TEKST: LINE SCHEISTØEN

line@lomedia.no

La det ikke være noen tvil; Folkets Hus Landsforbund ønsker å ta vare på Folkets Husene og videreføre det beste i Folkets Hus-kulturen, men forbundssekretær Morten Berntsen forteller om mange utfordringer i årene som kommer.

Også i forbundets ferskeste strategidokument understrekes dette:

"Det er bred enighet om at Folkets Hus Landsforbund og Folkets Hus Fond skal bestå, men også om at dette forutsetter at Landsforbundet videreutvikles og tilpasses dagens og framtidas situasjon. Folkets Hus-bevegelsen har fått redusert betydning. Færre hus er medlemmer i FHL. Vi har kommet til et kritisk punkt hvor det kan stilles spørsmål ved hva slags betydning medlemshusene har for arbeiderbevegelsen."

Alltids et besøk

FHL er en paraplyorganisasjon for husene. Berntsen er forbundets eneste ansatt, med kontorplass i Folkets Hus i Oslo. Ofte er han på reise. Han besøker mange av husene i løpet av et år. Her hjelper han til med det som trengs, om det er juridisk, organisatorisk og/eller økonomisk bistand.

– Den økonomiske bistanden, ved å få lån i Folkets Hus Fond, er kanskje den største fordelen for mange av husene, sier Berntsen.

Store og små

I dag er 105 Folkets Hus og Samfunnshus medlemmer i FHL. Medlemshusene kan deles i tre grupper. De store utgjør omtrent 15 og de mellomstore omtrent 20. De resterende må karakteriseres som små hus.

Det har vært betraktelig mange flere medlemmer tidligere, men i senere tid er flere hus nedlagt eller solgt.

Kravet for tilhørighet i Folkets Hus Landsforbund er at en av arbeiderbevegelsens organisasjoner er med som eier av huset.

FHLs medlemmer i dag har ulike eier- og bruksforhold. I en del hus er arbeiderbevegelsen kun minoritetseier, mens andre steder eier arbeiderpartilaget alene. Også LO-forbund har små og store eierinteresser i noen av Folkets Husene.

Ikke-medlemmer

Det er Folket Hus og Samfunnshus rundt omkring i landet som ikke er medlemmer av FHL, enten fordi at eierskapet ikke tilfredsstiller forbundets vedtekter eller fordi eierne ikke ønsker å være medlem i FHL.

– Noen hus er fra tiden da eierne politisk og ideologisk ikke ønsket noen tilknytning til Arbeiderpartiet og LO. De ønsket ikke innblanding fra Arbeiderpartiet og de ønsket ikke innblanding fra Oslo. Slik er det fortsatt noen steder, forklarer Berntsen.

Viktige ildsjeler

Det er oftest de små husene som sliter, og som er helt avhengige av ildsjeler i lokalmiljøet for å overleve. Berntsen er imponert over den dugnadsinnsatsen som legges ned.

– De fleste små husene drives på dugnad og er avhengig av entusiastiske ildsjeler. Økonomien er vanskelig i mange hus. De lever nær sagt fra hånd til munn. Det gjøres en utrolig bra dugnadsinnsats, og det er ikke mange steder noen har betalt for å gjøre en jobb for Folkets Hus, sier Berntsen.

Liv laga

Selv om dugnadsinnsatsen er størst blant den godt voksne generasjonen, tror Berntsen husene har en framtid også hos oppvoksende generasjoner.

– Ja, absolutt, selv om framtida kanskje er lysest for husene der dugnadsinnsatsen er stor hos små og store. Mange steder er Folkets Hus det eneste tilbudet som er i ei bygd. De små Folkets Husene rundt omkring i landet fungerer som selskapslokaler, og er kanskje det eneste i bygda. Husene leies ut til kulturaktiviteter av alle slag; møter, årsmøter, dåp, bryllup, jubileumsbursdager, juletrefester, teater, og nye nisjer er blant annet barnebursdager og minnestunder, forteller Berntsen.

Partilag og fagbevegelsen søker fortsatt Folkets Husene for møter og årsmøter. Flere steder har de kontorer i Folkets Hus. Noen steder er det fortsatt slik at Folkets Hus er det eneste, eller ett av få tilbud som fagbevegelsen og venstresidas partier kan benytte seg av.

– Men den politiske bevegelsen er vel ikke like utadvendt og aktiv i dag som i den tiden da Folkets Husene ble reist, sier Berntsen.

Tøft utleiemarked

Situasjonen er en annen i dag, enn for over 100 år siden da de første Folkets Husene ble bygd av arbeiderbevegelsen. Den gang var det mangel på lokaler til møter, kontorer og kulturelle og sosiale aktiviteter. I dag er tilbudet mye større. Folkets Husene møter konkurranse av kulturhus, konferansehoteller, ungdomshus, bøndenes hus, bede- og velforeningers hus.

– Medlemshus som ikke kan tilby lokaler som er tilpasset dagens standard, vil ikke overleve, innser FHL. Men for mange hus krever det oppgradering av lokalene, som igjen krever vedlikeholdsplaner, investeringer og finansieringsmuligheter.