JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Einar Haakaas har jobbet som journalist og forfatter med tema arbeidslivskriminalitet i flere år. I den siste boka møter han flere av ofrene, deriblant litauiske Ramunas Gudas.

Einar Haakaas har jobbet som journalist og forfatter med tema arbeidslivskriminalitet i flere år. I den siste boka møter han flere av ofrene, deriblant litauiske Ramunas Gudas.

Knut Viggen

– En grenseløs kynisme blant norske arbeidsgivere

Forfatter Einar Haakaas mener Ramunas Gudas-saken fra 2013 er et lysende eksempel på at det norske samfunnet ikke greier å beskytte ofrene for arbeidslivskriminalitet.



23.09.2022
16:30
26.09.2022 14:46

knut.viggen@lomedia.no

Den prisbelønte tidligere gravejournalisten har de siste årene skrevet flere bøker om skyggesidene i det norske arbeidslivet. Denne gangen kommer han med en bok der det først og fremst er ofrene for arbeidslivskriminaliteten som får oppmerksomhet.

Og sentralt i boken "Moderne slaveri i Norge - arbeidslivets skyggeside" - står saken om den unge litaueren Ramunas Gudas, som ble livstruende skadd på en byggeplass i Kirkeveien i Bærum i juli 2013.

Nå har han intervjuet Ramunas og flere andre av ofrene for kriminalitet i det norske arbeidslivet. Flere av dem han oppsøkte er aktuelle i saker han har skrevet om tidligere, som journalist, eller som forfatter.

Men Ramunas Gudas var ett nytt bekjentskap.

Ramunas Gudas utenfor inngangsdøra på Sunnaas sykehus i forbindelse med en undersøkelse der i september 2017, fire år etter at han ble livstruende skadet i heisulykken i Bærum.

Ramunas Gudas utenfor inngangsdøra på Sunnaas sykehus i forbindelse med en undersøkelse der i september 2017, fire år etter at han ble livstruende skadet i heisulykken i Bærum.

Leif Martin Kirknes

– Jeg gikk gjennom saken punkt for punkt og kronologisk og så hva som ble gjort i hver eneste sak politimessig. Jeg satt med politidokumentene, delvis i alle fall, rapportene og intervjuene, forteller Haakaas, når Nettverk møter ham.

I Ramunas-saken gikk det også lang tid før noen i det hele tatt spurte ham om hva som skjedde da han ble utsatt for ulykken.

– Og det synes jeg er interessant, fordi vi i Norge har lett for å tro at det er vi nordmenn som er best, vi har de beste systemene, men i dette tilfellet var det det litauiske arbeidstilsynet som løste saken, ved at de faktisk fikk offeret i tale, forteller Haakaas.

Delvis arbeidsufør, fikk erstatning

Heismontørenes Fagforening engasjerte seg tidlig i saken og fulgte opp både med pengestøtte og flere markeringer til støtte for Ramunas. Sentralt i dette arbeidet sto Rune Larsen. Einar Haakas mener at uten heismontørenes innsats hadde det neppe blitt det som må betegnes som en relativt godt resultat for Ramunas Gudas til slutt. Men det tok flere år. Politiet henla saken tre ganger før riksadvokaten krevde ny etterforskning.

I mai 2020 ga Riksadvokaten Ramunas' sjef i selskapet Norena Services, Vyandas Piaulokas, påtaleunnlatelse med en måneds ankefrist. Den ble aldri bestridt, og dermed godtok Piaulokas avgjørelsen som innebærer at det er begått en kriminell handling men tiltalen ble droppet fordi det hadde gått så lang tid.

Totalt har Ramunas mottatt tre millioner kroner i erstatning etter ulykken, men i dag er Ramunas delvis arbeidsufør og kan bare utføre lettere jobber. Han bor i dag utenfor småbyen Plunge i Litauen med kone og to barn, en datter på seks og en sønn på rundt ett år. Han kan passe barna, men kan ikke lenger bære datteren på seks.

– Det er håpløst å nå den eldste igjen når hun farer av gårde på sykkel og sparkesykkel, men vi sitter og tegner sammen, forteller Ramunas i intervjuet Haakaas gjorde med ham til boken.

Kritisk til Politi og Arbeidstilsyn

Haakaas er svært kritisk til både Arbeidstilsynets og politiets arbeid i saken.

