Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Da Spekter ble etablert for 30 år siden var det med bakgrunn og ønske om at skulle bidra til omstillingene i offentlig sektor.

Denne uka holdt organisasjonen sin årlige konferanse, og administrerende direktør Anne-Kari Bratten minnet om at etableringen av Spekter var et viktig virkemiddel i overgangen fra forvaltningen til egne selskaper og foretak. Internasjonaliseringen, den raske teknologiutviklingen og ikke minst behovet for en mer effektiv ressursbruk førte til at en del av den offentlige tjenesteproduksjonen ble skilt ut i selskaper og foretak, som igjen skulle være konkurransedyktige.

Arbeidsgiverorganisasjonen som er ledet av Bratten i hele ti år representerer i dag 260 medlemsvirksomheter med over 230.000 ansatte.

Trenger mer vekst og kompetanse

Bratten sa at hele 80 prosent av Spekters toppledere svarte i en undersøkelse at de er bekymret for mangel på arbeidskraft og kompetanse.

– To av tre toppledere som vi har spurt mener mangel på kompetanse er et betydelig problem i virksomheten de leder, sa hun.

Hun mener at det også er rom for både å øke skatteinntektene og frigjøre årsverk i årene framover. Bratten viste til studier de har gjort sammen med myndighetene for å beregne hvordan ulike tiltak vil slå ut.

– Hvis ungdom i starten av 20-åra går ett år tidligere inn i arbeidslivet, og de eldste arbeidstakerne jobber ett år lengre, vil det alene mobilisere 40.000 årsverk og generere 10 milliarder i økte skatteinntekter, sa hun.

Spekter-direktøren mener dette sammen med en økning i antall heltidsansatte, en reduksjon i sykefraværet med 20 prosent, og en halvering av avstanden til svensk uførenivå, kan frigjøre mer enn 200.000 årsverk og øke det økonomiske handlingsrommet med mer enn 90 milliarder kroner.

Bratten er utålmodig og mener det haster også med å sette ned en ny produktivitetskommisjon. Den forrige ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2014.

– Verden er endret men få av forslagene, blant annet om å effektivisere offentlig sektor og øke produktivitetsveksten, er fulgt opp, la hun til.

På skjermen viste hun hvordan veksten fra 2006 har falt fra tre prosent til en prognose på rundt 0,6 prosent i 2024. Hun mener det er mulig å få denne veksten opp blant annet ved å jobbe smartere eller gjennom bedre utnyttelse av den arbeidskraften vi har og ved i større grad ta i bruk ny teknologi.

– Er kunstig intelligens fandens verk eller en frelse? Sannsynligvis ligger svaret midt imellom, sa hun og inviterte Torgeir Waterhouse i samtale med Terje Svabø til å utdype litt hvordan KI påvirker oss.

FOLKSOMT: Spekterkonferansen markerte Spekters 30-årsjubileum.

Nina Hanssen

Ledelse i krise

Det var ikke tilfeldig at Spekter hadde valgt tema ledelse. Problemstillingen er hva slags lederskap vår tid krever, og hvordan vi kan lede i møte med en ny og krevende tid med kriser, dyrtid, rentegalopp, krig og økonomisk nedgang.

Bratten understreket at det er i krevende tider at vi trenger godt lederskap og at de med denne konferansen ønsket å dele erfaringer fra ulike områder.
– I kriser trenger vi tillit til at de vi har valgt til å styre landet har både kontroll, mot og handlekraft, sa den populære direktøren, men stilte seg tvilende om at politikerne i dag har den tilliten de bør ha.

– Norsk politikk har i etterkrigstiden vært preget av pragmatisme og ønske om konsensus. Det virker som denne linja ikke funker så godt lenger, sa hun.

For Bratten handler lederskap om å få alle berørte til å forstå behovet for endring og utvikling, og å få innspill og råd fra de som har skoene på før man tar beslutninger. Krig og kriser i Europa krever også at vi i Norge har fokus på økt beredskap samtidig som vi skal løse utfordringene med klimakrise og grønn omstilling i tillegg til digitalt skifte, mangel på arbeidskraft og eldrebølge.

