Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Akademikernes og Unios streiker i staten ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd i starten av juni. Dermed måtte medlemmene gå tilbake på jobb, og lønnsoppgjøret bli avgjort av Rikslønnsnemnda.

Neste steg i denne prosessen er at Stortinget behandler et lovforslag om tvungen lønnsnemnd.

Politikerne fikk krav fra Unio om å sette ned en egen nemnd for behandlingen av deres oppgjør. Leder Ragnhild Lied pekte på at LO har faste representanter i nemnda. De har riktignok ikke stemmerett.

Akademikerne uttrykte også bekymring for nemndas uavhengighet.

Avvist av Stortinget

I Arbeids- og sosialkomiteens behandling av forslaget, innstilte de på å sende oppgjøret videre til Rikslønnsnemnda uten å ta hensyn til Unios krav om egen nemnd. Dette støttes av alle partiene i komiteen bortsett fra Fremskrittspartiet.

Flertallet skriver at de har merket seg Unios krav, men understreker at de har tillit til forhandlingssystemet og prosessen Rikslønnsnemnda har i slike saker.

«Rikslønnsnemnda spiller en sentral rolle i det norske tariffsystemet, og derfor mener flertallet det ville være svært skadelig om Stortinget skulle gjøre endringer eller utskiftninger midt i en pågående arbeidskonflikt».

De samme representantene sier det er viktig å se på hvordan Rikslønnsnemnda har den nødvendige tilliten, og at eventuelle endringer i så fall må gjøres i samråd med alle parter og utenom pågående saker i nemnda.

Frps medlemmer foreslår imidlertid at regjeringen sørger for en behandling i nemnda uten de faste, ikke-nøytrale medlemmene.

De mener konflikten mellom Unio og Akademikerne og staten er politisk skapt, og at nemnda i denne behandlingen må settes «uten aktører med sterke partsinteresser i saken, noe også lønnsnemndloven åpner for».

Høyre imot

Dette forslaget fikk støtte fra Venstre og Pasientfokus i voteringen i Stortinget.

I Stortingsdebatten 18. juni utdypet Høyres Henrik Asheim deres syn:

– Det vil være svært skadelig dersom Stortinget skulle begynne å endre sammensetningen av nemnda begrunnet i konkrete og pågående saker. Da vil det kunne skape presedens også framover, og dermed kunne true hele denne viktige mekanismen i lønnsdannelsen i Norge. Derfor kommer Høyre til å stemme mot dette forslaget i dag, sa han ifølge referatet.

Samtidig påpekte han at Unios syn må tas på alvor:

– Når en stor arbeidstakerorganisasjon uttrykker at de ikke er sikre på en rettferdig behandling i Rikslønnsnemnda, bør det bekymre alle arbeidslivets parter og det politiske Norge, sa han, og la til at det må tas tak i etter at tvisten er avgjort og i samråd med arbeidslivets parter.

Etter at Frp-forslaget falt, ble hele innstillingen vedtatt enstemmig.