NINA HANSSEN

Nina.hanssen@lomedia.no

Folk som er har høyere utdanning lever lenger. Sosiale forskjeller slår ut både i helseutfordringer, og i frykt for dårlig helse og for å ikke klare seg økonomisk.

Klasse blir kroppsliggjort, og det bør politikerne ha i bakhodet til høstens valg, sa sosiolog og forfatter Magne Flemmen, da han innledet på NTL-konferansen i dag.

Flemmen, som akkurat har utgitt boka KLASSE, sier klassebegrepet dreier seg om hva slags forhold folk inngår for å leve. Selv om Norge har vært et samfunn preget av likhet, er det også i dag stor ulikhet i landet.

Ifølge han påvirker helseatferd og hva slags belastninger man blir utsatt for og boforhold mer enn vi har trodd. Klasseforskjeller slår ut på trivsel og påvirker også om og hvordan folk stemmer ved valg.

Med lua i hånda

«Jeg er veldig glad for at ikke arbeidsfolk lenger trenger å stå med lua i hånda», sa tidligere statsminister Einar Gerhardsen på slutten av 70-tallet.

– Alle vet hva som skjedde like etterpå, minnet Flemmen på.

I boka forteller han også at det er mye sosial ulikhet i Norge, men at det er svært få som identifiserer seg som en del av arbeiderklassen.

– Spør vi forskere folk i dag om hvilken status de passer inn i, svarer de som regel at de er i middelklassen. Slik er det også i andre land. Den eksistensielle følelsen av klasseidentitet og det som forener folk, har gradvis forsvunnet blant folk flest, med et unntak av de som er fagorganisert, sier han.

Flemmen mener det er viktig å prate høyt om disse motsetninger som finnes i samfunnet.

– Hvis ikke politikerne på venstresiden snakker til folk på en måte som gjør at de skjønner forskjellene, så vil dette bane vei for andre partier, som høyrepopulister vi nå ser i Europa og USA.

Snakk så folk forstår

Flemmen har studert data fra SSB om stortingsvalget i 2017, som viser klart at det er store klasseforskjellene i valgdeltakelse.

– Det er en hierarkisk forskjell i hvem som stemmer ved valg. Blant de øverste klasse-gruppene, næringsliv og kultureliten, er det veldig høy deltakelse. Opp til 94 prosent. Men blant ufaglærte og faglærte arbeidere, så er valgdeltakelsen på under 70 prosent.  

Han sier det ikke dreier seg om ulike interesser, men at det speiler endring i det politiske landskapet.

– I Norge og andre steder er det noen spesielle forhold som har gjort det til en karriere å bli politiker. I Storbritannia så man at folk stemte på mennesker som selv kom fra arbeiderklassen og ikke på politikerbroilere, sier han.

– Det er mange som ikke føler de lenger kjenner tilhørighet eller føler de har et politisk parti som representerer dem. Det kan skyldes at den politiske debatten og argumentasjon er fremmedgjørende. Når politikere snakker på Dagsnytt 18 og andre aktualitetsprogram så går ofte dette over hodene på folk. Det skaper avstand, sier han.

Det var noe flere i salen på dagens hybride NTL-konferanse merket seg. Kun et titalls deltok fysisk, mens resten av deltakerne fulgte med på skjerm. Mange kommenterte Flemmens innlegg og spurte hva de som fagforening kunne gjøre.

KLASSEDEBATT: Magne Flemmen beveget mange da han innledet på NTL-konferansen i dag.

Nina Hanssen

– Fagbevegelsen bør mobilisere

Flemmen mener fagforeningsfolk har en viktig rolle i å mobilisere og snakke om de reelle samfunnsproblemene, slik at flere folk velger å bruke stemmeretten sin.

– Snakk tydelig om motsetningene og bruk et språk alle kan forstå når dere snakker om de viktige sakene, var hans råd.

Møteleder Lone Lunemann Jørgensen, og NTLs forbundsleder Kjersti Barsok, var berømmet Flemmens innlegg. I sin åpningstale brukte Barsok selv store deler til å snakke om det kommende valget i Norge og det som skjer i USA der tusenvis av offentlige ansatte med et pennestrøk har blitt sagt opp eller fått tilbud om sluttpakke.

Kan vi få en Trump i Norge?

– Jeg er sikker på at mange med meg ikke bare er bekymra, men direkte redde for det som skjer nå. Det er fortsatt krig i Europa, situasjonen i Palestina er kritisk, og nå har vi en president i USA som sparker de som jobber i offentlig sektor i et voldsomt tempo, sa hun.

Barsok minnet om at president Trump har varslet mye:

• deportering av innvandrere og bygging av grensemurer

• starter etter alle solemerker en handelskrig som potensielt setter hundretusenvis av folks jobber på spill

• jobber aktivt for å svekke kvinners rettigheter

• rasere offentlig sektor og knuse fagforeninger

– Trump innsetter sine meningsfeller i viktige offentlige jobber, sparker statsansatte, fryser bistand, påvirker forskernes frihet og prøver å svekke redigerte medier. Det den amerikanske presidenten nå gjør er å demontere samfunnsstrukturene i USA, sa hun.  

Ofte blir Barsok i sin rolle som forbundsleder spurt om noe sånt kan skje i Norge.

– Jeg håper ikke det, er mitt svar. Men det er sterke krefter også her hjemme kommer med udokumenterte påstander som får folk til å betvile offentlig sektor, snakker om sløsing og som gladelig setter grupper opp mot hverandre og skaper mistillit, minner hun om.

Barsok sa at NTL vet godt hva som er målet til ytre-høyresiden.

– Det er et samfunn med mindre solidaritet og færre folk som oss, som kjemper for det solidariske, inkluderende samfunnet. Vi må aldri akseptere normalisering av fascisme og rasisme, sa hun.

I tillegg lovte hun at selv om NTL ikke er partipolitisk så vil de være politiske og kjempe imot den økende ulikheten landet opplever nå.

– Skal vi trygge fellesskapet vårt så trenger vi modige politikere på den breie venstresida og vi trenger breie, organiserte folkebevegelser og vi trenger solidariske fellesskap, sa Kjersti Barsok under NTL-konferansen som ble streamet i dag.