– Det norske arbeidstilsynet mente at det ikke var nødvendig å snakke med offeret. De snakket bare med bedriften og konkluderte med at denne saken ikke bør politianmeldes. I et brev som for sikkerhets skyld ble holdt unna offentligheten. Det viser med all tydelighet at de har driti på draget, men det er jo sånn Arbeidstilsynet fungerer, hevder forfatteren.

Han har brukt Ramunas-saken fordi han mener den belyser godt hvorfor og hvordan Arbeidstilsynet kommer til kort.

– Vi har et arbeidstilsyn som stort sett ikke anmelder saker og de få sakene de til slutt anmelder går politiet over med harralabb, rett og slett, mener Einar Haakaas.

– Vi har et arbeidstilsyn som stort sett ikke anmelder saker og de få sakene de til slutt anmelder går politiet over med harralabb, rett og slett, mener Einar Haakaas.

Knut Viggen

– Istedet for å gå inn i saken blir de en papirmølle som bare skriver brev og tar for god fisk den forklaringen som arbeidsgiveren gir. Og på den andre siden har vi politiet som gjennomfører tre etterforskninger som blir henlagt, det er jo helt utrolig, slik at Riksadvokaten etter press må bryte inn og be oslopolitiet om å etterforske denne saken på nytt. Og så ender det med en påtaleunnlatelse, fordi det har gått for lang tid,forklarer Haakaas.

– Ikke enestående

Han kaller Ramunas-saken en gigantisk skandale, men at denne saken ikke er enestående.

– Det vi har hatt etterpå viser forsåvidt akkurat det samme, at vi har et arbeidstilsyn som stort sett ikke anmelder saker og de få sakene de til slutt anmelder går politiet over med harralabb, rett og slett, mener Haakaas.

Han viser til at det tok godt over 20 år etter at vi fikk arbeidsmiljøloven i 1977 før vi fikk den første betingede dommen og det gikk enda noen år før det kom en ubetinget dom.

– I mellomtida har du hatt en haug med dødsulykker som ikke har blitt etterforska og hvor ingen er stilt til ansvar. De siste åra har strafferamma for brudd på Arbeidsmiljøloven økt, men ironisk nok har ikke det ført til at flere saker er blitt etterforska, eller at dommene er blitt lengre. Et unntak er vel Veireno-saken, men der var det jo hundrevis av brudd på arbeidsmiljøloven, forklarer forfatteren.

Ville snakke med ofrene

Utghangspunktet for Haakaas siste bok var at han skrev boken Svartmaling – kriminelle nettverk i Norge - om malerbransjen - for fem år sia, i 2017. Og da hadde han jobbet med dette temaet i bortimot 10 år.

– Det jeg sleit med den gangen var jo å få tak i ofrene, å få ofrene i tale. For det var totalt taushet i disse miljøene. Enten av frykt for represalier, eller for å miste den jobben de hadde til dårlig betaling. Det var derfor jeg bestemte meg for å skrive boka, for å fortelle ofrenes historie, ut i fra deres synsvinkel, sier Haakaas.

Han mener hverken arbeidstilsyn, politi eller A-krimsentrene fungerer fordi politiet ikke får være med ut og kontrollere, men må sitte inne og etterforske sakene i etterkant.

– Det er jo helt tragisk. Og det som skjer med disse kontrollene er jo ikke at de tar bakmenn eller røsker opp i noen organisasjon eller nettverk, nei, de konsentrere seg om utenlandssaker, det vil si at det tar tak i ofrene og de som ikke har arbeidstillatelse og så sendes de ut. Og da er det jo i praksis ofrene for arbeidslivskriminaliteten det går ut over, nok en gang, og ikke bakmennene.

– De tar ofrene og ikke bakmennne?

– Nei, og det gjøres selvfølgelig for å tilfredsstille new public management. De får gode tall, sånn at det ser ut som om de har gjort en god jobb. I realiteten har de ikke gjort det. Og dette skjer jo åpenlyst, sier Haakaas.

Han mener også at det er overdrevet at alt ulovlig er internasjonalt. Tvert i mot, i mange tilfeller er det store norske bedrifter som henter underleverandører, som også er norske og så finnes mange av disse utnyttede arbeiderne i bånn.

