsvaret er forberedt på å takle en situasjon med hendelser i tillegg til covid-19.
– Men det skal sies at det ikke er beint fram å håndtere alt på en gang. Nå er det fare for både flom og skogbrann. Derfor planlegger vi hvordan vi eventuelt skal håndtere dette utfra distriktskontorene våre – og vi har god kontakt med fylkesmennene, sier hun.
Hun påpeker at flere distrikt har deltatt i skogbranninnsatser så langt i år.
På spørsmål om utstyrsituasjonen i Sivilforsvaret, sier Aarsæther at det har skjedd en positiv utvikling siste år, der et betydelig antall kjøretøy, telt og brannslanger er skiftet ut.
p
– Regjeringen har de siste årene tildelt Sivilforsvaret cirka 13 millioner kroner i årlige investeringsmidler, og det blir min oppgave å bidra til at vi får gjort mest mulig innenfor den rammen vi er tildelt. Jeg har stor forståelse for budskapet om at det ikke dekker behovet fullt ut, men midlene gjør oss i stand til å skifte ut det eldste og mest kritiske materiellet, sier hun.
Aarsæther bekrefter at antallet øvelser i Sivilforsvaret er for liten nå, og at det ikke er holdbart over tid. Covid-19 har stanset planene om større øvingsaktivitet i år.
Direktøren sier videre at det er ventet en melding til Stortinget om samfunnssikkerhet i løpet av året, og hun forventer at covid-19 vil bli grundig evaluert her.
– Det blir interessant, og vil gi oss viktige innspill til hvordan vi skal jobbe med denne viktige samfunssressursen i åra framover, sier Aarsæther.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.
Brian Cliff Olguin
Forvirret av pensjon? Her er en oversikt
TØFFE TAK: Erlend Overvik beskriver årene hvor han kjempet for å få komme tilbake til jobb som en stor påkjenning for både ham og familien. Det har gjort at gleden han alltid hadde når han skulle på jobb er borte. Tilliten til systemet og ledelsen er heller ikke der lenger. Selv om han ikke føler han må passe på hva han gjør, forteller han at han går litt på tå-og-hev når han nå har fått komme tilbake på arbeidsplassen.
Martin Guttormsen Slørdal
Erlend ble utestengt fra jobb i fire år. Tillitsvalgt forteller om fryktkultur
Renholdsassistent Alexander Skadberg har gjennom sine fem år på sokkelen fått en stolthet og trivsel i jobben. Hans opplevelse av å bli utsatt for fordommer kom derfor bardust på.
Arkivfoto: Tord Paulsen, Khrono
Alexander ble satt ut av kommentar på pauserommet: – Ser ikke ut som du er fra Bodø
– Dette vil hjelpe noe utrolig, forteller en tydelig prega Rune Sundmoen.
Martin Guttormsen Slørdal
Rune ble tilkjent millioner for sin yrkesskade. Etter 13 år får han omsider pengene
Kokkene Jarle Quist og Vendela Fremstad trodde de var på vei mot fast jobb i Equinor, men fikk nedslående nyheter. Nå går de og 29 andre til søksmål mot oljeselskapet.
Jonas Fagereng Jacobsen
– Jeg er kvalifisert til alle de jobbene jeg søker på, men får dem ikke
Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell.
Anita Arntzen
Skulle ønske hun fikk spørsmål om sexlivet da mannen flyttet på sykehjem
Kokk Vebjørn Furuseth har mye løfting, ståing og gåing i jobben. Han vil ha uttelling for jobben han gjør i dag i form av Avtalefestet pensjon (AFP).
Tormod Ytrehus
Kokken Vebjørn krever ny «sliterpensjon»
Kommentar
I dagens situasjon må finansminister Trygve Slagsvold Vedum holde igjen på pengebruken for å unngå at Norges Bank setter opp renta mer enn høyst nødvendig, skriver Kjell Werner.
Jan-Erik Østlie
Fjern den nye kakseskatten
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Sykepleiere og lærere kan bli pålagt å anmelde papirløse mennesker
Debatt
Hadde Erna Solberg vore avhengig av bustønad, kunne ho ha blitt kasta ut av bustaden sin om ho ikkje hadde oversikt over eiga inntekt, skriv Trine Østereng.
Jan-Erik Østlie
Erna Solberg er raus med dei mektige og hard mot dei med minst
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
Sparebank 1 Forsikring er den største leverandøren av hybridpensjon i markedet. Nå har Sparebank 1 Gruppen valgt hybrid for sine egne ansatte.
Ole Palmstrøm
Lite LO kan gjøre for å presse Sparebank1 på renter, mener Jørn Eggum
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB