Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

I en tid med krig i Europa, energikrise og priskrise skal regjeringen samtidig bekjempe de store ulikhetene i samfunnet.

Ulikheten, eller giften som statssekretær Wegard Harsvik kaller det, fører til et dårlig samfunn å leve i, mener han.

Det må endres, og Norsk Tjenestemannslag (NTL) vil være med på det.

Gift for den norske modellen

Harsvik er statssekretær på statsministerens kontor og tidligere LO-mann.

I 2021 ga han ut boka «Arven etter Erna» der han konkluderer med at Norge ble et samfunn med mer ulikhet etter åtte år med Høyre-regjering.

Under et besøk på NTL-konferansen starter han innlegget sitt med å sitere tidligere LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

– Ulikhet er gift for samfunnet. Gift for den norske modellen, sier han.

Han refererer til ulik forskning som viser til at store forskjeller i et land er land som er dårligere å leve i. At inntekt og ulikhet i stor grad er med på å forme hvordan et samfunn blir.

– Jo høyere forskjell i landet, jo høyere utbredelse av de negative sosioøkonomiske indikatorene, sier Harsvik.

Og forskningen finnes. Både FN og Helsedirektoratet, for å nevne noen, mener at å redusere ulikhet er avgjørende for bedre helse og å styrke samfunnet.

– Norge er i krise

En undersøkelse han har gjort til boka viser også at de aller fleste her i landet synes de økonomiske forskjellene i Norge er for store.

Det er NTL og hele LO enig i.

Etter å ha analysert åtte år med Erna og sett på de negative konsekvensene av dem, er det på tide å se på hva denne regjeringen bidrar med.

Ove Holand i NTL Luftfarten tar ordet.

– Jeg synes nåværende regjering er en stor bidragsyter til ulikheten i Norge i dag. Med strømkrise og priskrise. Norge er i krise, er min påstand.

Harsvik synes det er en presis påstand. Krigen og alt det har ført med seg av strøm- og energiproblemer og en inflasjon man ikke har sett maken til er ikke bare barnemat for en regjering.

– Likevel har vi lagt fram det mest omfordelende statsbudsjettet i moderne tid. Vi tok imot mer enn 40 tusen flyktninger fra Ukraina i fjor. I tillegg har vi startet en velferdsreform på blant annet tannhelse. Jeg synes vi har kommet godt gang, sier Harsvik.

Samtidig anerkjenner han at de sliter. Det viser meningsmålingene helt tydelig.

Wegard Harsvik.

Guro Gulstuen Nordhagen

Så hva er motgiften?

– Hva er det som faktisk skaper mindre forskjeller?, spør han.

– Jo, det er fagbevegelsen!

Ifølge Wegard Harsvik er det vist at i land med høy organisasjonsgrad er det mer likhet. Det er fordi fagbevegelse gir politisk makt til vanlige folk. Og at man da sørger for at vanlige folk får sin del av verdiskapningen.

Å få opp organisasjonsgraden i blant annet privat sektor kan føre til mye bra, mener han.

– Det ble dyrere å være fagorganisert under Høyre-regjeringen. Vi står i en interessekamp, og det må vi erkjenne. Det er det første vi må gjøre. Så har vi en stor jobb foran oss, for det tar tid å snu, sier han.

Han tror kampen mot ulikhet blir lettere å ta med gode støttespillere. At flere er med på å framsnakke de positive framskrittene og det som går i en mer omfordelende retning.

Ifølge Harsvik er det et stort problem for regjeringen at det offentlige ordskiftet fokuserer på de som angriper på hver sin side. De som mener regjeringen ikke bryr seg om de som har lite, og de som synes de blir kjeppjaget for å ha investeringer.

– Det er enormt behov for stemmer i samfunnsdebatten av folk som sprer positivitet om prosjektet vårt, sier han.