Vi har alle ansvar

– Det andre om for så vidt sjokkerte meg var å se hvor tett vi som forbrukere er knyttet til utnyttelsen av sårbare ofre. For å si det sånn, får du varer tilsendt gratis hjem til deg på døra, så er sjansen stor for at du får en person som blir grovt utnytta og at hele virksomheten blir organisert av kriminelle. Helt ufrivillig blir vi som forbrukere del av en kjede, basert på slavelignende arbeidsforhold. Og dette er litt sånn tosidig, fordi vi burde i alle fall vite hva som foregår når vi kjøper billig bilvask eller får vaska huset litt for billig og det kommer varer frakta gratis hjem til deg, mener Einar Haakaas.

– Vi reagerer på at arbeidere blir grovt utnytta for eksempel i Qatar i forbindelse med forberedelsene til fotball-VM. Men det vi ser rundt oss, det fortrenger vi, mener forfatteren.

– Vi reagerer på at arbeidere blir grovt utnytta for eksempel i Qatar i forbindelse med forberedelsene til fotball-VM. Men det vi ser rundt oss, det fortrenger vi, mener forfatteren.

Knut Viggen

Et kjernepunkt for ham er nordmenns selvforståelse.

– Det at vi ser på oss sjøl som så veldig rene og ranke. At vi er de renhårige i verden og hjelper resten av verden og reagerer på slavearbeid andre steder. Vi reagerer på at arbeidere blir grovt utnytta for eksempel i Qatar i forbindelse med forberedelsene til fotball-VM. Men det vi ser rundt oss, det fortrenger vi, mener forfatteren.

Stor kynisme

Han viser til eksempler fra da han reiste rundt i Nord-Norge og snakket med folk der om forholdene i fiskeforedlingsindustrien.

– Alle visste jo hvordan folk ble behandla på disse fiskebrukene, hvordan de betalte skyhøy husleie. Noen tjente jo også på det i bygda. De ville ikke snakke om det, det var rett og slett en sånn taushet. De ville ikke "provosere nessekongene", som sto bak en av de få arbeidsplassene i bygda. Men samtidig så var det jo få nordmenn som jobbet på disse stedene. Alt dette synes jeg var ganske sjokkerende å se at foregikk rett foran nesa på oss og som de nektet å gjøre noe med.

– Den andre tingen som overraska meg var hvilken grenseløs kynisme du finner hos norske arbeidsgivere, enkelte i alle fall. Jeg skriver om en undersøkelse blant hotellsjefer og formenn i fiskeindustrien om holdningene deres til arbeiderne og da var det en hotellsjef som sa at arbeiderne fra Øst-Europa " De jobber 14 timer i strekk, de trenger ikke å smile eller tenke, de er som hester, ikke sant?".

Einar Haakas ble overrasket over hvilken  grenseløs kynisme han fant hos norske arbeidsgivere, enkelte i alle fall.

Einar Haakas ble overrasket over hvilken grenseløs kynisme han fant hos norske arbeidsgivere, enkelte i alle fall.

Knut Viggen

– I den samme undersøkelsen kom det også fram at de bytta ut arbeidsstokken hvert tredje eller fjerde år, for da var de redde for at disse arbeiderne skulle bli for husvarme, eller det vi kaller andre kaller velintegrerte arbeidere.

Haakaas mener situasjonen for utenlandske arbeidere ble enda dårligere under pandemien.

– Det vi ser i denne strukturen er at arbeiderne blir rekuttert gjennom et vikarbyrå, som gjerne kaller seg underentreprenør, det er en måte å unngå vikarer og påseplikt. Disse mellommennene, eller arbeiderne må ofte betale for å få jobb, for å komme inn i Norge måtte du være sikret jobb og ha en adresse under pandemien. Og det fulgte ofte med en bolig der prisen var skyhøy, sier Haakaas.

Vil få folk til å tenke

Einar Haakaas er full av godord om innsatsen til Heismontørenes Fagforening i Ramunas-saken. Deres innsats og ståpåvilje gjennom flere år blir da også behørig omtalt i boken. Men han gir både ros og ris til fagbevegelsen, som han mener spiller en viktig rolle i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

– Jeg ønsker å røske opp i hodet til folk og få folk til å tenke. Og få folk til å bry seg, ikke minst. Jeg liker jo også å provosere det norske selvbildet som de til enhver tid gode og snille menneskene. Men jeg tror fagbevegelsen må prøve å fornye seg littegrann og tenke i litt andre baner enn å være som i dag - i en forsvarsposisjon, mener Haakaas.

