JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Tjenestemannsloven var hardt prøvet under Bondevik II.

Tjenestemannsloven var hardt prøvet under Bondevik II.

Sissel M. Rasmussen

Tjenestemannsloven og Bondevik II

Det er ikke første gang regjeringen vil modernisere tjenestemannsloven. Bondevik II prøvde i 2005.
Les hva de foreslo og hva vi kan frykte.



26.02.2015
12:00
03.11.2015 10:11

katharina@lomedia.no

Les også: Nå skal tjenestemannsloven vurderes

Bondevik II-regjeringen ville oppheve tjenestemannsloven for ti år siden. Lovendringene gikk i betydelig favør av arbeidsgiverne.

Høyre og FrP ville fjerne ventelønnen, gjøre det enklere å si opp ansatte i staten og ta fra tjenestemennene fortrinnsretten til nye stillinger i staten.

I tillegg ønsket de ved ansettelser at tillitsvalgte ikke skulle være med på å plukke ut intervjukandidater, delta på intervjuer og velge hvem som skal få jobben.

Med lovendringene skulle arbeidsgiver få rett til å ansette uten reell innflytelse fra tillitsvalgte.

Akkurat som i dag, kalte Bondevik-regjeringen det for harmonisering mellom reglene i staten og ordningen i det private.

Se også: 10 ting du bør vite om tjenestemanssloven

Brutalisering av arbeidslivet

De rød-grønne karakteriserte dette som en brutalisering av arbeidslivet. De fryktet at de statsansatte ville bli mer lojale i forhold til politisk ledelse.

De rød-grønne var redd det ville svekke tjenestemennenes faglige integritet og den reelle viljen til å varsle om dårlig saksbehandling og kritikkverdige forhold.

Fagbevegelsen med LO i spissen protesterte høylytt. De anså endringen som en alvorlig svekkelse av fagforeningenes og de tillitsvalgtes innflytelse på personalforhold når det gjelder ansettelser og oppsigelses- og avskjedssaker.

Løftebrudd og mangel på respekt

Bondevik-regjeringen gikk ikke i dialog med arbeidstagerorganisasjonene, noe som også var i strid med Hovedtariffavtalens intensjonsavtale om omstillinger.

Fagbevegelsen opplevde det som et løftebrudd og mangel på respekt.

Fagbevegelsen mente lovforslagene innebar at:

• sentrale elementer i forvaltnings- og tjenestemannsretten fjernes.

• tjenestemennenes grunnleggende rettigheter og bestemmelser forringes.

• statsansattes stillingsvern, ansettelsesforhold, sikkerhet og trygghet svekkes.

• rett til midlertidig tilsetting utvides

• prinsippene for organisering av statstjenesten dreies mot mer marked og mindre styring.

Bondevik II-regjeringen og Frp vedtok å oppheve tjenestemannsloven, men rakk ikke å sette endringene ut i livet før de ble byttet ut med regjeringen Stoltenberg II. Da de rødgrønne overtok makten høsten 2005, ble lovendringene omgjort og tjenestemannsloven var reddet.

Kun moderate endringer

I dag er LO Stat, Unio, Akademikerne og YS Stat invitert med i utvalget som skal utrede endringen av loven.

Utvalget, som ledes av tidligere LO-advokat Ingeborg Moen Borgerud, skal levere en rapport 1. november.

– Hva er annerledes i dag?

– På samme måte som forrige gang er det vår jobb å ivareta medlemmenes interesser. Prosessen er imidlertid noe annerledes enn forrige gang. Da fjernet de alt som hadde med tjenestemenn å gjøre, slik at det ble en ren embetsmannslov. Nå sier Sanner at det kun er snakk om moderate endringer. Om det er tilfelle, vet vi ikke før utredningen er ferdig og den politiske anbefalingen foreligger, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.

Styrke medbestemmelsen

– Jeg mener det er unødvendig å endre tjenestemannsloven. Den fungerer fint slik den er i dag, sier LO Stat-lederen som er opptatt av at medbestemmelsen styrkes.

– Her kan jeg bare vise til mandatet for utredningen. Her stilles det blant annet spørsmål om elementer hvor tjenestemannsloven gir ansattes representanter medbestemmelser. LO Stat er opptatt av at medbestemmelsen styrkes, ikke svekkes. Derfor har vi også sagt ja til å delta i utredningen, sier lederen i LO Stat.

Ny svekket lov

Kristine Nergaard, forskningskoordinator ved Fafo, husker godt reaksjonen til fagbevegelsen sist loven ble prøvd endre. Hun tror de vil reagere likt denne gangen.

– Fagbevegelsen kom med en unison negativ tilbakemelding sist tjenestemannsloven ble foreslått endret. Det er ingen grunn til å tro at fagforeningene har forandret mening i dag. Jeg vil tro at de vil oppleve det som en svekkelse, både når det gjelder det sterke stillingsvernet, rettighetene knyttet til nedbemanning og retten til medbestemmelse i forbindelse med ansettelser og personalreglementet, sier Nergaard.

