Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Utvalget la tirsdag frem rapporten der de forslår at dagens 60 tingretter skal reduseres til bare 22. Jordskifterettene bør ifølge det samme utvalget ned fra 34 til 13 og samlokaliseres med tingrettene.

Tingrettene skal imidlertid ha noen avdelinger under seg, slik at det blir til sammen 30 ulike rettssteder brukerne kan oppsøke. Det er foreløpig uklart hvilke oppgaver disse avdelingene skal utføre.

p

Utvalgsleder Yngve Svendsen sa at endringen er nødvendig for å styrke rettssikkerheten og sikre fortsatt høy tillit til norske domstoler.

– Sakene blir stadig mer tidkrevende og komplekse, og det stilles større krav til dommerne. I dag er det kvalitetsforskjeller i de ulike tingrettene, og det kan være vanskelig å utvikle gode fagmiljøer.

– Dramatiske endringer

Lena Grønstad, leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved domstolene, synes det er dramatiske endringer som foreslås.

– Om dette går gjennom, vil det ha en stor innvirkning ikke bare på de ansatte rundt om i domstolene i Norge, men også på de som må bruke dem. Det er de minst resurssterke av oss som oftest må møte i retten eller kontakte domstolene. Det er helt uholdbart om deres rettsikkerhet skal settes til side for det som for oss, ser ut som rene effektiviserings- og økonomihensyn.

Saken fortsetter under bildet.

For NTL-leder Kjersti Barsok lyser forslaget av ønsket sentralisering:

– Dette er nok et ledd i regjeringens sentraliseringspolitikk og vil gå ut over tilbudet til alle som bruker domstolene

Hun peker på at domstolene, som følge av regjeringens kutt over mange år, er i en veldig presset ressurssituasjon.

– For mange ansatte betyr det arbeidsmengder som går på helsa løs. Når det foreslås en slik stor omstilling i tillegg, må vi rope varsko. Dette går nå både på helsen og rettssikkerheten løs, sier Barsok.

Justisministeren stusset

Selv justisminister Jøran Kallmyr (Frp) måtte innrømme at han hevet litt på øyenbrynene da utvalgslederen presenterte hovedlinjene i rapporten:

– Det er et radikalt forslag å skulle legge ned så mange tingretter. Det er et forslag vi er nødt til å tygge litt på.

En ting statsråden ser for seg kan bli utfordrende, er at politiet må bruke enda mer tid enn i dag på fangetransport. Men han vil ikke si noe mer før han har lest hele rapporten.

– Jeg er spent på å lese begrunnelsen for de ulike forslagene. Se hvordan ulike hensyn er blitt veid og om andre hensyn også må tas inn i vurderingen. Noe av det viktigste er at vi får god kvalitet i alle rettssaler og sikrer lik behandling over alt.

Ap går imot forslaget

Hvis justisministeren og resten av regjeringen ender med å gå inn for utvalgets forslag, kan de i hvert fall ikke regne med noen støtte fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti eller Senterpartiet.

– Det er uaktuelt for Arbeiderpartiet med en massiv nedleggelse av tingrettene, slik kommisjonen foreslår, sier Lene Vågslid, leder av justiskomiteen på Stortinget.

– Dette er gammeldags, lite kreativt og lite fremtidsrettet. Regjeringen har fått det de har bestilt, og nok en gang tegner de kartet før hele terrenget er kjent. Jeg er glad for at KrF allerede nå avviser dette, og at det dermed ikke er et opplagt flertall for massenedleggelsene i Stortinget.

Vågslid mener enden på visa blir at vanlige folk og lokalt næringsliv må ta regningen når avstanden mellom tingrettene øker:

– De må reise lenger for å få sine rettslige avklaringer. Arbeiderpartiet mener det er avgjørende at folks rettsikkerhet styrkes og at det ikke er stor avstand mellom dømmende myndigheter og folk.

p

Lange avstander

Hvis forslaget gjennomføres slik det nå ligger på bordet, betyr det blant annet at nye Innlandet fylke (gamle Hedmark og Oppland) står igjen med én tingrett på Hamar, i tillegg til rettssteder på Tynset og Gjøvik. Fylket er omtrent på størrelse med hele Danmark.

Dette mener NTL Domstolene vil føre til altfor lange reiseavstander. Ifølge utvalget selv, skal imidlertid 95 prosent av befolkningen ende opp med en reisetid på under to timer. Det mener de er forsvarlig.

NTL Domstolene er også bekymret for den kraftige reduksjonen av antall jordskifteretter, fra 34 til 13.

– Dette er en særdomstol, som av åpenbare grunner må ligge der eiendommene er, sier Lena Grønstad.

– Sakene de behandler er av en slik natur at en må ut og se eiendommene, og ikke minst ha god lokalkunnskap. Om en kun skal ha 13 jordskifteretter som i tillegg skal sammenslås med tingrettene i større byer, så vil muligheten til å behandle jordskiftesakene på en god måte, forringes kraftig, mener hun.