Han viser til at fagbevegelsen tidligere har stått bak store reformer i arbeidslivet.

– Arbeidsmiljøloven var jo en sånn reform, pensjonsreformer, det ene med det andre, sikre arbeidernes rettigheter på alle mulige plan. Men nå har de kommet i en posisjon der man liksom må forsvare disse rettighetene, sier Haakaas.

– Jeg tror nok man har godt av å tenke litt mer offensivt, og komme med innspill til samfunnsutviklingen der man tenker litt nytt. Der står fagbevegelsen i fare for å bli overkjørt av den økonomiske liberalismen.

– Jeg etterlyser egentlig litt nytenkning, avslutter Haakaas.

Dette er Ramunas-saken

• 22. juli 2013 ble 21 år gamle Ramunas Gudas fra Litauen livstruende skadd på en byggeplass i Kirkeveien i Bærum.

Han hadde jobbet i Norge kun en ukes tid da ulykken skjedde.

• Etterpå lå han på Ullevål sykehus med hodeskader. Det var brudd i fire ryggvirvler, og han fikk revet av et muskelfeste i det ene beinet. I tillegg hadde han indre skader etter å ha blitt slengt fem etasjer opp i høy fart.

På Ullevål sykehus ble Ramunas operert, og fikk lagt inn titan i ryggsøylen. Han fikk forbud mot å løfte mer enn seks kilo resten av livet. Arbeidsgiveren sørget for at han ble sendt ut av landet så raskt som mulig, og for at Ramunas skrev under på at han skulle betale hjemreisen selv.

• Asker og Bærums Budstikka dro våren 2014 til den litauiske landsbygda der Ramunas fortalte at han var erklært 70 prosent ufør etter ulykken. Det kom også frem at Ramunas hadde to kontrakter. En offisiell som viste en timelønn på 163 kroner. Og en som viste at den reelle lønnen var 19 kroner per time.

• Arbeidsgiver, Norena Services, hadde aldri forsikret Ramunas. Først i 2018, fem år etter ulykken, fikk Ramunas erstatning fra NAV på 460 000 kroner. Mot slutten av 2018 kom den største gledesnyheten: 2,4 millioner kroner i erstatning fra Yrkesskadeforsikringsforeningen.

• Spørsmålet om Ramunas ble satt til å rive heisen av sine oppdragsgivere eller om han begynte med det av eget initiativ, har hele tiden vært sentralt i saken. Hans oppdragsgivere har hevdet at dette var noe han ikke hadde fått beskjed om å gjøre, men fant på selv.

• Heismontørenes Fagforening engasjerte seg tidlig i saken og fulgte opp både med pengestøtte og markeringer til støtte for Ramunas.

Einar Haakaas

• Født 1954 (68 år)

• Pensjonert journalist og forfatter

• Jobbet i blant annet Østlandets Blad, Aftenposten og Dagbladet

• Fikk i 2007 sammen med Kjetil Sæter Skup-diplom for avsløringer av drosjesvindelen i Oslo.

• Samme år ble arbeidet belønnet med Schibsted Awards gravepris.

• Fikk i 2014 varslerprisen Stockmanns Hammer, sammen med Siri Gedde-Dahl for Aftenpostens reportasjeserie "Grå økonomi"

• Bokutgivelser: "Svartmaling" (2017). "Advarsel - svenske tilstander i Norge (2018) og "Østlkantfolk" (2020) - i samarbeid med Jan Bøhler. "Moderne slaveri i Norge - arbeidslivets skyggeside" (2022)

23.09.2022
16:30
26.09.2022 14:46

Dette er Ramunas-saken

• 22. juli 2013 ble 21 år gamle Ramunas Gudas fra Litauen livstruende skadd på en byggeplass i Kirkeveien i Bærum.

Han hadde jobbet i Norge kun en ukes tid da ulykken skjedde.

• Etterpå lå han på Ullevål sykehus med hodeskader. Det var brudd i fire ryggvirvler, og han fikk revet av et muskelfeste i det ene beinet. I tillegg hadde han indre skader etter å ha blitt slengt fem etasjer opp i høy fart.