Arbeidsmiljøloven er også under endring. Dersom det nye lovforslaget blir vedtatt, blir arbeidstagernes rettigheter i forbindelse med midlertidige ansettelser svekket.

– For fagbevegelsen blir den enda mindre attraktivt å harmonisere tjenestemannsloven med arbeidsmiljøloven, mener Nergaard.

Imot harmonisering av loven

Kjersti Barsok, nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) er glad for arbeidstakerpartene er invitert med i utvalget.

– Vi vil ikke forskuttere hva som kommer ut av arbeidet og heller ikke hvordan vi kommer til å reagere. Men vi så i 2005 at det var brede allianser som kjempet for bevaring av loven, og vi vet at dette ikke er noe mindre viktig for NTLs medlemmer i 2015.

– Vi er ikke enige i regjeringens premiss om at det er nødvendig at lovverket i privat og offentlig sektor harmoniseres, sier Kjersti Barsok

Lojale arbeidere

Barsok, som har permisjon fra jobben i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, understreker at statsansatte trenger tjenestemannsloven fordi statlige virksomheter er politisk styrt.

– Ansatte forutsettes å være lojale mot politiske føringer. Vi som ansatte skal ikke tukle med folkestyret. Loven skal ivareta rettssikkerheten og hindre maktmisbruk, korrupsjon og politiserte tilsettinger.

– Det er grunner for det spesielle stillingsvernet, at tjenestemenn samvittighetsfullt skal utføre sin lovpålagte oppgaver uten å risikere å bli sagt opp på grunnlag av de faglige rådene de gir, sier Rønoldtangen.

De beste styrer staten

Barsok mener at statlig og privat sektor ikke kan sammenlignes. Ansatte i staten utfører et samfunnsoppdrag.

– Vi leverer tjenester til befolkningen. Tjenestemennene er regjeringens redskap for politisk styring av statsforvaltningen. Det er naturlig at tjenestemenn er underlagt både spesielle krav og rettigheter. Dersom man endrer dramatisk på dette, frykter vi at forutsetningene om statlig styring gjennom de best kvalifiserte, uavhengige og objektive tjenestemennene, forsvinner, sier Barsok.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.02.2015
12:00
03.11.2015 10:11



Mest lest

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Stein Inge Stølen / Privat

Kunder boikotter Postnord og Zalando etter avsløringer: – Det er skammelig

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Leif Martin Kirknes

Mimir Kristjánsson skapte storm etter å ha kalt energiministeren «Komiske-Marte»

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes

I tillegg til nedsettende kommentarer fra andre, forteller mange etterlatte om selvstigma og skyldfølelse etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

I tillegg til nedsettende kommentarer fra andre, forteller mange etterlatte om selvstigma og skyldfølelse etter narkotikarelatert død, sier Lillian Bruland Selseng.

Hanna Skotheim

Den stille sorgen: «Hun var jo bare en junkie»

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Ole Palmstrøm

Arbeidstilsynet har ikke besøkt en renholdsbedrift siden 2019: – Dette er en katastrofe

Frilanser 3

Slik gikk det med lønna vår i 2021. Se nye tall fra SSB

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sykt barn-dager: Dette er reglene for 2022

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Colourbox

Tidligere velferdsdirektører tiltalt for grov korrupsjon: – Fikk penger, biler og båter, sier aktor

Tri Nguyen Dinh

Dramatisk måling: Støre og Vedum straffes knallhardt av velgerne

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service

Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

Jan-Erik Østlie

LO raser over historisk togkontrakt

Jan-Erik Østlie

Ny strømpakke: – Dette vil virkelig hjelpe dem som sliter, mener forbundslederen

Leif Martin Kirknes

Snart avgjøres det om Peggy Hessen Følsvik kan forlenge sin periode som LO-leder

Tormod Ytrehus

Norske tog undertegnet den største avtalen i norsk jernbanehistorie

Kommentar

Tonje Brenna (Ap) var fylkesrådsleder i Viken før hun ble statsråd i fjor høst.

Tonje Brenna (Ap) var fylkesrådsleder i Viken før hun ble statsråd i fjor høst.

Martin Guttormsen Slørdal

«Velgere blir lurt dersom Viken består»

Colourbox

Så mange kilo mat kaster du i søpla årlig

– Vi vil ha et helsevesen som fortsatt kan operere og gi oss trygghet. Det er det vi styrer etter, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap)

– Vi vil ha et helsevesen som fortsatt kan operere og gi oss trygghet. Det er det vi styrer etter, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap)

Leif Martin Kirknes

Støre om nye koronalettelser: – Kommer ikke til å godta at helsevesenet må ta støyten


Flere saker