MAY BERG

may@lomedia.no

– Jeg vet ikke hvor gær’n du er, sier fotografen utfordrende.

Den vesle, mørkhårede jenta i lys tweedfrakk trosser det litt for trange skjørtet og klatrer opp på kanten av fontenen. På fotografens signal hopper hun, med runde øyne og armer og bein til alle kanter.

En gang. Og deretter noen ganger til. I en blanding av sinnsro og latterkuler.

Såpass til sprell kan en nyslått 1. nestleder i et fagforbund koste på seg, når hun er 35 år og verken frykter eldre autoriteter eller lårhalsbrudd. Ville vi ha blitt veldig overrasket om hun ikke landet på asfalten, men bare steg opp mot den grå januarhimmelen og forsvant for oss over Oslo sentrum? Nei, egentlig ikke.

En spasertur i Kjerstis verden

Vi er på Enerhaugen, en høyde i bydelen Tøyen på Oslos østkant. Bak Kjersti ruver blokka hun bor i, et par steinkast unna Manifest Analyse, hvor hun sitter i fagligpolitisk råd. Ned bakken mot Tøyenparken, og et kvarters spasertur videre ligger NTL-hovedkvarteret i LO Stat-bygget, hvor hun nettopp har inntatt 1. nestlederen sitt kontor.

På andre siden av Youngstorget ligger Folkets Hus, hvor NTL Sentralforvaltningen holder til. I samme nabolag finner vi kontoret til LO i Oslo, hvor Kjersti var nestleder inntil nylig

På skrå over torget ligger musikkpuben Mono, som var hennes andre hjem da hun var nyansatt byråkrat. Herfra er det bare fem minutter til regjeringskvartalet, hvor Kjersti gikk læretida som tillitsvalgt.

Kjersti hadde med seg idehistorie grunnfag, grunnfag og mellomfag i religionshistorie og statsvitenskap da hun begynte i det som den gang het Kommunal- og regionaldepartementet. Det tok litt tid før den lokale NTL-tillitsvalgte spurte om hun var fagorganisert. Kjersti tok en grundig bakgrunnssjekk på NTL da hun ble spurt, og meldte seg inn.

Siden har det bare gått én vei. Og det har gått fort.

Håndball og korsang

– Jeg var typisk en av dem som alltid snakket litt høyt, som spurte mye og mente en hel del, sier Kjersti om sin oppvekst på Kongsberg.

Hun var tillitsvalgt på ungdomsskolen og på videregående skole, hun sang i kor og spilte håndball. Hun tilhørte en vennegjeng som var politisk interessert, men uten noen partipolitisk tilknytning.

Kjersti og søsteren hadde foreldre som var opptatt av samfunnsspørsmål og utfordret døtrene til å ha meninger. EU-debatten forut for folkeavstemningen i 1994 trigget den politiske interessen hos Kjersti og vennene hennes. Kjersti er plassert med begge beina et sted på venstresida i norsk politikk. Hun er ikke medlem av noe politisk parti. En vev av SV og Rødt kanskje, men med innslag av venstresida i Arbeiderpartiet i renningen?

– Jeg pleier å si noe sånt som at jeg er trygt plassert på venstresiden politisk og at fagbevegelsen er mitt parti. Jeg kommenterer ikke hvilke parti jeg stemmer på, sier Kjersti.

Heftig å bli valgt

Åtte-ti år etter at hun meldte seg inn i NTL, og fire år etter at hun ble tillitsvalgt på heltid, sitter Kjersti i landsmøtesalen i november 2014 og har en «ut-av-seg-sjæl-opplevelse» når 164 delegater stemmer henne inn som første nestleder.

Hun har hørt tillitsvalgte gå på talerstolen og snakke varmt for henne. Som Turid Brendberg i NTL Sentralforvaltningen, som kaller Kjersti «ei stjerna» på tillitsvalgthimmelen.

– Jeg er ganske lett å røre, og alt det som ble sagt på talerstolen… Jeg måtte rett og slett ta et skritt tilbake, for ikke å bli helt «snål», sier Kjersti.

Landsmøtet ga forbundet marsjordre om å satse på nyvinningen NTL Ung. Kjersti er glad for det, men vet ennå ikke hvilken rolle hun får når det gjelder NTL Ung eller en annen av hjertesakene hennes, miljø.

– Vi er ikke ferdig snakka om ansvarsfordelingen i forbundet, sier hun.

Tror på suksess

– Rekruttering av unge i utdanningsgruppene har vært tema en stund. Hvorfor skal dere lykkes nå?

