Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Næringsminister Jan Christian Vestre framhevet under en debatt i Arendalsuken at moderate lønnsoppgjør har bidratt til at både det offentlige og næringslivet har klart seg bra gjennom dårlige tider.

Han frykter for hva som kan skje dersom ikke alle er lojale mot modellen, slik man har sett tendenser til de siste årene.

Den frykten delte han med alle i panelet, både fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Hvem er så disse gruppene som setter modellen under press ved å kreve høyere lønn enn det som er rammen i frontfagsoppgjøret? Det ønsker ingen å være veldig konkrete på.

Funksjonærer i privat sektor og ledere blir nevnt. Samtidig nekter både Spekter-direktør Anne-Kari Bratten og statens personaldirektør Gisle Nordheim for at deres ledere utgjør noen risiko i denne sammenhengen.

– Der har vi stålkontroll, sa Bratten om lederne i statseide virksomheter.

– Det har ikke alltid vært slik, men nå ligger vi under frontfagsrammen, sa Gisle Norheim om de statsansatte han har ansvar for.

Forutsetninger for å overleve

Som en innledning til debatten presenterte to forskere ved Fafo sine foreløpige funn fra en studie av frontfaget som modell for lønnsdannelse.

De understreket at modellen er under sterkt press, blant annet på grunn av høye energipriser og høy inflasjon. I tillegg ser man en stor flyktningstrøm, nedtrapping av oljeøkonomien og klimaendringer.

Tone Fløtten og Åsmund Arup Seip pekte på tre forutsetninger for at modellen skal være liv laga også i framtida:

* Vi må beholde en høy organisasjonsgrad.

* Det må være stor lojalitet til modellen, den må anses som et felles prosjekt der alle må bidra.

* Det må være tillit mellom partene som inngår i modellen. Rammene for samarbeidet må være forutsigbare og trygge, noe som i dag blant annet skapes gjennom troverdige tall for pris- og lønnsutviklingen fra Teknisk beregningsutvalg.

Modellen er ikke så rigid at det ikke er mulig å gjøre tilpasninger og for eksempel belønne enkelte grupper innimellom. Men over tid, kan ikke andre yrkesgrupper ha en større økning enn frontfaget, sa Fløtten og Seip.

NTL ønsker bedre kontroll

NTL-leder Kjersti Barsok mener noe av det som har hatt negativ påvirkning på frontfagsmodellen, er at man ikke lenger har samme lønns- og arbeidsforhold for alle som er ansatt i staten.

Da Jan Tore Sanner var kommunalminister, gikk han med på å la Akademikerne få sin egen tariffavtale. Senere har Unio fått det samme.

– Det betyr at vi nå har to avtaler som kun praktiserer lokal lønnsdannelse. Gitt at noen av målene med modellen er samordnet lønnsdannelse og små forskjeller, er det et paradoks at staten har sagt fra seg koordinering av lønnsdannelse og fordeling av pengene til halvparten av statens ansatte, sa Barsok.

Personaldirektør Gisle Nordheim, mente på sin side at dette ikke har noen betydning for frontfagsmodellen.

– Selv om vi har flere tariffavtaler, skal disse både samlet og hver for seg være innenfor frontfaget.

Nordheim reagerer ellers på hvordan flere grupper de siste årene har forholdt seg til resultatet fra frontfaget.

– Straks frontfagsforhandlingene er over i april eller mai, murres det om hvorvidt denne rammen er troverdig. Da har man på en måte ødelagt de kommende forhandlingene, og det kan ikke skje videre, slo han fast.