Usikkert om ABE-reformen kan avsluttes med Sp i regjering
Alle opposisjonspartiene er enige om at dagens ABE-reform, eller ostehøvelkutt, er en dårlig ordning. Men Sp, som ligger an til å få stor makt i en ny regjering, vil fortsatt kutte i offentlig sektor.
Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitiske talsmann i Sp
Jan-Erik Østlie
merete.jansen@lomedia.no
Siden 2015 har regjeringen kuttet til sammen 14 milliarder kroner i offentlige budsjetter gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).
De såkalte ostehøvelkuttene har blitt sterkt kritisert, både av fagorganisasjoner som Norsk Tjenestemannslag (NTL) og av opposisjonen på Stortinget, blant annet fordi man bruker samme mal for alle etater og virksomheter.
Men hva skjer med kuttene dersom de rødgrønne vinner valget høsten 2021? Kan offentlig ansatte håpe på at det tapte da blir nullet ut?
Kun Rødt reverserer alt
– Vi er det eneste partiet på Stortinget som har reversert ostehøvelkuttene hvert eneste år i vårt alternative statsbudsjett, opplyser Rødts nestleder Maria Sneve Martinussen.
En sjekk hos de andre opposisjonspartiene viser at hun har rett. Om man ser på forslagene til alternativt statsbudsjett for 2021, vil de to største partiene, Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), bare reversere deler av ABE-kuttene.
Sosialistisk Venstreparti (SV) nevner ikke ABE i det hele tatt i sitt alternative forslag, men finanspolitisk talskvinne Kari Elisabeth Kaski har like fullt et løfte dersom partiet blir del av en ny regjering:
– Vi vil selvsagt avslutte ABE-reformen umiddelbart, og ikke minst evaluere konsekvensene av den.
At regjeringens kutt ikke er foreslått reversert budsjettforslaget for 2021, forklarer hun med at det er umulig å gå gjennom hver eneste post og gjenopprette hvert eneste kutt i et budsjett.
– Skadene er for omfattende til at de kan løses på et år.
(Saken fortsetter under bildet)
Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talskvinne SV
Jan-Erik Østlie
Vil heller ha tillit
Ap har det siste halvannet året stått hardt på at ABE-reformen skal erstattes av en tillitsreform. Det innebærer at fagfolkene ute i viksomhetene i større grad skal få bruke kompetansen sin og ikke bare vurderes etter innsats som kan telles og måles.
I sitt alternative budsjettforslag for 2021, går partiet ikke på langt nær like langt som Rødt. Ap foreslår blant annet å halvere ABE-kuttet for universitets- og høgskolesektoren. I andre sektorer har de ikke foreslått noen endringer. Partiet påpeker imidlertid at økonomien i offentlig sektor likevel styrkes kraftig med deres budsjett.
– Det gjelder blant annet politi, Nav og Skatteetaten. Velferden skal styrkes over hele landet, sier Aps finanspolitiske talsmann Eigil Knutsen.
For 2021 forslo Ap å øke sykehusrammen med 1 milliarder kroner, de satte av 250 millinoner til bedre tannhelse, over 250 millioner til å øke andelen barnehagelærere til femti prosent, over 300 millioner til å rekruttere flere lærere og nesten 100 millioner til å rekruttere helsepersonell i distriktene.
De grønne vil la mange slippe kutt
Miljøpartiet de Grønne (MDG), som i likhet med Rødt er en høyst usikker koalisjonspartner, har lagt inn i sitt alternative budsjett nesten alt det dagens regjering har kuttet. Av kuttet på 1,8 milliarder kroner, er 1,2 milliarder reversert. Det betyr at 0,6 milliarder videreføres.
– Vi har ikke tatt stilling til hvilke etater som skal slippe kutt, og som derfor skal få tilbakeført midlene. Vi har ikke sett en god analyse av hvor regjeringens kutt har rammet hardest og hvilke etater bør få tilbakeført midlene, dette bør ligge til grunn for den vurderingen. Men vi har ikke kapasitet nå til å gjøre analysen selv, sier partiets kommunikasjonssjef Nils Mørk.
Sp blir jokeren
Med dagens store oppslutning på målingene, ligger Senterpartiet an til å bli jokeren også når det kommer til å avgjøre framtiden for «avbyråkratisering og effektivisering». Partiets finanspolitiske talsmann, Sigbjørn Gjelsvik, sier til FriFagbevegelse at de synes det er en dårlig løsning å kutte flatt over hele linjen. Noen av dagens kutt ønsker de å reversere, men langt fra alle.
– Vi ønsker å drive en mer aktiv og målrettet styring. Men vi mener det fortsatt er fornuftig med krav til effektivisering i det offentlige. Pengene må brukes best mulig. Derfor må det fortsatt kuttes i det statlige byråkratiet.
Gjelsvik sier at det blant annet kan være behov for å kutte flere direktorater og i bruken av kommunikasjonsrådgivere og konsulenter i det offentlige.
– Det har blitt for mye byråkrati og for lite fokus på å gi folk et best mulig tilbud. Et av stedene hvor det kan være aktuelt å kutte, er i politidirektoratet. Men da er det en forutsetning at pengene går til lokalt politi.
Andre områder Sp er opptatt av å styrke, er universiteter høyskoler, som de mener bør få en økning i de frie midlene, og driften av lokale Nav-kontor.
Ap og Sp enige om noe
De to største opposisjonspartiene deler en del synspunkt på hvor i staten budsjettene bør økes.
– Ap prioriterer førstelinjen i velferdstjenestene, sier finanspolitisk talsmann Eigil Knutsen til FriFagbevegelse.
– Ikke minst omprioriterer vi fra høyreregjeringens privatiseringsordninger, som fritt behandlingsvalg, for å finansiere det offentlige helsetilbudet.
Når det gjelder kutt i byråkratiet, er Ap i likhet med Sp innstilt på å redusere innkjøpet av konsulenttjenester.
– Vi setter heller av 1,2 milliarder kroner til faste ansettelser, påpeker finanspolitisk rådgiver Sigrid Melhuus.
Å reversere regjeringens flate ABE-kutt, er noe hun mener vil ta tid:
– Per i dag vil det koste nærmere 12 milliarder. Åtte år med høyrepolitikk kan ikke reverseres i bare ett budsjett, men vil måtte gjøres over noe tid.
– De andre godtar premissene
SV er enig i at dette kommer til å ta tid.
– Til neste år er det viktig at landet får en regjering som ønsker å gjenreise velferdsstaten som Solberg-regjeringen har kuttet og kuttet i. Det vil være et omfattende prosjekt som må gå over flere år.
For Rødt sin del, har det vært viktig å vise i hvert eneste budsjettforslag at ABE-kuttene skal reverseres i sin helhet og ikke bare stykkevis og delt.
– De andre partiene er kritiske til reformen når de stiller til debatt, men de tar seg ikke råd til å reversere alt i budsjettene. Da godtar de premissene for regjeringens ideologiske reform, mener Rødts nestleder Maria Sneve Martinussen.
Maria Sneve Martinussen, nestleder i Rødt
Martin Guttormsen Slørdal
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.