– Skiftene skjer raskere nå, og kompleksiteten krever mye av oss alle, sa hun i sitt åpningsinnlegg.

Står ved arbeidslinja

Bratten har forståelse for at det er en krevende tid også for politikerne, som skal ta høyde for krig, strømpriser, renteøkninger og klimakrise. Samtidig skal de møte velgerne sine i et tøft politisk landskap.

Spekter-sjefen mener politikerne må både ha tillit, vise mot, ha kontroll men også vise handlingskraft.

– De må være tydelige på prioriteringene, sier hun.

Bratten mener det er et gap mellom politisk retorikk og realpolitikk nå. Og mener det også er et behov for at privat og offentlig sektor må forstå hverandre enda bedre, og vise større respekt for hverandre.

– Jeg mener godt lederskap innebærer en sterk involvering av de ansattes og deres organisasjoner, med gjensidig respekt for hverandres roller. Hvis de ansatte ikke forstår hvorfor man ikke kan fortsette som før, blir det fort diskusjon om selve løsningen, og ikke om problemet som løsningen skal svare på, sier hun.

Bratten innrømmet at hun reagerte ganske kraftig da det oppsto en diskusjon i politikken om «arbeidslinja», konseptet om at det skal lønne seg å jobbe – både for individet selv og for samfunnet.

– Jeg trodde virkelig ikke at vi i 2023 skulle høre ledende politikere si at arbeidslinjen var det verste begrepet de visste. Da ble jeg oppgitt, sa hun.

Samtidig som hun roste neste taler, arbeidsminister Tonje Brenna, for at hun i alle sammenheng har snakket varmt om arbeidslinja og understreket at målet er å inkludere enda flere i arbeidslivet. 

Savner Gro og Kåre

Civita-sjef og eksstatsråd Kristin Clemet minnet forsamlingen på at Norge fortsatt scoret høyt på internasjonale målinger om hvem som er likest, rikest, mest tillitsfulle og lykkeligst. Og at Norge er en av de OECD landene med lavest inntektsulikhet og sa at det blant annet hadde en klar sammenheng med den nordiske modellen.

– Vi har konsensusdrevne politiske institusjoner, svært åpne markedsøkonomier, velferdsstat med universelle ytelser og skattefinansiering, trepartssamarbeid og er i kontinuerlig endring med reformivrige ledere, sa hun, og viste blant annet et bilde med en smilende Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch hånd i hånd fra 80- og 90-tallet.

Clemet viste også til andre perioder der politikerne har inngått brede pragmatiske kompromisser om barnehageforliket, pensjonsreformen, handlingsregelen, statskirkekompromiss og om skattepolitikk.

– Jeg ser en del bekymringsfulle utviklingstrekk nå med mindre interesse for kompromiss og konsensus, mer reverseringspolitikk, for mye stortingsregjereri, større fragmentering og mindre stabilitet, mer utenforskap i Europa og mindre forutsigbarhet og tillit til det politiske lederskapet, sa hun.

Clemet mener det bør innføres statsrådsskole for å gi støtte de som ikke har så mye erfaring så de kan lære å bli bedre ledere for å løse komplekse problemer og få en sektorovergripende organisering.

FARETEGN: Civita-leder Kristin Clemet registrerer mindre kompromiss og konsensus, og mer reversering og fragmentering i politikken.

Nina Hanssen

Alt var ikke bedre før

Den tidligere svenske statsministeren Carl Bildt holdt et lengre innlegg om den globale situasjonen og konflikter, kriger og utfordringer i verden.

– Alt var ikke bedre før, sa han, men la til at verden kanskje ikke er helt som vi drømte om skulle bli.

Han viste til kriger, enorm klimakrise, storkrig i Europa, den 5. Gazakrigen, som er større og verre enn noen gang, og steilere fronter mellom stormaktene.

– I tillegg har vi energiutfordringene, globale helseutfordringer etter blant annet pandemien og horisontene blir mørkere. Jeg ser ikke fred komme med det første ettersom Russland blir en mer reaksjonær makt, sa han.

Og minner om at også landene i Norden blir berørt av det som skjer, men at sterkere samarbeid er viktigere enn noen gang.