Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Klokka 10 torsdag startet meklinga i statsoppgjøret. Lønna til 165.000 statsansatte skal avgjøres, men også noe større enn det.

LO Stat-leder Egil André Aas vil gjøre sitt for å sikre en rettferdig utvikling i lønna til de statsansatte.

– Vi tenker på helheten. Å ivareta alle. Vi kom overhodet ikke dit i forhandlingene, sier Aas før meklinga starter.

Meklinga har frist ved midnatt 23. mai.

Bakgrunn: Statsoppgjøret havarerte. Nå blir det mekling i mai

Står på hovedkravene

Hovedkravene fra LO Stat og medlemsforbundene er et stort, generelt tillegg som sikrer kjøpekraftforbedring og en samling av tariffavtalene i staten.

– Vi var langt unna inngangskravene våre, og når staten styrer i en sånn retning tar vi det til etterretning. Da blir det mekleren neste for å få hjelp, sier han.

Aas påpeker at staten har vist større forhandlingsvilje enn ved tidligere hovedtariffoppgjør. Men altså ikke nok.

– Staten har lagt et forhandlingsløp der de prøver å legge til rette for likelydende avtaler. Men det er litt vanskelig dersom ikke alle partene vil dit, sier han.

Aas påpeker at det som kom av tilbud også inneholdt elementer som ikke var akseptable for LO Stat, selv om det ville blitt en likelydende avtale.

– Én avtale betyr å kunne ivareta alle. Helheten, understreker han.

Bakgrunn: Slik vil staten samle alle på én lønnsavtale igjen

Vil sikre alle

Etter at det ble klart at alle hovedsammenslutningene brøt forhandlingene, forklarte både Akademikerne Stat og Unio Stat bakgrunnen for sine valg.

Akademikerne Stats leder uttalte at sentrale tillegg aldri har lønt seg for deres medlemmer, som har masterutdanning.

Unio Stats leder trakk fram at staten ikke la nok penger på bordet for å ivareta de ansatte med høyere utdanning.

Aas synes det er vanskelig å uttale seg om andres kommentarer, men har behov for å presisere at LO Stat også ivaretar de med lang utdannelse.

– Det har vi alltid gjort. Det store flertallet av LO Stats medlemmer har høyere utdanning. Vi skal fortsette å ivareta disse, men også helheten. Det er derfor vi ser vi må tilbake til én avtale, sier Aas.

Han mener dagens situasjon ikke kan fortsette.

– Tenk deg at det sitter to statsansatte skulder ved skulder, og gjør de samme oppgavene. Om da den ene får mye mer i lønn enn den andre fordi de er medlemmer i forskjellige forbund, så er det oppskriften på urettferdighet. Vi må unngå dette, konstaterer han.

Egil André Aas, leder i LO Stat.

Ole Palmstrøm

Rutinert i mekling

Denne meklingen blir Aas' siste som forhandlingsleder i statsoppgjøret etter åtte år som leder. Så han kjenner drillen.

– Vi vet jo hva som skjer i en mekling. Det blir trøkk. Nå er det riksmekleren som har styringa på dette, men vi er godt forberedt til å håndtere dette så godt som mulig, sier han.

Han forsikrer at streikeforberedelsene er godt i gang, selv om det ikke er et mål for ham å havne i streik.

– Hovedfokus er ikke der nå, selv om vi også planlegger for den utgangen på meklingen. Nå gjelder det først å finne en balanse for å forhåpentlig nå fram til en enighet til slutt. Når vi først er i mekling må vi bidra konstruktivt for å finne en enighet, sier Aas.

Riksmekleren vil bevare arbeidsfreden

Det er riksmekler Mats Ruland som nå skal lede meklingen i statsoppgjøret. Han sier han kjenner til problemstillingene allerede, gjennom en mediedekning som han mener har vært bredere enn vanlig. Torsdag fikk han kravene presentert direkte fra partene.

– Har du noen gang opplevd at partene i staten har stått så langt fra hverandre, på et prinsipielt grunnlag som dette?

– Jeg har opplevd i tidligere oppgjør også at partene i staten har vært langt unna hverandre på veldig vanskelige tema. Så det er ikke nytt. Men det ene prinsipielle kravet her har jeg ikke vært borti før i mekling i staten, sier Ruland etter en tenkepause.

– Så tenker du at kravet om en eller to avtaler er den tyngste biten nå?

– Det får vi se når kommer i gang med den praktiske gjennomføringen av meklingen. Det er umulig for meg å vite så mye om nå. Det er ett av flere krav som kommer til å bli vanskelige. Det er flere krav som vil bli utfordrende også.

– For eksempel?

– Jeg vil ikke gå inn og kommentere kravene. Fokuset mitt ligger på å hjelpe partene.

– Hvordan ser du på muligheten til å få dem til å enes om den delen som gjelder en eller to avtaler og hvor de står SÅ langt fra hverandre?

– Det får vi se i meklingen. Vil være umusikalsk av meg å kommentere det nå. Men det er mulig å løse. Det viktigste for min del er å bevare arbeidsfreden.

Mats Ruland, riksmekler.

Ole Palmstrøm

Staten vil finne en løsning

Det er statens personaldirektør, Gisle Norheim, som er arbeidsgivermotpart til alle de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden. Han mener de jobbet godt gjennom uken med forhandlinger.

– Vi brukte tiden godt på en del ting, og så lot det seg ikke gjøre å komme fram til enighet om det som var statens primære krav: Én likelydende hovedtariffavtale innenfor en økonomisk ramme som vi mener er forsvarlig, sier han.

Han gir ikke inntrykk av at de har kommet noe særlig nærmere målet om én avtale.

– Jeg oppfatter at det er spørsmålet om én avtale som er kilent for noen, så det klarte vi ikke å komme noe særlig nærmere, sier han.

– Er det mye penger som må til for å oppnå det?

– Hva vi skal gjære i meklingen har jeg ikke lyst til å gå så veldig inn på. Men jeg minner om at vi har krav om å holde oss innenfor frontfagsrammen. Det er selvsagt viktig. Og så skal vi anslå glidningen på en forsvarlig og god måte, slik at vi ikke havner der vi kom i fjor med en årslønnsvekst langt over andre sektorer, sier han.

Nå ser Norheim fram til å få god hjelp fra riksmekleren, og han lover å bidra slik at de finne «gode løsninger».

– Nå er det riksmekler som styrer og vi har taushetsplikt. Så skal vi gjøre det vi finner hensiktsmessig i meklingen. Og alle fem parter må vise vilje til å komme fram til en god løsning her, sier han.

Gisle Norheim, personaldirektør i staten.

Ole Palmstrøm