Nina Hanssen (Aktuell)

Den røde sløyfen mange bærer i dag symboliserer solidaritet med verdens hivpositive og aidssyke.

Det er 30 år siden ordet aids ble bruk for første gang, og rundt fem millioner mennesker lever i dag et tilnærmet normalt liv takket være behandling. Men fortsatt blir positive mennesker diskriminert. Også i Norge.

Paradoksalt er det i dag mer skam og stigma knyttet til å få hiv enn i epidemiens tidlige år. Det er også færre åpne hivpositive nå enn det var for ti-femten år siden.

I anonyme intervjuer forteller hivpositive at de ikke ønsker å stå frem på arbeidsplassen i frykt for å bli diskriminert eller stigmatisert.

Det er nesten som hiv har forsvunnet fra offentligheten, og kunnskapsnivået er gått ned hos folk.

FNs aids-program forteller på sin kampanjeside på aidsdagen at organisasjonen vil ha null nye hiv-infeksjoner, null diskriminering og null aids-relaterte dødsfall.

Hivpositive kvinner i Norge sliter mye med skamfølelse. Stillheten er overdøvende og provoserende, skriver dagladet-journalist Trude Ringheim i sin nye bok «Elsk meg som jeg er” som blir lansert i dag.

I boken har den engasjerte journalisten intervjuet sju kvinner samt et heteroseksuelt par som lever med hiv i Norge. Dette er tøffe historier fra virkeligheten. Mange forteller de føler seg ensomme og prøver desperat å lære seg og leve med diagnosen.

Her burde myndighetene og arbeidsgivere samarbeide tettere med HivNorge for å legge forholdene bedre til rette for å beskytte de hivpositives rettigheter.

Blant annet burde myndighetene for lengst tatt et oppgjør med straffelovens paragraf 155 som kriminaliserer hivsmittede.

Paragrafen er, til tross for endringene som er kommet, ikke egnet til å skape større åpenhet rundt temaet hiv eller at folk forteller om sin status til sine seksualpartnere. Tvert imot bidrar den kanskje til mer hivsmitte fordi folk ikke tør være åpne.

LOs tillitsvalgte bør absolutt ta tak i dette. Jeg vet at LOs internasjonale avdeling har informasjonskampanjer på arbeidsplasser i Afrika, men kanskje burde de også ta en runde på norske arbeidsplasser?

En holdningskampanje om blant annet hvordan vi kan bistå en kollega som er hivpositiv?

Vi i Norge kan også gjøre mye mer for å slå tilbake en verdensomspennende epidemi som har forårsaket ufattelig mye lidelse, skam og død gjennom 30 år. I en situasjon hvor europeisk og amerikansk økonomi skjelver, hviler det et spesielt ansvar på Norge.

FNs aids-program har beregnet at vi må mer enn doble beløpet vi i dag bruker i kampen mot hiv for å nå målet om 15 millioner på behandling i 2015. Om dette målet blir nådd, kan vi se begynnelsen på slutten av aidsepoken.

Antall nysmittede er blitt redusert med nesten 21 prosent det siste tiåret. Hivepidemien kan dø ut dersom tilstrekkelig mange får behandling i lang nok tid. Foruten å redde menneskeliv, vil spredningen av hivviruset kunne bremses opp såpass effektivt at vi kan slå tilbake epidemien en gang for alle. Dette vil være første skritt mot nullvisjonen.

Vil Norge fortsatt være et foregangsland i kampen mot hiv internasjonalt, så bør flere statsråder snart komme på banen. I tider der bevilgningene går ned, bør vi i Norge opprettholde og øke våre. Vi må ikke nedprioriterer hiv-kampen på grunn av klimakrisa og finanskrisa.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen mener det er uakseptabelt hvis vi nå skulle nedprioritere.

Hun har rett. Det er uakseptabelt hvis vi skal nedprioritere dette når vi nå i verden ser begynnelsen på slutten av aids. Finansiering av hivbehandling bør ses på som langtidsinvestering og ikke løpende utgifter.