– Lojalitet til denne frontfagsrammen er ikke bare nødvendig for den økonomiske bærekraften til både privat og offentlig sektor, men det er også viktig for å vise solidaritet med de som nå er permitterte og arbeidsledige og som har andre og mer alvorlige bekymringer enn om det blir reallønnsvekst i år, mener Spekter-dirktør Anne-Kari Bratten.
Ole Palmstrøm
– Årets oppgjør blir den norske lønnsmodellens stresstest, mener Spekter-leder
Lønnsoppgjøret må gjennomføres på en ytterst ansvarlig måte. Siden forventet prisvekst er svært lav, kan de ansattes kjøpekraft opprettholdes uten lønnstillegg, mener Spekter-direktør Anne-Kari Bratten.
per.flakstad@fagbladet.no
I rekken av arbeidsgiverorganisasjoner som advarer mot for høye lønnstillegg, kommer nå Spekter som er arbeidsgiverorganisasjonen for blant andre sykehusene, deler av bussbransjen og tidligere statlige institusjoner.
I et nyhetsbrev skriver administrerende direktør Anne-Kari Bratten at høstens utsatte tariffoppgjør blir en «stresstest på den norske lønnsmodellen».
– Forhandlingene dreier seg om evne til å vise ansvar for norske bedrifter og norske arbeidsplasser for år fremover, skriver direktøren.
Samleside: Vi følger lønnsoppgjøret - her får du de siste nyhetene
Opprettholder kjøpekraft uten tillegg
Ifølge Bratten blir det svært viktig at den økonomiske rammen som blir avtalt mellom partene i den konkurranseutsatte delen av næringslivet ikke blir utfordret i de påfølgende oppgjørene.
– Lojalitet til denne frontfagsrammen (se faktaramme) er ikke bare nødvendig for den økonomiske bærekraften til både privat og offentlig sektor, men det er også viktig for å vise solidaritet med de som nå er permitterte og arbeidsledige, og som har andre og mer alvorlige bekymringer enn om det blir reallønnsvekst i år, skriver hun.
I juni i år anslo det partssammensatte Tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) at prisveksten i år blir 1,2 prosent.
– Bare med det såkalte overhenget fra i fjor (se faktaramme), vil norske arbeidstakere derfor i gjennomsnitt opprettholde kjøpekraften, skriver hun videre.
– Selv om enkelte forhold nå ser bedre ut enn i mars, med betydelig mindre smitte og ca. halvparten av de permitterte tilbake i arbeid, er fortsatt utsiktene for norsk økonomi de neste to årene svært negative. Det er ikke bare de direkte følgene av nedstengning og smittevernstiltak som treffer oss, men også effekten av betydelig lavere oljepris, sviktende etterspørsel i verdenshandelen og stengte landegrenser, mener Spekter-direktør Anne-Kari Bratten.
Får motstand
En av forhandlingsmotstanderne hennes i sykehusoppgjøret blir Norsk Sykepleierforbund. Der får direktøren tøff motstand. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har allerede raslet med streikesablene. Hun forventer belønning for innsatsen under koronapandemien.
– Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sa forbundsleder tidligere i år til NRK.
Fellesforbundets leder Jørn Eggum har sagt at sykepleierne ikke bør få mer enn andre ved dette lønnsoppgjøret.
– Jeg registrerer at sykepleierne er ute og vil ha langt ut over det frontfaget setter som ramme. Det får de ikke. Frontfagsmodellen tjener alle godt over tid. Jeg forstår sykepleierne som står på natt og dag, men skal man drive med inntektsutjevning må man ivareta de som sitter nederst ved bordet, sa han til Klassekampen og signaliserte at det er andre grupper som renholdere, butikkansatte og ansatte i hotell- og restaurantbransjen, som vil bli prioritert.
Samtidig har han sagt at han ikke ser noen grunn til å justere på lønnskravene som ble lagt fram før koronakrisen rammet Norge i vår.
Mette Nord vil ha lønnsvekst for sine medlemmer
Tross lavere prisvekst enn forventet, og mørke økonomiske skyer i horisonten, forventer Fagforbund-leder Mette Nord at hennes medlemmer skal oppleve lønnsvekst.
Fagforbundets leder peker på fire punkter som blir sentrale krav under årets lønnsoppgjør:
• Våre medlemmer skal få mer i lønn, ikke mindre.
• De som kjemper for særinteressene skal ikke få gjennomslag. Nå gjelder det å stå sammen.
• De som har stått på i koronakrisa skal ikke straffes ved at de må løpe enda raskere eller risikere å miste jobben. Kommuneøkonomien må sikres.
• Vi må stå sammen for å bekjempe arbeidsløsheten. Lønnsoppgjøret skal bidra til at flere får jobb – ikke færre. For å dempe konsekvensene av koronakrisa, må folks kjøpekraft opprettholdes.
NHO sier nei til lønnstillegg og økte minstelønnssatser
NHO vil ikke gi noe lønnstillegg under forhandlingene i år. De avviser også økninger i minstelønnssatsene. Men NHO er også innstilt på å gjøre alt de kan for å unngå konflikt, ifølge administrerende direktør Ole Erik Almlid.
Overheng:
Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.
Frontfagsmodellen:
Under tariffoppgjørene får noen fag forhandle først. Dette er fagene i den konkurranseutsatte industrien som forhandles mellom Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO. Resultatet i disse forhandlingene er såkalt normgivende for oppgjørene som skal forhandles etterpå. Det vil si at disse oppgjørene, blant annet i offentlig sektor, må holde seg innenfor den økonomiske rammen som partene er enige om i frontfagene. Tanken bak er at hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape mot utenlandsk konkurranse og arbeidsplasser kan gå tapt.
Overheng:
Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.
Frontfagsmodellen:
Under tariffoppgjørene får noen fag forhandle først. Dette er fagene i den konkurranseutsatte industrien som forhandles mellom Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO. Resultatet i disse forhandlingene er såkalt normgivende for oppgjørene som skal forhandles etterpå. Det vil si at disse oppgjørene, blant annet i offentlig sektor, må holde seg innenfor den økonomiske rammen som partene er enige om i frontfagene. Tanken bak er at hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape mot utenlandsk konkurranse og arbeidsplasser kan gå tapt.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Alf Ragnar Olsen