– Det er all grunn til å tro at vi skal lykkes. Vi har gjort et grundig forarbeid, store deler av organisasjonen har diskutert dette igjennom og landsmøtet var veldig, veldig tydelig. Det er en forventning og en vilje til å satse og til å bruke ressurser som vi ikke har sett tidligere. Nå må vi bare ha litt tålmodighet med å få på plass en del retningslinjer.

Kjersti er klar for å delta i agitasjonen, og står gjerne på stand på universiteter og høyskoler for å rekruttere medlemmer til NTL.

Hun mener at sentrale tillitsvalgte må ut og snakke med vanlige medlemmer og lokale tillitsvalgte.

– Jeg blir i hvert fall en dårligere tillitsvalgt om jeg ikke også er ute blant folk. Skal vi ha en oversikt over hva som skjer i offentlig sektor, så må vi møte folk på arbeidsplassen. Vi vet at vi har et prinsipp- og handlingsprogram som er knallgodt, men det er relativt overordna. Vi må synliggjøre det og gjøre det relevant for medlemmenes arbeidshverdag, sier Kjersti.

Hun snakker selv, på innpust og utpust, det relativt utilgjengelige språket til byråkrater, politikere og tillitsvalgte. Men når samtalen dreier inn på et mindre offisielt spor, dukker en annen Kjersti opp. Den lattermilde jenta med den kjappe replikken.

Kjersti sier hun har behov for kontraster i tilværelsen.

– Jeg har en vennegjeng hvor mange gjør helt andre ting enn meg, folk som er vokst opp i en verden ganske annerledes enn min. Jeg trenger diskusjoner og analyse, og jeg er glad i folk, men det betyr ikke at jeg vil være sammen med dem hele tida. Jeg trives utmerket i mitt eget selskap, og jeg trives med roen og stillheten i skogen i Østmarka eller på fjellet.

Litt for rund fagbevegelse

Det hagler med lovord når man forhører seg om Kjersti i tillitsvalgtkretser. Flink med folk, velutviklede sosiale antenner, omtenksom, morsom, meningssterk, men samtidig lydhør for innspill, kunnskapsrik og engasjert. Og smart så det holder.

Bjørn Halvorsen, leder i NTL Sentralforvaltningen gjennom mange år, ble tidlig tipset om Kjerstis talent.

– Hun er kjapp i hodet og på tastaturet og tar oppgaver på strak arm. Hun var ikke redd for å si meg imot, sier hennes gamle sjef.

– Jeg er spent på hvor det fortsetter for Kjersti, sier Alexander Kvedalen, sekretær i LO Oslo, hvor Kjersti var nestleder. Han legger ikke skjul på at hun ville vært en soleklar kandidat til å overta etter Roy Pedersen som leder i LO Oslo, om hun hadde ønsket å gå den veien.

– Hadde det vært et alternativ, om valget på landsmøtet ikke hadde gått din vei?

– Jeg har ingen karriereplan. Jeg tror ikke man kan gjøre en god jobb i noe verv om man alltid er i transit. Jeg er veldig glad for at jeg fikk være nestleder i LO Oslo. Det lærte jeg absolutt mye av, sier Kjersti.

Kjersti sier at arbeidet i LO Oslo har gitt henne et videre perspektiv på fagbevegelsen, og en større forståelse for hvordan fagforeningene i privat sektor jobber.

– Vi er litt for runde noen ganger i NTL. Jeg tror at vi enkelte ganger kunne tjene på å bruke litt bredere pensel, og agitere mer enn vi gjør, sier Kjersti, som tror at arbeidet i LO Oslo har bidratt til å slipe ned byråkraten i henne.

Kjersti er en alliansebygger

Det viste hun i arbeidet med Klimavalg2013 og etableringen av Klimavalgalliansen i 2014, der hun hadde en viktig rolle i å få kirken, miljøbevegelsen og fagbevegelsen til å spille på lag.

– Det er noe av det morsomste jeg har gjort de senere årene. Jeg er helt bevisst på å tenke utradisjonelt når det gjelder alliansebygging. Der tror jeg fagbevegelsen har mye ugjort, sier Kjersti.

– Er du ikke litt ung til å være nestleder?

– Jeg er ikke så veldig opptatt av alder. Det bor en veldig gammel dame inni her, smiler hun.

Kjersti kjenner på følelsen av å være valgt av mange, og sier at det gir en følelse av alvor.

– Jeg er valgt for de neste fire årene, og jeg skal gjøre mitt beste. Ingen vet hva framtida bringer. Jeg tar jobben min veldig alvorlig, men jeg mener også at det er viktig å le veldig mye. Det mener jeg oppriktig.

Les mer: Møt flere av