Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Det er veldig godt å være tilbake igjen, sa Madeleine Norstad og kollegene hennes i september.

Da var det ti år siden jobbene deres på Gardermoen flystasjon var blitt lagt ut på anbud.

Arbeidsminister Tonje Brenna kom på besøk for å markere sammen med dem at stillingene var tilbakeført til Forsvarsbygg. 

Siden desember 2023 er alle de rundt 400 stillingene knyttet til rengjøring av Forsvarets lokaler og fartøyer gradvis blitt ført tilbake til staten, i tråd med det Arbeiderpartiet tidligere har lovet.

Men slik ønsker ikke Venstre å ha det.

I sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2025, foreslår partiet å overlate renholdet til private aktører på nytt. Begrunnelsen FriFagbevegelse får fra partiets stortingsgruppe, er slik:

«Forsvarets primæroppgave er å sørge for forsvarsevnen vår.»

Dessuten mener partiet at regjeringens politikk med å ta renholdet tilbake i egen regi, har gitt økte kostnader på rundt 100 millioner kroner i året.

I tillegg til å styrke forsvarsevnen, mener Venstre at dette er penger som kan brukes på å støtte Ukrainas frihetskamp.

– Unødvendig og kritikkverdig

Mange av renholderne er organisert i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Forbundsleder Kjersti Barsok liker forslaget dårlig.

Det samme gjør Aps stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes.

– Det er skivebom å sette styrket forsvarsevne og Ukrainas frihetskamp opp mot anstendige arbeidsforhold for renholdere. Med dette forslaget signaliserer Venstre tydelig at de går inn for å skrote en trygg og forutsigbar arbeidssituasjon for renholderne i Forsvaret, sier de to i en felles uttalelse.

De påpeker at det har vært viktig både for forbundet og regjeringen at renholderne får tilbake ansettelsesforholdet i Forsvarsbygg.

– At Venstre nå sprer usikkerhet blant renholderne, som endelig er forsvarsansatte med statlige lønns- og arbeidsvilkår igjen, er helt unødvendig og kritikkverdig, mener Barsok og Sundnes.

Nestleder i NTL Forsvar Romerike, Berit Johnsen, har tidligere fortalt at etter privatiseringen for nesten ti år siden, ble arbeidsplassen preget av gjennomtrekk og høyt sykefravær.

– Det har krevd tid og ressurser at vi har måttet sikkerhetsklarere og lære opp så mange nye. Og så har arbeidsbelastningen vært så stor at det har vært oppimot 24 prosent sykefravær til tider, sier Johnsen. 

Konsekvenser for de ansatte?

FriFagbevegelse har spurt Venstre hva de tenker om konsekvensene for renholderne som de mener skal skifte arbeidsgiver nok en gang.

Dette er svaret fra stortingsgruppen:

– Det skal være godt og trygt å være ansatt i Norge, enten du jobber som renholder i offentlig eller privat sektor.

Da renholderne i 2014 fikk beskjed om at de skulle ut av staten og inn i det private, sto mange mellom 55 og 60 år i fare for å miste sin opptjente AFP. Det ble flere runder i retten, der noen vant og noen tapte. 

Om mulige utfordringer med pensjonsopptjening og anledningen til å gå av med AFP, svarer Venstre at partiet er opptatt av gode og likeverdige pensjons- og lønnsordninger for ansatte – uansett om man er ansatt i offentlig eller i privat sektor.

– Dersom man mener det er utfordringer med å overføre pensjonsrettigheter når man skifter arbeidsgiver, er det en viktig sak å ta tak i uansett hvor du jobber. Fordi det er viktig for alle ansatte som ikke har samme arbeidsgiver gjennom et helt yrkesliv. 

NTL-leder Kjersti Barsok og stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes er ikke særlig imponert:

– Venstre sitt forslag er ikke fornuftig, verken med tanke på økonomi, beredskap eller arbeidsmiljø. Solberg-regjeringens konkurranseutsetting førte til lang tid med dårlige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og dårligere renholdstjenester i Forsvaret.