På Ullevål sykehus ble Ramunas operert, og fikk lagt inn titan i ryggsøylen. Han fikk forbud mot å løfte mer enn seks kilo resten av livet. Arbeidsgiveren sørget for at han ble sendt ut av landet så raskt som mulig, og for at Ramunas skrev under på at han skulle betale hjemreisen selv.

• Asker og Bærums Budstikka dro våren 2014 til den litauiske landsbygda der Ramunas fortalte at han var erklært 70 prosent ufør etter ulykken. Det kom også frem at Ramunas hadde to kontrakter. En offisiell som viste en timelønn på 163 kroner. Og en som viste at den reelle lønnen var 19 kroner per time.

• Arbeidsgiver, Norena Services, hadde aldri forsikret Ramunas. Først i 2018, fem år etter ulykken, fikk Ramunas erstatning fra NAV på 460 000 kroner. Mot slutten av 2018 kom den største gledesnyheten: 2,4 millioner kroner i erstatning fra Yrkesskadeforsikringsforeningen.

• Spørsmålet om Ramunas ble satt til å rive heisen av sine oppdragsgivere eller om han begynte med det av eget initiativ, har hele tiden vært sentralt i saken. Hans oppdragsgivere har hevdet at dette var noe han ikke hadde fått beskjed om å gjøre, men fant på selv.

• Heismontørenes Fagforening engasjerte seg tidlig i saken og fulgte opp både med pengestøtte og markeringer til støtte for Ramunas.

Einar Haakaas

• Født 1954 (68 år)

• Pensjonert journalist og forfatter

• Jobbet i blant annet Østlandets Blad, Aftenposten og Dagbladet

• Fikk i 2007 sammen med Kjetil Sæter Skup-diplom for avsløringer av drosjesvindelen i Oslo.

• Samme år ble arbeidet belønnet med Schibsted Awards gravepris.

• Fikk i 2014 varslerprisen Stockmanns Hammer, sammen med Siri Gedde-Dahl for Aftenpostens reportasjeserie "Grå økonomi"

• Bokutgivelser: "Svartmaling" (2017). "Advarsel - svenske tilstander i Norge (2018) og "Østlkantfolk" (2020) - i samarbeid med Jan Bøhler. "Moderne slaveri i Norge - arbeidslivets skyggeside" (2022)




Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Norsk rederi stjal lønna til ukrainske flyktninger

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

Nicklas Lorentzen ble resepsjonist for å kunne jobbe med mennesker.

Nicklas Lorentzen ble resepsjonist for å kunne jobbe med mennesker.

Jonas Fagereng Jacobsen

Nicklas hjelper folk fra hele verden: – En kjempejobb

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Rune Sundmoen var veldig fornøyd da mesteparten av pengene han hadde krav på i yrkesskadeerstatning, endelig sto på konto denne uka.

Rune Sundmoen var veldig fornøyd da mesteparten av pengene han hadde krav på i yrkesskadeerstatning, endelig sto på konto denne uka.

Martin Guttormsen Slørdal

Rune skadet seg på jobb for 13 år siden. Nå er endelig millionerstatningen utbetalt

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Det er dessverre en stund igjen til valget, sier Høyre-leder Erna Solberg om målingen.

– Det er dessverre en stund igjen til valget, sier Høyre-leder Erna Solberg om målingen.

Terje Bendiksby / NTB

Soleklart borgerlig flertall: – Vi skulle gjerne tatt over i morgen

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Leif Martin Kirknes, Brian Cliff Olguin

Fotlenke, dyr strøm og gjeld: Sånn har det gått med Gunn-Anita, Mimoun og Isabelle

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

Juan Guillermo Sepúlveda var aktor i rettssaken mot Pablo Escobar for rundt 30 år siden. Nå forsøker han å skape forsoning i byen som tidligere var dominert av karteller.

Juan Guillermo Sepúlveda var aktor i rettssaken mot Pablo Escobar for rundt 30 år siden. Nå forsøker han å skape forsoning i byen som tidligere var dominert av karteller.

Nina Hanssen

Han fikk Pablo Escobar fengslet: – Jeg var aldri redd

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Kommentar

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Håvard Sæbø

På viddene med Stein Lier-Hansen


Flere saker