Martin Næss Kristiansen

Den uforutsigbare krigen mot Iran, med spredte militære angrep i Midtøsten, pågår midt i det viktigste konsentrerte enkeltområdet for energiforsyning i verden, påpeker professor Ole Gunnar Austvik.

– Det er klart det er bekymringsfullt. Jeg tror alle er bekymret når situasjonen preges av stor usikkerhet, enten det er politisk, militært, energimarkedet eller økonomisk, som jo henger sammen. I tillegg kan konflikten og konsekvensene av den spre seg, uten at vi vet hvor og hvordan.

Uastvik er professor i petroleumsøkonomi og politisk økonomi ved Handelshøgskolen Innlandet.

Han følger med på markedet og økte priser for olje og gass, som følge av at sjøtransportåren Hormuzstredet ennå holdes stengt av Iran.

Stengningen har lagt stort press på internasjonal handel og økonomi. Dét øker risikoen for at høyere utgifter kan ramme norske bedrifter og forbrukere.

Grunnen er at oljeprisen har økt kraftig siden angrepet på Iran startet 28. februar, og gassprisen har økt enda mer.

Linken mellom Norge, Europa og gass

Dyrere olje kan føre til prisøkning på bensin og diesel her hjemme, som også Storebrand-økonom Olav Chen var inne på forrige uke, da han også nevnte mat og flyreiser blant det som vil kunne koste nordmenn mer framover.

Petroleumsøkonomen er imidlertid mer bekymret for hvordan økte gasspriser vil påvirke hvor mye vi nordmenn må betale for strømforbruket vårt fra måned til måned. Det er en problemstilling han mener er underkommunisert.

– Vi kan få en mye større økning i strømprisen enn på drivstoff, med potensielt mange kroners økning i kilowattprisen, sier Austvik og forklarer:

– Strømprisen vår er linket til strømprisen i euromarkedet, som påvirkes direkte av gassprisen. Og gassprisen har gått kraftig opp, med en prosentvis større økning enn i oljeprisen, påpeker han.

Men det er strømpris-forskjeller innad i Norge også, minner professoren om.

– Norge tjener masse på olje- og gasseksport, mens forbrukeren, uten Norgespris, kan måtte betale mer for strømmen.

– Kan i verste fall øke med 4-5 kroner

Nordmenn kan imidlertid måtte forberede seg også på dyrere drivstoff etter hvert, ifølge eksperten.

– I verste fall tenker jeg at vi i teorien kan få en økt pumpepris for bensin og diesel med fire-fem kroner mer for literen etter en del uker, men dette er anslag basert på en veldig usikker situasjon, understreker Austvik.

Sent ettermiddag 6. mars var drivstoffprisene eksempelvis oppe i over 25 kroner enkelte steder på Østlandet, har Dagsavisen observert.

– Lokale konkurranseforhold og flere andre faktorer spiller også inn på pumpeprisen, sier Austvik.

Austvik mener det skal en del til at drivstoffprisene eksploderer, og gjentar at mange faktorer spiller inn i en uforutsigbar situasjon i stadig utvikling.

Han kjører selv dieselbil, men er ikke veldig bekymret for at prisen han betaler for diesel skal skyte i været med særlig fart.

– Vi kan ganske raskt få en oljepris på 90-100 dollar – med begrenset risiko for at pumpeprisene vil gå veldig opp som følge av det. Det er ikke fare for at pumpeprisene øker tilsvarende mye som oljeprisen, mener Austvik.

Mer dramatisk i USA

Derimot kan økningen i drivstoffpriser i USA, som startet krigen sammen med Israel, bli mer dramatisk – med en økning opptil 50 prosent, anslår han. 

Selv om oljeprisen er global og raffinerikostnadene de samme, er virkeligheten en helt annen i forholdet mellom oljepris og pumpepris i USA.

– USA har et mye lavere avgiftsnivå på 20-30 prosent. Der slår økt oljepris mye sterkere inn i prisen folk betaler for å fylle bensin og diesel, som i utgangspunktet er mye lavere enn i Norge på grunn av mye lavere avgifter, forklarer Austvik.

Høye avgifter både i Norge og for mange land i Europa, hvor drivstoffavgiftene ifølge eksperten ligger på rundt 70 prosent i EU-området, gjør at dyrere olje ikke slår like hardt.

– En økning i 20 dollar på oljeprisen kan etter noe tid slå ut i bare noen få kroner i literprisen på bensin- og dieselpumpene. Der er mesteparten av prisen nemlig avgifter, så endringer i oljeprisen slår ikke fullt ut inn i prisen for sluttbruker, poengterer professoren, og avslutter:

– Olje- og gassmarkedene reagerer umiddelbart på rykter og frykt, så markedets forventninger påvirker vel så mye som krig i seg selv. Derfor kan prisene på olje og gass stige veldig fort. Sluttprisen på bensin og diesel øker saktere, og det kan gjerne ta noen uker.