Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

NTL vedtok onsdag sin tariffpolitiske uttalelse, før tariffoppgjøret i vår. De grunnleggende prinsippene ligger fast, med sentrale, generelle kronetillegg, ingen pott til lokale forhandlinger og at oppgjøret må sikre reallønnsvekst. Dessuten ligger målet om å redusere forskjellene mellom de høyest og lavest lønte fast.

Et spenningsmoment i årets oppgjør er hva Unio velger å gjøre. Siden 2016 har LO Stat, Unio og YS vært på den samme tariffavtalen i staten, mens Akademikerne har hatt sin egen der lønna fordeles lokalt og dermed uten streikerett.

Etter oppgjøret i fjor var Unio misfornøyde med at et lavlønnstillegg gjorde at de lavest lønte i staten fikk et høyere prosentvis tillegg. I opptakten til årets oppgjør har Unio uttalt at de vurderer å skifte avtale til Akademikernes avtale. Det vil få stor betydning for tariffoppgjøret i staten. Også for NTLs medlemmer, siden det da kan bli spørsmål om hva som skjer med lønnsmidlene som blir avsatt til de uorganiserte arbeidstakerne. I lokale forhandlinger har forbundene i noen tilfeller forhandlet seg til noe av disse midlene.

I slutten av januar la Unio fram sine hovedprioriteringer for lønnsoppgjøret i staten, og ifølge Klassekampen var det at lønnstilleggene i offentlig sektor må bli større enn det privat sektor avtaler, at det uaktuelt med en lavlønnsprofil på oppgjøret og at de vurderer å skifte tariffavtale.

Aktuelt: Unio vurderer å gå sammen med Akademikerne

– Lavlønnstillegg utgjør lite

På landsstyremøtet debatterte de tillitsvalgte alle aspekter ved tariffoppgjøret, men det var tydelig at de mener det er viktig å beholde samarbeidet med Unio og YS.

Leder Kjersti Barsok og 2. nestleder Ellen Dalen er enige i det, men legger til at det er opp til Unio å gjøre et slikt valg. I debatten understreket Dalen at lavlønnstillegg i staten ikke er til hinder for å sikre lønnsutviklingen til de med høyere utdanning.

– Det er 75 prosent av de ansatte i staten som har høyere utdanning. Det er ikke sånn at den bitte lille gruppa av lavtlønte velter lønnsutviklinga til de høyt utdanna i staten, fordelingen i 2021 førte til at flertallet på Storavtalen fikk et bedre resultat enn de ville fått med et flatt prosenttillegg. I fjor var lavlønnstillegget 8000 kroner, sier Dalen, og legger til:

– Om dette er nok til å velte alle de prinsipielle vurderingene som har pågått i Unio i mange år, vil det overraske meg, sier hun.

Dalen sier at de prinsipielle vurderingene handler om hvorvidt Unio eller deler av Unio vil gi fra seg streikeretten på inntektsfordelingen og om de vil gå bort fra sentrale tillegg til fordel for markedsbasert og individuell lønnsfastsetting.

– Det er jo ikke alle som får opprykk i lokale forhandlinger, det skapes store forskjeller mellom ansatte med høyere utdanning. Det er ikke en særegen problemstilling for NTL, tvert imot, sier Dalen, som er spent på hvor Unio lander:

– Det er en stor beslutning å ta, og det vil jo være oppsiktsvekkende om den blir tatt på bakgrunn av at Unio er motstandere av økonomisk utjevning, sier Dalen.

Aktuelt: Akademikerne krever at stat og kommune får bruke lønn som lokkemiddel

– Fullt mulig å ivareta alle

Forbundsleder Kjersti Barsok understreker ønsket om å fortsette samarbeidet som har vært, og mener det er fullt mulig å ivareta flere hensyn.

– Det er ikke lavt utdannede mot høyt utdannede. Det er ikke det lille mindretallet med lav utdanning som står i veien for de 75 prosent med høyere utdanning. Vi mener disse hensynene kan sikres med generelle, sentrale tillegg, sier Barsok.

Samtidig erkjenner hun at det blir et krevende oppgjør. Både med tanke på prisstigningen som gjør at store deler av arbeidstakerne i Norge tapte kjøpekraft i fjor, Unios signaler for statsoppgjøret og diskusjonene rundt frontfagsramma.

– Jeg tror det blir krevende, og jeg tror mange går inn i oppgjøret med store forventninger. Hvor Unio lander har mye å si for oppgjøret i år og i tiden framover, og de debattene går jeg ikke inn i utover å kommentere det som handler direkte om tariffoppgjør vi er en del av, sier Barsok, og legger til:

– Og så må vi ikke glemme at vi har en motpart som også kommer til bordet med sine krav, konstaterer hun.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Ikke hjemmekontorkrav

Et spørsmål som skapte debatt og avstemning med stort mindretall, var om NTL skal kreve kompensasjon for hjemmekontor i tariffoppgjøret.

Både NTL Forsvar og NTL Riksrevisjonen hadde forslag på dette, og mener arbeidet med hjemmekontorforskrifta går så seint at det må tas grep i tariffoppgjøret.

Forslagene falt, men forbundsleder Barsok mener det var en god debatt.

– Det er ikke tvil om at spørsmålet om hjemmekontor engasjerer, og vi har veldig tydelige krav til forskriften om hjemmekontor som skal komme, sier Barsok.

Men å ta det inn i tariffoppgjøret er ikke riktig framgangsmåte, mener hun.

– Det er stor enighet om at det er arbeidsgiver som skal dekke kostnadene, men å ta det inn i tariffoppgjøret, og dermed betale for det av ramma for lønnsoppgjøret, er ikke riktig, sier hun.

I debatten luftet Barsok muligheten for å inngå en særavtale om hjemmekontor, og forslaget om at NTL skulle løfte dette inn i tariffoppgjøret fikk altså ikke flertall.

Barsok trekker også fram to momenter som hun synes er bra kom med i uttalelsen: En skjerpelse av klima- og miljøambisjonene, og å understreke hvor viktig det er å jobbe for likestilling og mot diskriminering.